Gå til innhold
2020

Brudd i statsoppgjøret: Skuffet over forhandlingsviljen

Det er brudd i lønnsoppgjøret mellom Akademikerne/NITO og staten. Staten har ikke vist vilje til å forhandle om verken økonomi eller forbedring av tariffavtalen. Dermed må Riksmekleren bistå partene for å finne en løsning.

Forhandlingene med staten skulle egentlig vært ferdige før 1. mai, men oppstarten ble utsatt med ny frist 15. september kl. 24.00 på grunn av koronapandemien. Forhandlingene endte med brudd allerede 30 timer før fristen.

- Vi visste at årets forhandlinger ville bli krevende med det bakteppet vi hadde med oss inn i forhandlingene, men vi er både skuffet og overrasket over statens manglende forhandlingsvilje, sier Siw Tyldum, leder av NITO Stat (bildet).

Siw Tyldum listefoto i vei.jpg

- Staten har ikke tilbudt noe som helst på økonomi, og heller ikke vært villige til å forhandle om nødvendige forbedringer av tariffavtalen. Da har vi ikke andre muligheter enn å be Riksmekleren om bistand for å komme til enighet, sier Tyldum.

Dette er partene uenige om

Staten mener at effekten av fjorårets oppgjør (overhenget) og de lønnsendringene som skjer utenom de ordinære oppgjørene (glidning) i sum utgjør at de ansatte i staten allerede har fått et oppgjør tilsvarende frontfaget, som endte på 1,7 %.

Lønnsglidning og lønnsoverheng

Lønnsglidning 

Lønnsglidning er din lønnsøkning gjennom året, i tillegg til selve lønnsforhandlingene. For eksempel at du bytter jobb eller får opprykk for ansiennitet.

Lønnsoverheng 

Lønnsoverheng er forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten din i et kalenderår og lønnsnivået ditt ved slutten av året. For eksempel dersom du får 5 prosent lønnstillegg med virkning fra 1. juli, øker årslønnen din samme år med 2,5 prosent, mens den året etter øker 5 prosent.   

- Dette synet deler ikke vi. For det første så er vi uenige i at summen av overheng og glidning er så høyt som staten legger til grunn. For det andre er det viktig for oss å påpeke at resultatet fra frontfaget danner en norm over tid - ikke en fasit for de etterfølgende forhandlingene, sier Tyldum.

- Staten strever allerede i konkurransen om den kompetansen som er nødvendig for å levere viktige tjenester til befolkningen og næringslivet. Da er ikke et tilbud om null friske midler til lønn rett medisin, sier Tyldum.

I og med at det i år er et hovedoppgjør, forhandles også teksten i avtaleverket. Heller ikke her har staten vist noen vilje til å gå inn i reelle forhandlinger.

- Dette er veldig overraskende, all den tid de uttalte målene til staten og Akademikerne langt på vei har vært samsvarende på dette området, sier Tyldum.

Akademikernes forhandlingsleder Anders Kvam er også skuffet.

Mekling neste

Når partene ikke klarte å bli enige i forhandlingene, er det Riksmekleren som får oppgaven å hjelpe partene å finne en løsning.

Meklingen starter 23. september, og fristen for å komme til enighet er 14. oktober.

Også Unio, LO og YS har gått til brudd i årets lønnsoppgjør med staten.

Publisert: Sist oppdatert: