- Vi har heldigvis hatt stor pågang fra trofaste blodgivere gjennom hele pandemiperioden og det takker vi for, forteller June Gottenberg Moseby, bioingeniør ved Blodbanken på Sykehuset Østfold og leder av NITO Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for immunologi og transfusjonsmedisin (RUFIT).

Sommeren er ofte en litt vanskeligere tid for blodbankene. Selv om det er fellesferie, blir det ikke færre pasienter.

- Jeg oppfordrer derfor alle som allerede er registrerte blodgivere om å ta kontakt med blodbankene for å gi blod før sommerferien. June Gottenberg Moseby

Mange på venteliste

- Heldigvis opplever vi i Østfold at det er mange som ønsker å bli blodgivere. Faktisk virker det som om rekrutteringen av nye blodgivere er høyere enn tidligere. 

- Det er vi svært glade for, selv om vi akkurat nå og gjennom sommeren må prioritere å tappe eksisterende blodgivere, sier hun. 

Alltid behov for nye blodgivere

- De som allerede som har meldt seg og melder seg som nye blodgivere nå, må påregne at det er ventetid. Jeg vil allikevel oppfordre til at man melder seg som blodgiver, siden det alltid er behov for nye blodgivere.

Du kan melde deg som blodgiver ved alle landets blodbanker eller giverstedene i Norge, ved å registrere deg som blodgiver på nettstedet giblod.no. Husk at det kan ta litt tid fra du melder deg til du hører fra blodbanken.

Visste du at:

    • 14. juni er verdens blodgiverdag. 
    • Det finnes åtte forskjellige blodtyper. En person av blodtype O har både anti-A og anti-B, en person av blodtype A har anti-B, en person av blodtype B har anti-A. En person av blodtype AB har ikke noen A- eller B-antistoffer.
    • I Norge har 49 prosent blodtype A, 39 prosent har O, åtte prosent har B og fire prosent har AB.
    • En halvliter av ditt blod kan redde tre liv.
    • Blod kan ikke framstilles kunstig.

Kilde: rodekors.no

En del av beredskapen

Blodlagrene er en viktig del av Norges beredskap. Som blodgiver er du en aktiv deltaker i denne beredskapen. - Mange tenker nok at blod hovedsakelig trengs ved ulykker og akuttsituasjoner, men de er bare noen av mange bruksområder for blodet som blodbankene tapper, forteller Moseby.

- Her ved Sykehuset i Østfold brukes en svært stor andel av blodet i behandling av kreftpasienter og kronisk syke personer. Disse pasientene er avhengig av at sykehusene til enhver tid har blod for å overleve. Hvert år trenger også mange fødende kvinner blodoverføring, sier hun.

Ga livsviktig bidrag

Frode Jacobsen (bildet) (52) er blant dem som gir bort viktige dråper fire ganger i året. Han har gitt blod siden han var 22 år. Totalt teller det nå 98 ganger.

Blodgiver Frode Jacobsen- Dette er blitt en rutine, og det koster meg lite å ta den turen til blodbanken hver tredje måned. Det er en enkel måte å gi et livsviktig bidrag til helsetjenesten og pasientene.

En gang var det imidlertid et brudd på den rutinen, og Frode Jacobsen opplevde en episode som har satt ekstra spor:

- For noen år siden ble jeg oppringt sent en fredag kveld, med spørsmål om jeg hadde drukket alkohol og om jeg var tilgjengelig for å gi blod litt seinere på natta. De hadde plukket ut 20 blodgivere fra basen som hadde kombinasjonen i blodet de var ute etter, og mange måtte si nei fordi de hadde tatt seg ett glass eller flere.

I femtida på morgenen dro han til Ullevål, hvor det stod en sykepleier fra Rikshospitalet klar til å ta med blodet. Der ble han fortalt at blodet skulle gis til et barn som var født den natta og som måtte ha en hjerteoperasjon så raskt som mulig.

- Det var en ganske rørende beskjed å få, og i slike situasjoner forstår man hvor viktig det er å være blodgiver og at det er vesentlig at helsetjenesten har en stor base å ta av.

Bioingeniørfaglig institutt