- Selv om endringene ikke blir så synlige for den enkelte pasient, er det hovedsakelig for pasientene vi gjør denne moderniseringen. Løftet med å få patologiarbeidet inn i en digital verden medfører at patologene og bioingeniørene får en arbeidshverdag med enda smidigere arbeidsprosesser enn i dag, forteller NITO-medlem Kristine Bø (bildet).

Denne muligheten for samhandling vil gjøre at pasienten får raskere svar på sine vevsprøver. Slik vil også den riktige behandlingen kunne starte raskere.

Prosjektleder Kristine BøHun er prosjektleder for digital patologi i Helse Vest, og har hatt ansvar for prosjektet som har ført til at Førde sentralsjukehus nå tar i bruk den nye teknologien. Tidligere har Helse Midt-Norge tatt i bruk den samme teknologien, og det er en nasjonal tanke at digital patologi skal innføres over hele landet i framtida.

Ifølge prosjektlederen er også de øvrige helseforetakene i Helse Vest nå ivrige etter å komme i gang:

- Jeg har jobbet med dette prosjektet siden 2019. Det har vært tidkrevende, men som prosjektleder må jeg si at det har vært en takknemlig oppgave å kunne jobbe med ansatte som har vært positivt innstilt til en slik endring som nå innføres i deres arbeidshverdag. De har fra dag en ønsket det nye systemet velkommen.

Digital patologi i Helse Vest

Den nye digitale løsningen som er innført i Helse Vest, innebærer blant annet at patologer kan studere vevsprøver på skjerm istedenfor gjennom et mikroskop, og at samhandlingen på tvers av lokale og regionale helseforetak blir enklere.

Helse Førde tok i slutten av november 2021 i bruk digital patologi. De øvrige lokale helseforetakene, Helse Bergen, Helse Stavanger og Helse Fonna skal etter planen innføre systemet i løpet av februar 2022. 

- Jeg er sykepleier av fag, med videreutdanning i helse- og sosialinformatikk, og har derfor tidligere jobbet med pasienter som venter på å få svar på sine vevsprøver. Jeg har sett hvor tung en slik venteprosess kan være, sier hun.

- Det var særlig pasientfokuset som gjorde at jeg ønsket å lede dette prosjektet. Tenk å få muligheten til å bidra til raskere diagnostikk av kreft – det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i.

Les også: Bioingeniørene avgjørende for riktig diagnostikk og bekjempelse av kreft

Målet for digitaliseringen er derfor å øke kvaliteten i pasientbehandlingen. - Vevsprøvene blir nå tilgjengelig umiddelbart på skjerm for våre patologer. Ved behov for å konsultere andre patologer kan man nå gjøre det digitalt, uten å måtte sende vevsprøver via post.

- Det føles godt å ha fått muligheten til være med på noe som er så historisk for våre pasienter i Helse Vest, sier hun.

Teknologi løser ikke alt alene

- Jeg er svært engasjert i å bidra til reelle endringer i helsevesenet. Jeg pleier derfor ofte å si at vi ikke holder på med IT-prosjekter, men med organisasjonsutvikling. Teknologi er riktig nok et viktig tiltak for at vi skal kunne fange opp den økte mengden av prøver som må behandles i framtida, men teknologien løser ikke dette helt alene, sier Bø.

- For å få til reelle endringer er det ikke tilstrekkelig at vi kan noe nytt, vi må også gjøre noe nytt. Uten å endre måten vi jobber på vil vi ikke få hentet ut nytten av ny teknologi.

Kunstig intelligens i digital patologi

- Digital patologi er også selve grunnlaget for å kunne ta i bruk kunstig intelligens i det daglige diagnostiske arbeidet innenfor patologi. Når vevsprøver nå digitaliseres gir det muligheter for å koble på algoritmer som kan bidra til å se mønstre som ikke mennesker oppdager like raskt.

- Dette vil i framtida være et enda viktigere steg i målet om å gi pasientene raskere svar på vevsprøver, og for å kunne ta unna det økte prøvevolumet som forventes. Her pågår heldigvis flere forskningsprosjekter innenfor området – både i Helse Vest og nasjonalt.

- Teknologien vil ikke erstatte de ansatte på et sykehus, men skal være en støtte for å jobbe med minst mulig uønsket variasjon. Målet må alltid være at teknologien skal bidra til å blant annet redusere muligheten for feil, og legge til rette for at ansatte i helsevesenet kan jobbe smartere. Slik oppnår vi også mer effektive og smidigere arbeidsprosesser til det beste for pasienten, sier prosjektlederen.

Når enkelte deler av arbeidsprosessen blir automatisert, er det derfor fortsatt viktig at det er kvalifisert personell som kan laboratoriearbeid og som kan administrere de digitale løsningene.

Når en bioingeniør i dag eksempelvis må gå langt til arkivene for å hente fram historiske snitt, vil det i framtida bety at man i stedet har dette tilgjengelig direkte på skjermen med et tastetrykk i stedet.

Stort framskritt

Overbioingeniør Aslaug Vagstad- For pasientene er innføringen av digital patologi et stort framskritt. Det er bra for pasientene og bra for oss. Det sier NITO-medlem og overbioingeniør Aslaug Vagstad (bildet), ved avdeling for patologi i Helse Førde.

Hun forteller at laboratoriet på Helse Førde har fått være med på prosjektet hele veien siden det startet opp for et par år siden.

- Vi på sjukehuset i Førde har holdt på med dette systemet en stund allerede, så dette er ikke nytt for oss, selv om digital patologi offisielt ble innført fra november i år.

Det er bioingeniørene og de andre ansatte på avdeling for patologi som undersøker alt som fjernes fra kroppen ved mistanke om kreft eller andre typer sykdommer, for eksempel føflekker, kreftsvulster og celle- og vevsprøver.

Prøvene som sendes inn til avdelingen går først igjennom en møysommelig prosess hos bioingeniørene på laboratoriet. Det lages mikrotynne snitt som legges på objektglass før det skannes til digitale bilder.

Fram til nå har dette som regel blitt undersøkt i mikroskop. Med digital patologi vil prøvene bli skannet inn med spesialskannere og vist på en dataskjerm.

Vanlig rutine for sending av vevsprøver til andre sykehus for bistand, har inkludert merking, pakking og postforsendelse. De som har mottatt prøven, har deretter måttet registrere og vurdere prøven før de kan sende svar tilbake.

- Den største gevinsten for pasientene og for oss, kommer derfor først når de øvrige sykehusene i Helse Vest blir koplet på. Med digital patologi slipper vi postsendingen, og kan dele bilder digitalt med eksperter på andre sykehus, forteller hun.

Økende prøvevolum

- Prøvevolumet er økende, og det gjøres stadig flere undersøkelser per prøve. Det er mangel på patologer og bioingeniører, så innføringen av digital patologi er et viktig tiltak for å frigjøre tid og øke effektiviteten på jobben vi gjør.

- Pasientene vil med denne løsningen få tilgang på de beste svarene uansett hvilket sykehus de sokner til eller hvor de bor. De vil få raskere og mer presise svar, noe som også gir økt pasientsikkerhet, avslutter Vagstad.

Bioingeniørfaglig institutt