Gå til innhold
2020

Frykter testkapasitet kan bryte sammen – spyttprøver er ikke løsningen

- En ytterligere økning av kapasiteten for koronatesting er totalt sett urealistisk. Innføring av spyttprøver vil gjøre situasjonen mer kritisk, sier Rita von der Fehr, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (NITO BFI).

Sammen med representanter fra NITO BFIs rådgivende utvalg for bioingeniører innen forskning (RUFBIF) og mikrobiologi (RUFMIK), har hun i en kronikk i Aftenposten søndag 6. september uttrykt bekymring for at testkapasiteten på laboratoriene kan bryte sammen som følge av åpne testkriterier og en dramatisk økning av prøvetallet.

Les kronikken i Aftenposten

Rita von der Fehr, fagstyreleder NITO BFI (bilde: Svein Arild Garberg Liljebakk).

- Helsemyndighetene har gitt lovnader på vegne av laboratoriene som det kan bli vanskelig å overholde, sier von der Fehr (Bildet. Foto: Svein Arild G. Liljebakk).

Stor prestisje fra helsemyndighetene knyttet til koronatestingen

Fagstyrelederen mener det ligger mye prestisje i det storstilte laboratorieprosjektet helsemyndighetene har iverksatt. - Både helsemyndigheter og ledere på sykehusene virker så ivrige etter å innfri at det opereres med noe hun oppfatter som teoretiske tall over hvor mange prøver laboratoriene har kapasitet til. Det er betydelige utfordringer i hvordan man skal gjennomføre dette i praksis.

Hun påpeker også at NITO BFI allerede tidlig i pandemien registrerte at det ville bli utfordringer med testkapasitet på grunn av lite tilgang på spesialisert bioingeniørfaglig kompetanse og mangel på reagenser og forbruksutstyr. Allerede i mai ba derfor NITO helseministeren om et møte for å diskutere saken, men ble avvist.

Vil lage koronatestfabrikk

Å gjøre om et middels stort laboratorium i Norge til en «koronatestfabrikk» tar tid, hvis det i det hele tatt er mulig med tanke på kompetansen som kreves for å analysere prøvene. Anskaffelser av utstyr, oppkobling til IT-systemer og opplæring av bioingeniører har krevd ekstremt mye av laboratoriene siden mars.

Planleggingen av nok forbruksutstyr og reagenser har også vært utfordrende og utenfor laboratorienes kontroll. Helt siden pandemien brøt ut har leverandørene rasjonert utsending av utstyr og det har vært begrenset tilgang på enkelte varer.

- Hele verden har koronavirus, og Norge blir ikke prioritert når det gjelder reagenser og utstyr fordi smittetrykket er for lavt, sier von der Fehr.

Analysekapasiteten kan bryte sammen

- Analysekapasitet avhenger av mer enn hvor mange prøver et instrument kan håndtere i døgnet, påpeker von der Fehr.

Prøver skal pakkes opp, registreres, prepareres, analyseres og resultatet fortolkes og formidles. Dette krever ressurser og analysene utføres i dag av bioingeniører og andre teknologer med spesialkompetanse.

- Vi er også bekymret for at dette tapper laboratoriene for utstyr og personale, og at dette kan påvirke annet kritisk arbeid ved laboratoriene. Strammes ikke testkriteriene inn, vil dette sannsynligvis gå ut over andre pasientgrupper.

Spyttprøver er ikke løsningen

Når det gjelder spyttprøver er Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet på kollisjonskurs med fagmiljøet ved norske laboratorier.

- Spyttprøver løser kun problemet knyttet til prøvetaking, men utfordrer analysekapasiteten ved laboratoriene ytterligere fordi materialet ikke egner seg til storskalatesting, forteller hun.

- Det foreligger heller ingen informasjon om at selvtatte spyttprøver vil føre til mindre smitte av helsepersonell. «Usynlig» virus på en prøvebeholder kan smitte alle som håndterer prøvene.

Finnes det håp i hengende snøre?

Laboratoriene tester nå omtrent 1,5 prosent av innbyggerne og kapasiteten balanseres hårfint fra dag til dag når det gjelder ressurser, utstyr og tilgang på kompetanse. På tross av tydelige signaler fra laboratoriemiljøet går norske helsemyndigheter ufortrødent videre med sin strategi om å teste 5 prosent.

- Oppskalering av testingen er urealistisk, sier von der Fehr. Myndighetene må lytte til laboratoriene slik at ikke koronatestingen bryter sammen. Utprøving av spyttprøver må vente til det er mer kontroll over situasjonen, mener hun.  

- Vi savner en prosjektgruppe på dette gedigne laboratorieprosjektet. Det må være noen som koordinerer prøvelogistikken slik at man kan utnytte potensialet som ligger i laboratoriene under ett. I dag er laboratoriene overlatt til seg selv, sier von der Fehr.

Rita von der Fehr håper helsemyndighetene forstår at de må gå i tettere dialog med både laboratoriene og leverandører av medisinsk teknisk utstyr, og ta med bioingeniører med stordrifterfaring inn i arbeidet som gjøres videre.

- Det finnes håp for at vi skal få bedre kontroll over denne situasjonen, men da må helsemyndighetene straks gjøre tiltak, avslutter von der Fehr.

NITO Bioingeniørfaglig institutt

Publisert: Sist oppdatert: