- Dessverre viste det seg at metoden som ble brukt i denne rapporten, blant annet for å regne ut hvor sirkulær økonomien i Norge er, ikke var god nok slik vi vurderer det. Vi ønsker ikke å stå bak rapporten, sier Trond Markussen, president i NITO.  
 
Gap-rapporten konkluderer med at Norge kun er 2,4 prosent sirkulær. NITO mener at metoden ikke gir et representativt bilde av norsk økonomi, selv om modellen som ligger til grunn for forskningsresultatene er anerkjent. Det kan skyldes at metoden er bedre egnet til å tegne det store verdensbildet - et lukket system - og mindre egnet til å beskrive en liten åpen eksportrettet økonomi. 

Investeringer i infrastruktur og bygg med lang levetid som kan bidra positivt til klimaet, trekker sirkulariteten ned i denne modellen. For eksempel ville omfattende satsing på havvindutbygging i Norge - som på sikt vil bidra til reduserte klimagassutslipp både hjemme og ute - telle negativt inn på sirkularitetsindeksen.  

Uenighet om petroleum

NITO har også reagert på at Gap-rapporten konkluderer med at Norge skal fase ut petroleum. Det står om karbonfangst og -lagring (CCUS) at "These endeavours can contribute to deep decarbonisation of the energy supply in the medium-term. But overall, fossil fuels have no place in a circular economy". Dette er et spørsmål som, etter NITOs syn, er mer politikk/ideologi enn faktiske realiteter, og som krever dypere analyse enn det som foreligger i rapporten.   

Bakgrunn for medvirkning i rapporten

NITO ønsker å bidra i debatten om hvordan samfunnet kan bli mer klimavennlig og sikre at ressursene forblir i økonomien lengst mulig. Ved å ta i bruk en sirkulær tankegang kan man sørge for at produksjonsprosessene og teknikkene som brukes for å utvikle teknologi blir mer bærekraftige. Ingeniører spiller sentrale roller i teknologiutviklingen og dette er en av årsakene til at vi ønsket å bli med og støtte opp under en Gap-rapport.  

- NITO så på deltakelse i rapporten som en mulighet til å fremme mer kunnskap om muligheter og få fram faglige, konkrete forslag til regjeringens arbeid med nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi, og dermed få fortgang i dette arbeidet. Vi mente også at rapporten kunne bidra til å finne bærekraftige løsninger og kartlegge framtidas kompetansebehov, sier Trond Markussen. 

Deler av rapporten er god og viktig

NITO har lenge jobbet med det sirkulærøkonomiske prosjektet. Dette handler blant annet om at bærekraftig produktutvikling, vedlikehold, reparasjon og design vil kreve omfattende ingeniørkunst og ingeniørene og teknologene er sentrale.  

Selv om ikke NITO står bak rapporten, så er NITO enige i konklusjonene om at potensialet for å bli mer sirkulære er stort.  Norge har et langt stykke å gå i dette arbeidet og det innebærer både store muligheter og utfordringer, både for bedrifter, arbeidstakere og sentrale og lokale myndigheter.  

Flere funn gjort av forskerne bak rapporten er interessante. Blant annet bekreftes ingeniørenes og teknologenes betydning for å legge til rette for en sirkulær økonomi (kap. om jobs and skills). Dette bygger opp under bildet NITO har tegnet de senere årene.  

Debatten i etterkant av rapporten har i stor grad handlet om at Norge er på jumboplass i sirkulær økonomi. Dette synet deler ikke NITO. Norsk energiforsyning er tilnærmet 100 prosent fornybar. Det skjer mye positivt blant annet på byggsiden, med materialbruk og gjenvinning. Blant annet var NITO med på prosjektet Byggfloka, som er et viktig bidrag til økt sirkularitet. I tillegg vil realisering av CCS/CCU bidra til sirkularitet og kutt i klimagassutslipp.