Gå til innhold
2020

- Digital kompetanse er viktigere enn noen gang

Satsing på IKT-utdanning og tydelige rammer for deling av data var de viktigste rådene da NITOs president Trond Markussen møtte digitaliseringsministeren. 

Norge blir stadig mer digitalt. 20. februar diskuterte Markussen hvordan Norge kan henge med i utviklingen hos digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Markussen hos digitaliseringsminister liste.jpg
Fra venstre: Statssekretær Paul Chaffey, leder i NITOs IKT-utvalg Harald Stavn, digitaliseringsminister Linda Hoftad Helleland og president i NITO Trond Markussen.

Mer til IKT-studier

- Vi må utdanne langt flere innen IKT, sier Markussen. I statsbudsjettet for 2020 kom det bare 70 nye studieplasser til teknologi og grønt skifte, og ingen spesifikt øremerket IKT og IKT-sikkerhet. Tidligere digitaliserings- og utdanningsministre har skjøvet ansvaret for rekruttering til IKT-fag over på utdanningsinstitusjonene, noe vi mener blir feil. Derfor ber vi Helleland å ta grep. Å sikre tilstrekkelig IKT-kompetanse er så viktig at det må være et nasjonalt ansvar, sier Markussen.

NITO ønsker at regjeringens opptrapping innen IKT-studieplasser må videreføres de neste to årene, og økes med 1 000 permanente nye studieplasser hvert år. I tillegg etterlyser NITO en nasjonal kartlegging av behovet for avansert IKT-kompetanse.  

- Dagens beslutningsgrunnlag er et lappeteppe av mindre undersøkelser som bare belyser den nåværende situasjonen, men ingen tar opp i seg den økonomiske utviklingen framover og dermed hva behovet vil være om 10-20 år, forklarer Markussen.

Strategi for vekst i norsk dataøkonomien

Hver uke blir det produsert mer data enn det som ble produsert i løpet av hele det forrige årtusenet. Dette gir et enormt potensial for tjenesteutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig reiser det store spørsmål knyttet til personvern, sikkerhet og fordeling av verdiskapingen som skjer.

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om dataøkonomi. Markussen varslet ministeren om viktige prinsipper i dataøkonomien.  

- Vi må sørge for at deling av offentlige data opprettholder myndighetsutøvelse og norsk selvråderett. Derfor må det være myndighetene og offentlig sektor som bygger plattformene, ikke markedet. Regjeringen må legge tydelige føringer her, sier han.

Ønsker godkjenningsordning

- Da må offentlige virksomheter inneha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sine behov knyttet til langsiktig styring, IKT-sikkerhet, analyse, utvikling, drift og myndighetsutøvelse. Det kan også innføres en godkjenningsordning før det blir gitt tillatelse til å offentliggjøre eller dele data.

Stortingsmeldingen bør også fastslå hvem som skal kunne ta ut gevinster av de digitale plattformene slik som f.eks. helseanalyseplattformen. Store aktører som har mulighet til å innhente og analysere store datamengder har mye å vinne på at dataene publiseres åpent, mens små bedrifter med mer begrensede ressurser og data vil få det vanskeligere. Dermed kan de store aktørene tjene stort og etter hvert få mer innflytelse og makt enn vi kanskje ønsker.

Innbyggernes rettigheter

NITO-presidenten advarer også om at innsamling av data kan misbrukes til overvåking og kartlegging av menneskers liv og hverdag.

- Vi husker jo Cambridge Analytica-skandalen som var med å påvirke valget i bl.a. USA.  Det må alltid gjøres grundige vurderinger før en database blir åpnet. Det peker igjen på behovet for å satse på utviklingen av IKT-kompetanse. NITO har i mange år etterlyst handling fra politikerne. Nå er tiden inne. Digital kompetanse er viktigere enn noen gang, avsluttet Trond Markussen.

Har du innspill til NITOs arbeid med dataøkonomi? Send det gjerne til

Publisert: Sist oppdatert: