Gå til innhold
2020

Lønnsoppgjøret: Brudd i KS og Oslo kommune

NITO og Akademikerne brøt natt til onsdag 16. september forhandlingene i årets hovedoppgjør med KS og med Oslo kommune.

Derfor ble det brudd i KS

- KS viste liten vilje til å møte våre krav. Årets oppgjør er spesielt, og vi gikk inn i forhandlingene med moderate økonomiske forventninger, sier Kjell Ola Aamodt, leder av NITO Kommune (bildet). 

For de fleste av NITOs medlemmer er det tillitsvalgte som forhandler lønn lokalt i den enkelte kommune (kapittel 3 og 5 i hovedtariffavtalen). Lønn for undervisningsstillinger forhandles sentralt med KS (kapittel 4 i hovedtariffavtalen). 

Kjell Ola Aamodt med rollup.jpg
Kjell Ola Aamodt, leder av NITO Kommune. Foto: Bjarne Krogstad

- Vi er ansvarlige, og innser at frontfaget er en faktor å forholde seg til. Vi kan imidlertid ikke godta at KS i praksis setter frontfaget som tak for medlemmer som skal få sin lønn forhandlet i den enkelte kommune. Her er det opp til de lokale partene å finne løsningene i sin kommune basert på lokale variasjoner, sier Aamodt.

NITO og Akademikerne fikk heller ikke gjennomslag for sitt krav om kollektive, lokale forhandlinger for medlemmer i undervisningsstillinger. Det økonomiske tilbudet til denne gruppen var også svært dårlig.

- Videregående skole har rekrutteringsutfordringer, med store forskjeller mellom de ulike fylkene. Med kollektive, lokale forhandlinger kan skolene i langt større grad kunne bruke lønn for å rekruttere og beholde også ingeniører som underviser. Disse har en helt nødvendig kompetanse og sikrer høy kvalitet i de yrkesfaglige studieretningene, sier Aamodt.

Derfor ble det brudd i Oslo kommune

Også i hovedoppgjøret med Oslo kommune gikk NITO og Akademikerne til brudd natt til 16. september.

Dagens lønnssystem innebærer at lønnstilleggene gis uavhengig av de ansattes kompetanse, ansvar og innsats, og uavhengig av virksomhetens behov. Hovedkravet fra NITO og Akademikerne var at forhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass.

- Dette handler ikke om penger, men om et større mål. Når Oslo kommune ikke er villige til å komme oss i møte til å engang diskutere dette, ser vi ikke noen annen løsning enn å be Riksmekleren om hjelp, sier Kjell Ola Aamodt.

Skal Oslo kommune kunne innfri politikernes skyhøye ambisjoner innen velferd, miljø og digitalisering, er de helt avhengige av å rekruttere og beholde høyt utdannede. Da må kommunen kunne bruke lønn som virkemiddel for å være konkurransedyktige. Det er lokalt de vet hvor skoen trykker, og virksomhetene bør derfor selv få lønne de ansatte etter rekrutteringsbehovene de har.

- Vi håper Riksmekleren kan bistå med å få til reelle forhandlinger, at det der kan bli litt bevegelse i forhandlingene. Vi har forståelse for den spesielle situasjonen vi alle går inn i årets forhandlinger med, men kan ikke akseptere at Oslo kommune ikke viser vilje til å diskutere konkrete saker i forhandlingene, sier Aamodt.

Mekling neste

Begge oppgjørene i kommunesektoren går nå til mekling hvor det blir opp til Riksmekleren å bistå partene i å finne en løsning. Meklingen har frist 14. oktober klokken 24.

Livestream 28. september kl. 18: Årets lokale forhandlinger - NITO Kommune

stream toppbilde.jpg

  • Hvordan vil koronapandemien påvirke forhandlingene?
  • Og hva med bruddet i de sentrale forhandlingene med KS?
  • Gjennomgang av forhandlingsordningen

Vi har med oppdaterte nøkkeltall til forhandlingene og går gjennom det du trenger å vite før dere skal i gang med lokale lønnsforhandlinger i din kommune.

Påmelding

Tariff- og lønnsoppgjør: Ord og uttrykk

Her er ordene og uttrykkene du bør kjenne og forstå

Publisert: Sist oppdatert: