8. november la Regjeringen Støre fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. Økt fagforeningsfradrag og pendelfradrag er gode nyheter for NITOs medlemmer. 

Trond Stortinget Støre-budsjett.jpg

- Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er bekymret for synkende organisasjonsgrad. Derfor er dette på høy tid og et viktig bidrag til at det skal lønne seg enda mer å være organisert. Fradraget øker nå til 5800 kroner, sier Markussen (bildet).  

Bedre reisefradrag 

Mange av NITOs medlemmer har lang reisevei til og fra arbeid og bruker både lang tid og mye penger på dette. Det er derfor gledelig at regjeringen foreslår å senke bunnbeløpet for å få reisefradrag til 14 000 kroner.

Samtidig beholder man Solberg-regjeringens forslag om å slå sammen og øke satsene i reiseavstandsmodellen. Forslaget synes derfor å omfatte flere og gi større fradrag for mange NITO-medlemmer. 

Satsing på NAV og Arbeidstilsynet 

Etter snart to år med et ustabilt arbeidsmarkedet, styrker regjeringen NAV, slik at de får flere ressurser for å få flere i arbeid. Regjeringen foreslår også å styrke Arbeidstilsynet med 20 millioner for å øke kapasiteten til veiledning, tilsyn og kontroll rettet mot useriøsitet og sosial dumping. Dette mener NITO er gode prioriteringer.  

NITO er imidlertid overrasket over at regjeringen ikke foreslår å forbedre Solberg-regjeringens forslag til feriepenger på dagpenger i 2022-budsjettet.  

- Dette bør det gjøres noe med i forhandlingene på Stortinget. Vi ser et skifte i en mer arbeidstakervennlig retning med en ny regjering, men på dette området skuffer de, sier Markussen. 

Kvalitetskutt i utdanning  

Den forrige regjeringen foreslo i budsjettet en økning til kvalitetsutvikling i høyere utdanning. 65 millioner kroner av disse midlene foreslår regjeringen Støre å kutte, blant annet for å finansiere mer desentralisert utdanning.   

- Dette er et veldig negativt signal. Her ligger satsingen på arbeidslivsrelevans, praksisplasser, digitalisering og studentaktiv læring. Vi trenger mer penger til kvalitet, ikke mindre, sier NITOs studentleder Linn Robin Andersen.  

- Vi forstår at regjeringen ønsker en satsing på høyere utdanning over hele landet, men denne må ikke finansieres ved å kutte i kvaliteten på de stedene som faktisk fungerer, uttaler Andersen. 

Infrastruktur og skredforebygging 

Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter styrkes med ytterligere 2,5 milliarder kroner. Totalt blir veksten 4,5 milliarder for 2022. Infrastruktur som bredbånd og vann og avløp avhenger til dels av finansiering over kommunale budsjetter. Derfor er det gledelig at disse to områdene ventes å styrkes gjennom vekst i kommuneøkonomien. 
 
Det vil blant annet styrke lokale myndigheters mulighet til å bidra inn i det spleiselaget bredbåndstilskuddet er. I tillegg settes det av 100 millioner øremerket bredbåndsstøtte i distriktene. Flom og skredforebygging styrkes også, gjennom vekst til totalt 720 millioner kroner over Norges vassdrags- og energiverk. 

- Dette er skritt i riktig retning, selv om vi vet at det er mye større summer som må til både for vann- og avløp, bredbånd og skred, sier Markussen.

 Større forventninger mot 2023 

- Regjeringsplattformen har utløst store forventninger på mange områder. Da er det lurt å minne seg selv på at dette er  en tilleggsproposisjon og det er relativt små muligheter for endringer, sier Markussen.

- Lakkmustesten kommer i oktober neste år, når denne regjeringen legger fram sitt første budsjettforslag. Da forventer vi at de reverserer ABE-reformen, at de gir et kraftig løft innenfor utdanning og kompetanseheving og at karbonfangst- og lagring endelig blir en realitet.  

Dette betyr statsbudsjettet for deg som er teknolog og ingeniør

Statsbudsjettet 2022: Altfor lite til flomsikring