Gå til innhold
IKT-ingeiør som jobber.
Sammen med omtrent 10.000 andre i Helse Sør-Øst, jobber Christer Andersen fra hjemmekontor. (Foto: Privat)
2020

Digitalisering i sykehusene: De skjulte heltene

Mens helsepersonell jobber i frontlinjen, gjør helsevesenets IKT-arbeidere en mindre synlig men like viktig innsats i kampen mot koronaviruset.

- Når pandemien er over, kan IKT-arbeidere ha gitt oss et mye mer digitalt helsevesen. Da er det godt denne infrastrukturen ble i Norge, sier tillitsvalgt i Sykehuspartner Nanette Loennechen.

Leger, sykepleiere, bioingeniører og en rekke andre helsearbeidere jobber på spreng med testing av mistenkte smittede, oppfølging av syke og pleie av innlagte pasienter.

Loennechen vedgår at de aldri ville klart dette uten de mange ingeniørene og teknologene som drifter det stadig mer avanserte utstyret deres.

Nanette.jpg

IKT viktig for alle funksjoner

Loennechen (bildet) forklarer at norsk helsevesen blir stadig mer digitalisert.

- Vi kan bestille time hos legen på internett. Helsearbeidere bruker avanserte programmer til å analysere pasientdata eller planlegge operasjoner. Informasjon om prøveresultater sendes på interne og eksterne digitale flater og journalene våre er for lengst blitt digitaliserte og “smarte”. Alt dette kunne ikke latt seg gjøre uten kompetente IKT-arbeidere.

Viktig at funksjonene er i Norge

For noen år siden ville regjeringen outsource viktig IKT-infrastruktur i Helse Sør-Øst til utlandet. NITO advarte mot dette, og det ble etter kort tid avslørt at uvedkommende hadde hatt direkte tilgang til norske pasientdata. Hele utflaggingen ble avlyst.

I denne krisen er mange av våre tillitsvalgte svært takknemlige for at driften av disse IKT-funksjonene ble i landet.

IKT arbeider getty.jpg
IKT-medarbeider. (Illustrasjonsfoto: Getty images)

- Grunnen til at Sykehuspartner har levert så bra under koronapandemien, er at ulike fagavdelinger kjenner hverandre godt. Både når det gjelder hvem som gjør hva, hvilke sikkerhetsordninger som må på plass og hvilke knapper det skal trykkes på, sier Loennechen og fortsetter:

- Det tette samarbeidet mellom Sykehuspartner og helseforetakene er avgjørende. Våre folk er lokalkjente. Felles kultur og språk er også en fordel i slike situasjoner.

Hun påpeker hvor raskt helsearbeiderne har tilpasset seg. Sykefraværet er normalt, og de som er i karantene jobber stort sett.

Hun mener det ikke er sikkert at norsk helsevesen kunne ha håndtert nye hastebestillinger på utstyr og digitale løsninger like raskt, effektivt og billig (eller overhodet), dersom mye av dets digitale infrastruktur lå i et annet land som kanskje var enda hardere rammet av pandemien

- Bestillingsprosessen ville vært betydelig mindre smidig og risikoen for sene og gale leveranser ville vært høy. Og ikke minst hadde det vært stor usikkerhet om hvem som hadde tilgang til systemene og om dataene hadde vært tilgjengelige og pålitelige.

En ny digital hverdag

Skype Getty.jpg
Når pandemien er over, vil helse-Norge ha blitt mye mer digital. (Illustrasjonsfoto: Getty images)

Da Norge ble stengt ned i mars og de fleste av oss brått gikk over til hjemmekontor, trengtes det større datakapasitet, mer lagringsplass, bedre ytelse, kraftigere backupsystemer, flere servere med mer. Helsevesenets IKT-folk handlet raskt og gikk til anskaffelse av alt dette.

- Lokalservice er ute på foretakene for å levere og sette opp utstyr: PCer, printere, skannere, medisinsk utstyr med mer, ofte iført smittevernutstyr der det er påkrevd. De får god opplæring av helseforetakene i bruk av dette. Lokalservice er også med på ombygging av intensivposter, mottaksposter, beredskapstelt, smitteposter og så videre, forklarer Loennechen.

Hun viser til at de også har jobbet på spreng med å få mange programmer og applikasjoner til å fungere fra hjemmekontorer - for både helsearbeidere og brukere/pasienter.

- Det blir nå arbeidet med infrastrukturløsninger for å koble opp monitoreringsverktøy og medisinsk utstyr hos pasienter som kan overvåkes fra sykehuset, slik at man kan ha “hjemmesykehus”.

Det har blitt hevdet at krisen vil føre til at verden blir digitalisert raskere, og dette er tydelig i helsevesenet. Planlagte innføringer av for eksempel Skype, Teams eller videokonsultasjoner har blitt fremskyndet og oppskalert, og mange tror at flere av disse nye løsningene vil bli værende etter pandemien.

- Når dette er over, vil helse-Norge ha blitt mye mer digitalt, avslutter Loennechen.

Aktuelle saker om koronasituasjonen

Trond Markussen

- Nulloppgjør ikke aktuelt

Publisert: Sist oppdatert:

- I bedrifter som går bra og i offentlig sektor aksepterer vi ikke et nulloppgjør. Denne våren ha...


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: