Dette er en forkortet utgave av Silje N. Hagens opprinnelig innlegg som først ble publisert i avisen Nordlys.

Som bioingeniør er jeg vant til at luftveissesongen er en utfordrende tid med mye testing av luftveissykdommer og økt arbeidsmengde, men koronavirus økte årets utfordring betraktelig. Så hvordan finner vi på laboratoriet egentlig ut om noen har koronavirus?

Prøvetaking

Ved mistanke om koronavirus tas det prøve fra øvre luftveier, både nasopharynx (der vi forventer å finne mest virus) og hals. Til prøvetaking trenger vi en tynn og bevegelig pensel med en svab som skal fange opp mest mulig virus.

De fleste laboratorier i Norge bruker rør som inneholder en væske som kalles virus transportmedium. Væsken inneholder stoffer som stabiliserer prøvematerialet slik at det kan transporteres til laboratoriet.

Analysering

Alle prøver krever en del administrativt arbeid før de kan analyseres. Disse administrative rutinene er tidkrevende ved store prøvemengder, men nødvendig for at det ikke skal byttes om på prøver og at svaret ikke havner hos andre enn den som skal ha det.

Når bioingeniøren jobber med prøvematerialet bruker de beskyttelsesutstyr som gjør at de ikke selv blir smittet, dette er det samme utstyret som brukes til smittevern ved pasientkontakt. Vi jobber i skap som er laget slik at luften i skapet ikke kommer ut, og luften på utsiden ikke kommer inn.

Mengden prøvemateriale som jobbes med er små og det er viktig at vi er nøyaktige. Ved bruk av gale teknikker kan vi risikere at små mengder prøvemateriale fra en pasient blandes med prøvemateriale fra en annen pasient, derfor er det nødvendig med godt opplært personell.

Det finnes mange ulike måter å teste prøver på, men til korona (og andre luftveisvirus) er det vanlig med en molekylær metode. Det vil si at vi sjekker om vi finner virusets gener i prøven din. Molekylære metoder er delt inn i to trinn; ekstraksjon av virus DNA/RNA og PCR.

Ved ekstraksjon åpnes cellene fra prøvepenselen og viruset og virusets gener slippes ut. På de ulike laboratoriene i Norge finnes det ulike maskiner til ekstraksjon, men prinsippene er de samme. Antall prøver som kan ekstraheres samtidig og tiden maskinen bruker på oppgaven kan være ulik. Når ekstraksjonen er ferdig sitter vi igjen med en blank væske med høyere konsentrasjoner av virusets gener enn det vi startet med, og vi kaller det et eluat.

Klargjøring til PCR. Foto: Silje N. Hagen.

Eluatet skal nå gjennom neste trinn, en prosess som heter PCR (polymerase chain reaction), som enkelt forklart er som en kopimaskin for gener. I en PCR blander vi hver prøve med en reagensblanding som inneholder det som trengs for å kopiere et gen og en «farge». Fargen er usynlig for det blotte øyet, men maskinen kan se den.

Hvis en prøve inneholder koronavirus SARS-Cov-2 vil de genene som er spesielt for viruset blir kopiert opp og maskinen leser av hvor mye farge det er i en prøve.

Etter en PCR på rundt to timer (dette varierer) sitter du igjen med en graf og et tall som sier om det er korona-gener i prøven din eller ikke. En prøve der de finner koronavirus svares som positiv og en prøve uten koronavirus svares som negativ.

Dette er en enkel fremstilling av den totale prosessen. Tidsbruken og mengde prøver som kan analyseres på en gang er ulikt mellom laboratoriene. Tiden fra én prøve kommer inn til laboratoriet før svaret er klart er vanligvis en dag, men vil også være avhengig av hvor mange bioingeniører som kan utføre prosedyren.

Hvorfor ikke teste alle?

Selv om metoden som brukes er en avansert kopimaskin, så må du må ha en viss mengde virus i luftveiene dine for å få en positiv test.

Hvis vi tester for tidlig kan vi få en falsk negativ test, og du beveger deg rundt i samfunnet i god tro på at du er frisk. Det er altså mulig at det kan gjøre mer skade enn godt å teste friske mennesker uten symptomer.

Dessuten er Norge avhengig av å importere mye av utstyret vi trenger, og det er mangel over hele verden. Da er det nødvendig at vi følger Folkehelseinstituttets retningslinjer og er restriktiv med hvem vi tester, så vet vi at vi har utstyr til å teste de som virkelig trenger det.

Lite testutstyr, hva betyr det?

Vi trenger den rette type pensel til prøvetaking, og vi trenger mer av mediet som penselen plasseres i, men det kan sykehuslaboratorier i Norge lage selv, og det er det flere som har startet med. Det er også mangel på reagenser til ekstraksjon og PCR, og det er ulike reagenser avhengig av hvilke maskiner laboratoriet har.

Derfor er det noen laboratorier som har større kapasitet og reagenser enn andre, avhengig av hvor reagensene deres lages og om de er mulige å få tak i. Laboratoriene i Norge samarbeider godt og deler på ressursene der det er mulig.

Snart vil det være mulig å måle hvor mange som har gjennomgått en koronavirusinfeksjon

Gravide helsepersonell tas ut av frontlinjen

Bioingeniørfaglig institutt