- Laboratoriemiljøene har gjort en formidabel jobb de siste par måneder og situasjonen knyttet til reagens- og utstyrskapasitet er derfor langt bedre enn for få uker siden, sier von der Fehr (bildet).
- Testkapasiteten i Norge er ikke bare avhengig av analyseinstrumentenes evne til å produsere prøvesvar. Vi ser både utfordringer og løsninger knyttet til testingen som vi vil diskutere med Høie, sier von der Fehr.
Sammen med NITO-president Trond Markussen sendte hun 12. mai et brev til helseministeren hvor de gjør Høie oppmerksom på utfordringer knyttet til Covid-19 testingen og ba om et møte.
NITOs brev til helse- og omsorgsministeren
Det gjør seg ikke sjøl
I brevet pekes det på at selve håndteringen av prøvene kan være begrensende på kapasiteten dersom det ikke ansettes flere bioingeniører ved laboratoriene, eller det tilføres ressurser i kommunene hvor størsteparten av prøvene skal tas.
- Logistikken knyttet til prøvene er viktig, påpeker von der Fehr. Prøvene skal tas, fraktes, pakkes opp, registreres, prepareres, analyseres og funnene tolkes. Det må være tilstrekkelig bemanning til disse jobbene, slik at dette ikke blir en flaskehals. Dessuten må prøveflyten koordineres slik at laboratorier med stor kapasitet faktisk mottar den største andelen av prøvene.
Ikke bare å sette inn en vikar
Covid-19 påvises med molekylærbiologiske metoder. Slike analyser krever spesialkompetanse, blant annet for å tolke PCR-resultatet, og det tar tid å lære opp nytt personell. Bioingeniørene og andre teknologer som jobber med testingen har derfor gått fra å være dagarbeider, til å jobbe både kveld og natt fordi behovet for kompetanse deres har vært stor. Det er kritisk mangel på bioingeniører enkelte steder.
- Bioingeniørene er en uvurderlig ressurs i Covid-19 testingen og de skal holde ut lenge. Det er viktig at det ikke bare planlegges på kort sikt, men at departementet følger opp slik at det settes inn ressurser. Stressede og slitne bioingeniører er ingen tjent med i disse dager. De ønsker mer enn «takk for innsatsen», sier von der Fehr.
De medisinske laboratoriene trenger handlingsrom
En annen sentral del i henvendelsen til helseminister Høie er de medisinske laboratorienes mulighet til å anvende egenutviklede tester, såkalte in-house analyser. Muligheten for dette reguleres blant annet av den nye MDR- og IVD-forordningen som ble vedtatt inkorporert i norsk lov 17. april.
- Jeg synes det er underlig at regjeringen vedtar bestemmelser som for meg ser ut som en innskrenking av laboratorienes handlingsrom når det gjelder å utvikle egne tester, samtidig som denne muligheten aldri har hatt større betydning.
- Takket være in-house kompetansen ved laboratoriene var Norge raskt ute med testingen og er i dag et av landene som har testet flest per innbygger. Lukkes dette handlingsrommet vil det kunne bety kritiske forsinkelser i testingen ved en senere pandemi og all stopp i Covid-19 testingen i dag. Dette ønsker vi naturlig nok å diskutere med helseministeren, sier von der Fehr.
Når vil man teste flere?
Hvor mange som testes per i dag påvirkes antagelig av flere faktorer. Dels at kriteriene for å bli testet ikke inkluderer asymptomatiske, men også fordi tiltakene for å begrense korona også har slått ned andre luftveisinfeksjoner.
Én vesentlig faktor synes likevel å være prøvetakingen og smittevernutstyr knyttet til dette. Dyp neseprøve utføres fortrinnsvis av leger og annet helsepersonell som er opplært til det. Kommunene setter sin lit blant annet til mulighetene for spyttprøver som kan tas av pasienten selv og FHI forsøker å finne ut om spyttprøve vil gi sikker påvisning.
- Enn så lenge svømmer ikke laboratoriene over av prøver. Det skjer imidlertid i Danmark og der er varsellampene på for fullt på grunn av arbeidsbelastningen. Vi håper helseministeren lytter til rådene våre slik at vi kan bedre situasjonen for de mikrobiologiske laboratoriene i Norge og unngå å komme i samme kritiske situasjon som vårt naboland, sier von der Fehr.
Verden har aldri vært mer avhengig
- At Norge og verden stoppet opp på denne måten som vi har sett under Covid-19 utbruddet er historisk. Sjelden har vi vært mer avhengig av bioingeniører og medisinsk diagnostikk, sier NITO-president Trond Markussen (bildet).
Innsiden av sykehus har vært førstesidestoff i de store mediene. Bedrifter har stått i kø for å få teste sine ansatte for antistoffer mot Covid-19.
- Bioingeniørenes arbeid har vært selve fundamentet for at skoler, barnehager og virksomheter har kunnet åpne under trygge forhold. Testingen vil også være viktig i tiden framover for at vi skal kunne kontrollere smittespredningen. Vi har viktig informasjon å dele med helseministeren, avslutter Markussen.