Innlegg av Trond Markussen, president i NITO og Tom Helmer Christoffersen, leder av NITOs tariffutvalg for privat sektor.

Trond Markussen Tom Helmer Christoffersen 001.jpg

Legitimiteten til frontfagsmodellen er utfordret, og hvis LO og NHO sitter bak lukkede dører og diskuterer hvordan den skal bevares vil den garantert ikke bli tilpasset behovene i arbeidsmarkedet. Skal det oppnås legitimitet i norsk arbeidsliv for løsninger som sikrer forutsigbarhet for lønnsforhandlingsmodellene kan de ikke diskuteres bak lukkede dører med begrenset deltakelse.

Som Are Kjensli lederen i NHO Transport og Logistikk påpekte forleden, må lønnsnivået opp i flere bransjer, blant annet i transport. Og som DN-kommentator Bård Bjerkholt kommenterer 23. november er svaret på manglende arbeidskraft at lønningene må opp. Det får vi ikke til hvis alle skal forholde seg til frontfagsrammen.

Svekker legitimiteten

Frontfaget omfatter i all hovedsak Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO, og dekker rundt 30.000 arbeidstakere. Tanken er at forhandlinger for andre grupper, i både privat og offentlig sektor, skal baseres på den økonomiske rammen frontfaget sier at den har oppnådd. Flere ganger bommer de, som i fjor, der det faktiske resultatet lå tre tideler over det frontfaget selv sa de skulle lande på.

Slikt skaper selvsagt ikke legitimitet til modellen. Hvis ikke andre enn LO og NHO skal være med på diskusjoner om modellens framtid, kommer det som måtte være igjen av tillit til den fordufte blant andre aktører i arbeidslivet.

NITO er selvsagt beredt til å diskutere utvikling av alle sidene ved den norske arbeidslivsmodellen. Vi etterlyser en bred gjennomgang av lønnsdannelsesmodellene, der flere arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner formelt involveres, og der alle parter viser evne til å tenke større enn seg selv. 

Innlegget sto opprinnelig i Dagens Næringsliv 9. desember 2021.