At det i framtida vil bli for få bioingeniører i Norge er en varslet krise i helsevesenet.
En rapport fra HelseNorge viser at det trengs minst 13.000 helsepersonell med denne kompetansen i 2040.
NITO slår alarm
NITO reagerer på at selv om det er godt kjent at det blir mangel på bioingeniører i framtida, velger departementet likevel å overse dette i den nye Nasjonale helse- og sykehusplanen for perioden 2020 til 2023.
NRK Kveldsnytt 2. februar: NITO slår alarm
- Det er viktig med satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere, men vi er skuffet over at departementet ikke ser på hele bildet.
- De som ikke er nevnt, blir gjerne glemt. Bare å trekke fram noen grupper kan forsterke problemet og øke grunnen til at vi får underdekning. Vi kommer til å få for få bioingeniører, derfor slår vi alarm. Nå må vi få på plass en plan for rekruttering og kompetanseutvikling for denne helseprofesjonen som er så sentral i diagnostisering av pasientene, sier Markussen.
Bioingeniørenes kompetanse er nødvendig
Det er bioingeniørenes analyser som legges til grunn for at legen kan stille en diagnose. De tar blant annet blodprøver, analyserer dem og kvalitetssikrer resultatet. Bioingeniørenes kompetanse er helt nødvendig for at pasientene skal få tilstrekkelig helsehjelp til riktig tid.
I dag utdannes det for få bioingeniører som kan utføre dette arbeidet.
Ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023: Mangelfullt om både rekruttering og kompetanse
- Vi vet at flere bioingeniører går av med pensjon enn vi får utdannet nye. Det blir derfor en nedgang i antall bioingeniører i arbeidsmarkedet. Vi vet også at det blir flere pasienter og flere oppgaver.
- Folk lever lenger, men mange av oss vil også ha større behov for helsetjenester og pleie. Desto mer behov har vi for bioingeniørenes kompetanse og tjenester, sier Markussen.
Derfor trenger du en bioingeniør
- Hvis du blir akutt innlagt på sykehus med hjerteinfarkt vil en av de første helsearbeiderne du møter der være en bioingeniør som tar blodprøve, analyserer hjerteenzymene dine og rapporterer til legen. Først da kan legen stille den sikre diagnosen.
- Får du lungebetennelse, trenger du en bioingeniør som dyrker bakterieprøven din, vurderer resultatet og rapporterer til behandlende lege. Først da kan de gi riktig antibiotika.
- Om legen mistenker at du har kreft, vil du trenge en bioingeniør på patologisk avdeling som kan preparere et syltynt snitt fra svulsten, farge vevsprøven og se etter celleforandringer sammen med patolog. Først når resultatet er klart, kan du evt. opereres.
- Skulle du trenge blodoverføring enten ved ulykke eller sykdom, er det bioingeniører som drifter blodbanken, passer på at du får riktig type blod og som er på vakt døgnet rundt.
- Venter dere et barn som fødselslegen er bekymret for, er det bioingeniører som ser på fostervannsprøven eller gentesten og gir svar på eventuelle avvik.
Framtidig mangel på bioingeniører i helsevesenet kan medføre at det vil ta lengre tid fra du kommer på sykehus til legen får resultatene fra bioingeniøren. Lav kapasitet gir lengre ventetid og dårligere pasientsikkerhet.
Nye behov
Mer bruk av persontilpasset medisin og kunstig intelligens vil endre pasientbehandlingen i helsevesenet. Bioingeniørene tar i bruk ny teknologi og vil dermed få flere og andre oppgaver, både i laboratoriene og i samhandling med andre faggrupper.
Store screeningsprogram som det nye nasjonale tarmscreeningsprosjektet vil også øke behovet for flere bioingeniører i laboratoriene.
Selv om stadig flere tjenester automatiseres og digitaliseres, vil det være et økt behov for å tenke smartere og mer innovativt, for eksempel om diagnostisering, prøvetaking, drift og vedlikehold av teknologi. Her er bioingeniører nyttige med sin signaturkompetanse, at de både har teknisk og biomedisinsk kompetanse.
Det er også en utfordring å få bioingeniører til å bli i yrket, siden deres kompetanse også er etterspurt utenfor helsevesenet.
- Skal vi klare å møte det kommende behovet for kompetanse og kapasitet, trenger vi en plan for rekruttering av bioingeniører, avslutter Markussen.