Det er allerede et stort udekket behov for IKT-spisskompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bli verre de kommende årene, viser en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.
Rapporten viser at sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste ti årene. Behovet er forventet å vokse med ytterligere 66 prosent fram mot 2030, viser rapporten, som er utviklet på oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet.
Statsminister Erna Solberg (bildet) fikk rapporten presentert og overlevert 26. januar 2021.
Må prioriteres
- Det er svært viktig at kompetanseheving blir prioritert framover. Skal Norge henge med i det digitale skiftet og sikre næringsutvikling, samfunnssikkerhet og gode og effektive offentlige tjenester, er det avgjørende at vi får utdannet nok folk med IKT-faglig bakgrunn, sier NITO-president Trond Markussen.
Budskapet fra organisasjonene er tydelig: IKT-kompetanse kommer til å bli avgjørende framover, ikke bare for å skape vekst og arbeidsplasser, men også for å sikre gode offentlige tjenester og samfunnssikkerheten vår. Da er det avgjørende at utdanningstilbudet blir prioritert framover.
Rapporten viser et dystert framtidsbilde. Med mindre regjeringen kommer på banen med finansiering og infrastruktur nå vil veksten i sysselsettingen være umulig å fylle. For å møte behovet for IKT-kompetanse fram mot 2030 må det opprettes 1760 nye studieplasser allerede i år.
Import av arbeidskraft
Samtidig viser rapporten at det ble importert IT-tjenester til en verdi av 31,6 milliarder kroner i 2019. Importen er doblet siden 2015. Stadig flere IKT-oppgaver i Norge blir løst fra utlandet. Denne avhengigheten av utenlandsk kompetanse gjør både norsk næringsliv og kritisk infrastruktur svært sårbare. Organisasjonene bak rapporten mener derfor det er avgjørende at vi utvikler og besitter nødvendig IKT-kompetanse i Norge.
Store verditap
Beregninger viser at IKT-næringene, gjennom egen produksjon og leveranser til andre næringer, har bidratt til 80 prosent av den samlede produktivitetsøkningen i Norge i perioden 2003–2017. Dersom man ikke klarer å fylle gapet mellom antall arbeidstakere med riktig kompetanse og etterspørselen fra arbeidslivet fram mot 2030 risikerer vi et verditap på 2,2 milliarder årlig.
Udekkede kompetansebehov innen IKT er rett og slett et samfunnsøkonomisk tap for Norge. Nå har organisasjonene en oppfordring til regjeringen: Dersom Norge skal henge med i det digitale skiftet må vi ha folk med spisskompetanse innen IKT. Ellers vil vi miste arbeidsplasser til utlandet, og gå glipp av effektiviseringsmuligheter i alle sektorer.