Gå til innhold
2020

Vil ha sirkulær startpakke til kommune-Norge

- Det kan bidra til tiltak som endrer måten vi jobber på, bygger på, forbruker på, sier Kjetil Lein, visepresident i NITO. Sammen med Circular Norway vil NITO at regjeringen hjelper kommunene med å innføre sirkulære løsninger nå.

Kommunal sektor er viktig i det grønne skiftet. - Den grønne omstillingspakka som ble lagt fram 29. mai, legger for lite vekt på kompetansehevende tiltak. Kompetanse er nøkkelen til omstilling av samfunnet. kjetil_lein.jpgVi ønsker at politikerne griper sjansen og satser tungt på sirkulær økonomi, sier NITOs visepresident Kjetil Lein (bildet).

NITO og Circular Norway har fremmet forslag om sirkulær startpakke, et eget program for kommunene. Vi ønsker at det skal bidra til å støtte norske kommuners omlegging til sirkulær økonomi.

- Få kommuner kan få til denne overgangen alene. Omstilling og satsing krever kunnskap og ressurser. Her har mellomstore og små kommuner særlige utfordringer, sier Lein.

Ambisiøs omlegging

Når kommunene som er interessert har søkt om å bli med i programmet, kan man velge ut en håndfull å begynne med.

- Disse kommunene får tilgang til digitale kompetanseordninger med opplæring i mulighetene sirkulær økonomi gir. Politikere, embetsverk, næringsliv og alle relevante aktører må bli bevisstgjort, på tvers av sektorer og ikke minst siloer. Ansatte i ulike profesjoner skal bli inspirert til å se muligheter i sin jobb og bruke sin kompetanse i skiftet, sier Cathrine Barth, leder for strategi i Circular Norway.

En annen viktig del av programmet vil være bistand til å kartlegge og analysere materialstrømmer, slik at kommunene får oversikt over hvilke ressurser som går til spille og hvilket potensial de har. Deretter kan kommunene identifisere nøkkelsektorer og formulere nye bedriftssatsinger etter sine lokale ressursbilder. Kommunene vil også motta en dreiebok med plan og veiledning for sirkulære innkjøp, hjelp til å etablere sine eiendomsmasser som “materialbank for framtidas råstoff” og mange andre sirkulære tiltak.

- Programmet kan ha en treårig handlingsplan for næringsutvikling og jobbskaping. Vårt mål er at det blir etablert en praksis som resten av kommune-Norge så følger, sier Barth.

Mulighetene er mange

Barth har mange eksempler på det sirkulære endringspotensialet i norske kommuner.

- De kan bygge fleksible bygg som kan endre bruksområdet, for eksempel “skole i dag – sykehus i morgen”. Innen vann og avløp kan de velge materialer og produkter med lenger levetid, som utskifting av rør med en teknologi der man slipper å grave. På interiørfeltet kan man etablere egne ordninger for ombruk av møbler og annet utstyr.

Kommunal sektor blir avgjørende i det grønne skiftet

- Mye velferd og verdiskaping skjer i kommunal sektor. Kommunene er store utbyggere av hus og infrastruktur. De er storforbrukere av energi, og kjøper store mengder varer og tjenester. Hvis kommunal sektor blir omstilt til sirkulærøkonomisk drift, vil det utgjøre en stor forskjell, sier Lein.

- Sirkulære kommuner kan ha så mange positive synergieffekter. Det vil medføre mange nye lokale arbeidsplasser, at lokale avfallsproblemer blir løst, at kommunale midler blir frigjort til andre tiltak, og ikke minst at det blir lettere å nå Norges klimamål fordi sirkulær økonomi krever miljøvennlig innovasjon og infrastruktur som også vil ha stor effekt på klimagassutslipp, sier han.

- Så det uutnyttede potensialet er stort. Vi ser fram til regjeringens grønne omstillingspakke, og dens nasjonale handlingsplan for sirkulær økonomi som er varslet til høsten. Vi forventer ambisiøse planer. Tiden er overmoden for å komme i gang med den sirkulære omstillingen i Norge, avslutter visepresidenten.

Publisert: Sist oppdatert: