Om lag ni millioner mennesker dør av kreftsykdom på verdensbasis hvert år. I Norge rammes 35.000 personer hvert år. Kreftutviklingen er jevnt økende, men dødeligheten er på vei ned.
Kombinasjonen av forebygging, tidligere og bedre diagnostisering samt mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene, er årsak til at flere overlever eller lever lenger med kreft.
Digital patologi øker kvaliteten i pasientbehandlingen
Ved avdeling for patologi ved St. Olavs hospital i Trondheim har de innført digital patologi gjennom et regionalt prosjekt i Helse Midt-Norge. Noen av målene er nettopp å bedre diagnostikken og øke kvaliteten i pasientbehandlingen gjennom å utnytte de mulighetene teknologien gir.
- Vi er siste ledd i en diagnostisk kjede, hvor pasienten ofte har vært innom både fastlege og spesialist før en prøve sendes til oss for undersøkelse, forklarer Mari Jebens, avdelingssjef ved avdeling for patologi.
- Alt som fjernes fra kroppen ved mistanke om kreft eller andre typer sykdommer, for eksempel føflekker, kreftsvulster, celle- og vevsprøver, kommer til oss for undersøkelse, sier hun.
Feil kan få store konsekvenser
- Det er en svært viktig jobb, som må gjøres nøyaktig og riktig. Prøvesvarene som bioingeniørene og patologene ved avdelingen gir, legger grunnlaget for at pasientene får rett diagnose og eventuelt riktig behandling.
- Feil behandling eller ingen behandling for sykdom som skulle vært behandlet, kan få store konsekvenser for den enkelte, sier hun.
Prøvene som sendes inn til avdelingen går først igjennom en møysommelig prosess hos bioingeniørene på laboratoriet. Det lages mikrotynne snitt som legges på objektglass før det skannes til digitale bilder.
- Inntil ganske nylig har vi kun benyttet tradisjonell diagnostikk, som innebærer at legene har stilt diagnose ved å se på prøvene i mikroskop. Nå blir derimot prøvene skannet, slik at legene kan hente opp digitale bilder av prøvene på PC-ene sine, forklarer hun.
Det betyr at legene ved et tastetrykk har tilgang til gamle prøver på pasienten. Nødvendige mål og tellinger gjøres digitalt, og man har også mulighet til å sammenligne flere analyser i samme skjermbilde.
- Innføring av digital patologi er å regne som en nødvendig modernisering. Antall krefttilfeller i befolkningen øker, så det er viktig å bruke teknologien til å finne metoder som øker effektiviteten på arbeidet vi gjør, samtidig som pasientene får raskere, mer presise og nøyaktige prøvesvar, sier Jebens.
Mange fordeler med ny teknologi
- I fagmiljøet kaller vi innføringen av digital patologi for et paradigmeskifte, forteller hun.
Jebens forklarer at det jobbes med å få på plass en nasjonal løsning for bildedeling, slik at man kan konsultere annen ekspertise ved behov.
Hun ser også for seg muligheten til å ta i bruk kunstig intelligens. For eksempel ved å benytte algoritmer som kan screene og trekke ut prøver som er unormale eller skiller seg ut.
Teknologien gir også andre fordeler: - Siden prøvene ligger digitalt lagret, reduserer det risikoen for at prøver blir forbyttet eller at det oppstår andre menneskelige feil, sier hun.
- Det gir oss også mer fleksibilitet, blant annet til å kunne sitte på hjemmekontor for å vurdere prøver. Dette har vært svært nyttig for oss under pandemien, ved at vi har kunnet holde laboratorievirksomheten oppe for fullt, sier avdelingslederen.
Bioingeniørene mer involvert
- Med digitalisering kan bioingeniørene bidra til å avhjelpe legene med oppgaver som er viktig for diagnostikken, forteller hun.
- Utviklingen innen digitale analyseverktøy tilsier at bioingeniørene kommer til å ta mer del i slikt arbeid i framtiden, men det stiller krav til økt teknologisk og digital kompetanse, avslutter Jebens.