Etter flere runder i rettssystemet har Høyesterett slått fast at en ingeniør, og senere stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO), ikke hadde krav på godtgjørelse for en oppfinnelse hun hadde bidratt til som ansatt ved universitetet. Høyesterett begrunner avgjørelsen med at UiO ikke hadde overtatt rettighetene til oppfinnelsen fra ingeniøren.
Saken gjaldt resultater fra ingeniørens arbeid som hadde blitt brukt av et svensk firma i en internasjonal patentsøknad uten at ingeniøren var kjent med det.
Oppfinnelsen ble til som et ledd i et uformelt forskningssamarbeid mellom en av ingeniørens veiledere og en svensk professor. Veilederen hadde bistått det svenske firmaet med patentsøknaden. Ingeniøren var ikke kreditert som medoppfinner i søknaden.
- Saken er nokså spesiell, ettersom det dreier seg om en veileder som har opptrådt kritikkverdig overfor ingeniøren og bidratt til at hennes oppfinnelse ble misbrukt. Det er likevel noe allmenn lærdom vi kan ta med oss fra dommen, og det er at arbeidstakere som mener at de kan har gjort en oppfinnelse melder fra om dette til arbeidsgiver, sier advokat i NITO Tone Bjellaanes (bildet).
Advokatens råd:
- Hvis du tror du har kommet fram til en patenterbar oppfinnelse bør du først sjekke om det står noe i arbeidsavtalen din om hvordan du skal gå fram.
- Hvis det ikke står noe i avtalen, har du likevel plikt etter arbeidstakeroppfinnelsesloven å melde fra om oppfinnelsen og hva den består i. Meldingen skal gis skriftlig.
- Hvis ikke annet er avtalt skal arbeidsgiver melde fra om de vil overta oppfinnelsen innen fire måneder etter at du har meldt fra om oppfinnelsen.
- Husk at du kan ha krav på vederlag for oppfinnelsen.
- Om og hvor mye du har krav på avhenger blant annet av hvor nært knyttet oppfinnelsen din er til dine arbeidsoppgaver, og hvor verdifull oppfinnelsen er.
Det du trenger å vite om patent, opphavsrett og andre immaterielle rettigheter
Mente hun ikke var medoppfinner
I tingretten tapte ingeniøren saken fordi retten mente at arbeidstaker ikke var medoppfinner til den patenterte oppfinnelsen. Lagmannsretten konkluderte motsatt og ga henne rett i at hun hadde bidratt med en selvstendig ide som var en del av det som det var gitt patentbeskyttelse for i flere land.
Lagmannsretten kom likevel til at arbeidstakeren ikke kunne kreve vederlag som medoppfinner, fordi hennes arbeidsgiver ikke hadde overtatt oppfinnelsen før den ble meddelt den svenske professoren og søkt patent på.
For å ha rett til vederlag for arbeidstakeroppfinnelse er det nemlig et vilkår at arbeidsgiver har «ervervet» oppfinnelsen. Bakgrunnen for at oppfinnelsen ikke ble ervervet, var at ingeniøren ikke varslet arbeidsgiver om oppfinnelsen.
Nå har altså Høyesterett sagt seg enig i lagmannsrettens konklusjon.