fagstyreleder Rita von der Fehr- Vi er akkurat i ferd med å gå ut av en langvarig pandemi som har lagt stort press på helsesektoren og samfunnet ellers, sier fagstyreleder Rita von der Fehr i NITO Bioingeniørfaglig institutt (NITO BFI).

- De siste atten månedene har vist oss hvor viktig det er med beredskap av legemidler og smittevernutstyr, men også hvor avgjørende det er å ha tilgang på tilstrekkelig og riktig kompetanse på laboratoriesiden, medisinsk-teknisk personell og IKT.

- Vi har derfor store forventninger til at den nye regjeringen ivaretar behov knyttet til beredskap, legemidler og personell, sier von der Fehr.

Dette er noen av helsesakene NITO mener er viktig i statsbudsjettet:

Beredskap av legemidler og smittevernutstyr 

Både ved inngangen til og under pandemien har det vært svakheter knyttet til sikring, koordinering og dimensjonering av mengden smittevernutstyr. Det har svekket sikkerheten for mange yrkesgrupper og spesielt rammet helsesektoren.

For å sikre fortsatt beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr i 2022 foreslår regjeringen 450 millioner kroner til dette formålet.

Det foreslås videre 300 millioner kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten i 2022.

  • NITO støtter dette, men vil samtidig etterlyse at det i beredskap også ses på behovet for lager og forsyning av annet forsyningskritisk medisinsk utstyr og reagenser. 

NITO vil også understreke betydningen av at norske medisinske laboratorier har handlingsrom i kriser. Muligheten til å anvende in-house PCR-tester var en av hovedårsakene til at Norge umiddelbart under Covid-19-pandemien var blant landene som testet flest pasienter per innbygger.

NITO arbeider med innspill til utkast til veileder for reglene om in-houseproduksjon, som Statens legemiddelverk har til høring med frist 25. oktober 2021.

Legemiddelproduksjon

For legemidler vurderer Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i 2021 framtidig organisering og omfang.

  • NITO mener at det haster å få dette på plass. Dette er ikke den siste pandemien, og det er viktig at innsatsen mot legemiddelmangel må styrkes og at det må legges til rette for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, slik som antibiotika og vaksiner.

Gjennom et nordisk samarbeid kan vi øke beredskapen og være bedre forberedt for kommende helsekriser. Norsk produksjon av legemidler kan også være grunnlag for en ny eksportnæring.

Av hensyn til samfunnsberedskap bør Norge ha miljøer innenlands som er i stand til å utvikle vaksiner og behandling i en pandemi. Norge har alle forutsetninger for å utvikle nødvendige fagmiljøer og næringsklynger knyttet til blant annet bioteknologi.

Personell 

Helse- og omsorgstjenesten er svært personell- og kunnskapsintensiv. Personell utgjør om lag to tredeler av den samlede ressursinnsatsen. Både utdanning av helsepersonell og kompetanseutvikling er viktig for innholdet i og kvaliteten på tjenestene. 

Statsbudsjettet presenterer en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere. Dette er et svært viktig steg i riktig retning, men NITO er fortsatt bekymret for at man glemmer bioingeniører og andre ingeniører i sykehusene.

Teknologi og teknologisk utvikling skal være med på å skape mer bærekraftige løsninger på bemanningsutfordringene i helsesektoren, men da må man også sørge for å ha nok personell med teknologikompetanse.

Alle regionale helseforetak har signalisert at det utdannes for få bioingeniører, noe som støttes av rapporter fra SSB.

NITO mener regjeringen bør utarbeide nasjonale planer for rekruttering og kompetanseutvikling i helsesektoren. Utdanningskapasiteten for bioingeniørstudenter, ortopediingeniører og medisinsk-teknisk personell må økes.

Kommuneøkonomi og beredskap 

Regjeringen legger til grunn at beredskap prioriteres høyt blant de oppgavene virksomhetene og kommunesektoren har ansvaret for. De bevilgningsmessige konsekvensene er planlagt håndtert i den ordinære budsjettprosessen og gjennom raskt å fremme forslag for Stortinget gjennom en egen proposisjon hvis situasjonen tilsier det. 

På samme måte som tidligere vil staten dekke kommunesektorens Covid-19-kostnader også i vintersesongen 2022. 

  • NITO støtter dette. Det er viktig at kommuneøkonomien ikke er avgjørende for Covid-19-beredskapen lokalt. 

Behov for mer bioingeniørkompetanse i kommunene

Etikk

Statsbudsjettet har satt av to millioner kroner til å styrke satsingen på etisk kompetanseheving i regi av KS. Tiltaket bidrar til systematisk kompetanseheving på etisk refleksjon i tjenestene, som ledd i kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet.

  • NITO mener det er positivt at det settes av midler til etisk refleksjon i tjenestene. Det gavner hele helsetjenesten at det satses på dette.

ABE-reformen

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) videreføres med et ostehøvelkutt på 0,5 prosent. NITO ønsker en effektiv offentlig sektor til beste for brukerne, noe som innebærer god kvalitet.

  • NITO mener ABE-reformen nå må skrotes.

Dette betyr statsbudsjettet for deg som er teknolog- og ingeniør