Birkeland (bildet) forteller at Tampen er det travleste området i Nordsjøen, med et stort antall installasjoner, både flytende og faste produksjonsplattformer, borerigger og flotell.
- I tillegg er det til enhver tid et stort antall forsyningsskip, servicefartøy, og mange fiskebåter i dette området. Alle disse vil nyte godt av tjenestene og beredskapen Tampen HFIS leverer, sier hun og legger til at dette også gjelder naboområdene på britisk sektor og Troll/Oseberg-området.
- Og aktiviteten går ikke ned med det første, tenk bare på planene for vindkraftanlegget Hywind Tampen. Det vil kreve mye helikoptertrafikk i lav høyde, nettopp da er lokal HFIS svært viktig for sikkerheten.
NITO har medlemmer blant fagpersoner og nøkkelpersonell, for eksempel teleingeniører, som ivaretar de tekniske løsningene for HFIS.
Også Stig Bjarne Wigestrand Moe (bildet), teleingeniør og leder i NITOs sokkelutvalg Equinor, er svært glad for avgjørelsen.
- Siden søknaden ble kjent har Industri Energi, NITO og andre foreninger engasjert seg sterkt også overfor Luftfartstilsynet, sammen med de ansatte og pilotforeningene Parat og NHF, sier han.
Les også: Dette er NITO Petroleum
Moe viser til at NITOs sokkelutvalg har samlet fakta, bidratt til fellesuttalelser og sendt egne notat om saken.
- 13. februar i år hadde NITOs sokkelutvalg også et eget møte med Luftfartstilsynet der vi fikk utdype våre argumenter og belyst de store usikkerhetene i risikovurderingene. I møtet hadde vi også fått med oss fagekspert Agnar Kveberg, som er Equinors eneste sensor for FNT-utstyr (FlyNavigasjonsTjeneste). Dette ga oss god faglig tyngde i argumentasjonen, sier Moe.
Birkeland påpeker at dette er en seier mange har kjempet for i årevis.
- Alle har stått samlet og brukt sine arenaer og kanaler for å påvirke beslutningen, sier hun.
- Dette er en kjempeseier for helikoptersikkerheten og beredskapen, det er vi enig om.
Dagens situasjon understreker alvoret og betydningen av god beredskap
Birkeland forteller at Tampen HFIS er en brikke i beredskapssammenheng, både ved SAR-oppdrag og ved alvorlige hendelser.
SAR-helikoptre er spesialinnredet for redningsoppdrag og syketransport. De er spesialutstyrt med blant annet hjerte- og lungeredningsmaskin, og personellet er spesialsykepleiere innen akuttmedisin.
- Lokal HFIS-tjeneste er en god støtte for disse helikoptrene. SAR-personellet og Tampen HFIS samtrener ukentlig og har felles HMS-møter, sier Birkeland.
- Presset på helikoptertrafikken kan bli betydelig høyere med dagens koronasituasjon. Piloter og flymekanikere er mennesker de også og kan havne i karantene og bli syke. Pluss at antall passasjerer nå er satt ned til 12 per helikopter, for å minske smitterisiko. Dette kan i noen tilfeller utløse økt helikoptertrafikk til/fra installasjonene.
- Luftfartstilsynets beslutningen gir styrket flysikkerhet og beredskap i Nordsjøen, noe som er uhyre viktig. Vi tør ikke tenke tanken på en større ulykke i denne situasjonen, med meget stresset og overbelastet helsevesen på grunn av koronaviruset, sier hun.
NITOs sokkelutvalg i Equinor har laget følgende uttalelse
«HFIS-senteret på Gullfaks C blei opprettet i 1994 etter initiativ fra en meget forutseende teleingeniør i Statoil, Asbjørn Haram. Ved sin side hadde han Inge Olsen, også en erfaren teleingeniør. På bakgrunn av dette initiativet besluttet Statoil å bygge en egen flyradar (MSSR) på Gullfaks C, noe som hevet flysikkerheten betraktelig. Dette var også til fordel for AVINOR, som da fikk full flyradardekning på transatlantiske ruter. HFIS-senteret på Gullfaks C ble omtalt i pressen som et betydelig løft for flysikkerheten og beredskapen i Nordsjøen.
Opp gjennom årene har dette blitt bevist gjentatte ganger. Lufttrafikken er regulert i ulike soner og områder, med ulik prioritet. Utfordringen for helikoptertrafikken offshore er at den foregår i lav høyde og i all slags vær. Den lave høyden (under 1500 fot) gjør at trafikken kommer i et såkalt «G-luftrom» - et område som pr. definisjon er ukontrollert luftrom (lavest kontrollklasse). Nettopp dette gjør en HFIS-tjeneste med lokal kompetanse så viktig, de blir en viktig støtte for pilotene.
På tross av denne suksesshistorien, har de ansatte i HFIS-senteret i mange år måttet leve med forslag og trussel om utflagging og nedleggelse av tjenesten på Gullfaks C. De som jobber i HFIS-senteret har vært enestående tålmodig i alle disse årene. De har holdt fast på sin lokalkunnskap og fagkompetanse, og de har argumentert og lagt fram fakta om viktigheten som lokal HFIS har for sikkerheten og beredskapen på Tampen. Dette var en «varm potet» internt i Statoil/Equinor fram til 2018. Da besluttet ledelsen utflagging, og høsten 2019 sendte Equinor formell søknad til Luftfartstilsynet om overføring av HFIS-tjenesten til AVINOR. Denne søknaden er nå avslått av Luftfartstilsynet, noe vi setter stor pris på. Vi håper nå at denne avgjørelsen kan skape ro for de ansatte i HFIS-senteret og at vi alle kan rette blikket framover og samarbeide om flysikkerheten og beredskapen i Nordsjøen.
Tampen-området er det travleste området på sokkelen, med høy tetthet mellom installasjonene, og aktivitetene vil øke framover. Vi trenger en HFIS-tjeneste med topp kompetanse som også kjenner de lokale forholdene.»