- Nå i koronatider er det stor variasjon i arbeidslivet når det gjelder lønnsomhet og arbeidsbelastning. Mens noen virksomheter permitterer ansatte og sliter økonomisk, har andre aldri hatt så mye å gjøre. Mange leverer gode overskudd og fundamentale samfunnstjenester. Det må gi utslag i lønnsoppgjøret, sier Jan Pieter Groenhof.

Groenhof (bildet) er direktør i forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i NITO. Han innledet på sentral tariffkonferanse for NITOs tillitsvalgte 16. mars 2021.

Jan Pieter ute liste.jpg- De senere årene har NITO registrert en bekymringsfull utvikling i anvendelsen av frontfagsmodellen. I stedet for å legge tariffavtalte kriterier til grunn for lokal lønnsdannelse, ser stadig flere arbeidsgivere hen til frontfagsrammen som er avtalt mellom partene i det sentrale oppgjøret. Denne utviklingen var spesielt tydelig i 2020.

Groenhof pekte i sin innledning på at en rekke virksomheter i privat sektor i året vi har lagt bak oss har gått med solide overskudd, og har rom for å gi sine ansatte lønnsøkning i tråd med økningen i verdiskaping.

- Samtidig har ansatte i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren, stått på til alle døgnets tider og med livet som innsats. De fortjener anerkjennelse, sier han.

Frontfaget er en norm

NITO støtter opp om frontfaget, i likhet med de fleste fagforeninger i Norge. Men frontfaget er en norm for de andre store tariffområdene over tid, og skal ikke være noen tvangstrøye for den enkelte virksomhet.

Lønnsveksten i virksomhetene regnes som regel på annen måte enn i sentrale tariffoppgjør, og tallene blir ikke sammenlignbare.

- Det er viktig at både tillitsvalgte, arbeidsgivere og myndighetsoppnevnte nemndsledere er kjent med forskjellene, sier han.

- De fleste virksomheter har egne avtaler og praksis for lønnsforhandlinger som sier hvordan lønnsdannelsen skal skje. Partene må først og fremst se på lokale forhold. Oppgjørene i virksomhetene skal ikke styres fra sentralt hold, understreker Groenhof.

Ros til tillitsvalgte

På konferansen innledet også Vegard Einan, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Einan, som selv har bakgrunn som tillitsvalgt, ga ros til fagforeninger og tillitsvalgte for den jobben de har gjort for sine medlemmer i denne krisen.

- Den innsatsen dere gjør, er avgjørende for at vi kommer oss godt gjennom slike kriser, sa han.

Vegard Einan liste.jpgEinan (bildet) holdt innledningen digitalt fra hjemmekontor og tok opp hvordan erfaringene med hjemmekontor vil endre arbeidslivet framover.

- Regjeringen jobber med endringer i forskriften for hjemmekontor. Den vi har i dag er fra 2002, og det sier seg selv at det er behov for en oppdatering, tilpasset arbeidslivet i 2021.

Statssekretæren er opptatt av at forskriften ikke bør bli for detaljert.

- Det er viktig for oss når vi lager forskriften, at vi ikke går for langt inn i det som er partenes forhandlingsrom. Løsningene er ofte best når de er kommet fram gjennom forhandlinger mellom partene lokalt.

Utdanning mens man går på dagpenger

Gjennom krisen har regjeringen åpnet for at det er mulig å ta utdanning med studiepoeng mens man mottar dagpenger. Ordninger varer fram til juli.

- Dessverre ser vi at alt for få har benyttet seg av dette. Og de som har gjort det er de som har høyere utdanning fra før.

Når jobber regjeringen med hvordan ordningen skal se ut etter 1. juli.

-  Regelverket kommer ikke til å være like fritt som nå. Vi kommer til å stille tydeligere krav, og kommer til å skille mellom type utdanning. Vi vil legge vekt på de som mangler videregående kompetanse. Men det skal også være en viss adgang til å ta høyere utdanning, med visse restriksjoner. Vi vil ikke at dagpenger skal erstatte studiefinansiering, men skal prøve å finne gode løsninger, sa Einan.