Fredag 23. juli publiserte Samordna opptak oversikten over opptakstallene til høyere utdanning. I år det til sammen 19.617 som har fått tilbud om plass innen teknologiske fag, realfag og informasjonsteknologi.

- Norge trenger flere ingeniører og teknologer, så det er veldig bra at mange ønsker å studere innenfor denne retningen. Som ingeniør er du med på å skape samfunnet vi lever i. Det et hav av muligheter: Du kan jobbe i helsesektoren eller i politiet, jobbe med samferdsel, IT, industri, energi, lista er uendelig, sier Linn Robin Andersen, leder for NITO Studentene.

IT på topp

Både informasjonsteknologi, ingeniør, realfag og sivilingeniør er studieretninger man finner på toppen av både de mest populære studiene å velge blant søkere, og antall tilbudte studieplasser.

- Dette er kompetanse samfunnet har et stort behov for. Stadig mer digitaliseres, og vi ser at behovet for denne kunnskapen bare øker. Samtidig er dette også en kjempespennende retning hvor man kan lære masse, og får muligheten til å bevare og forbedre det rundt oss, sier Andersen.

Mange søkere, få plasser

De store søkertallene har også en bakside påpeker studentlederen. Overbooking, det å ta inn flere studenter enn det er plass til, er et problem mange studiesteder lager for seg selv, mener hun.

- Den nettbaserte IT-utdanningen som tilbys i Molde et ett eksempel. Her har 658 fått tilbud om plass til et studium med bare 40 planlagte plasser. Vi ser hvert år at både høyskoler og universiteter overbooker bevisst fordi noen studenter uansett faller av, sier Andersen.

Hun mener det er feil tankegang og at det kun bidrar til en ond sirkel.

- Det blir ikke ressurser til å følge opp alle, og kapasiteten i forelesningssaler, leseplasser og seminarundervisning er ikke tilstrekkelig. Det er allerede vanlig at studenter må sitte i ganger og på gulvet det første semesteret, og sånn skal det ikke være.

- Hvis man skal ha så mange studenter i IKT-utdanningene, må det også følge med økte midler slik at studiestedene har plass og kapasitet til å følge opp alle studentene, poengterer hun.

Å bli ingeniør eller teknolog er et godt valg for framtida

Trond Markussen.pngNITO-president Trond Markussen (bildet) viser til at digitaliseringen i samfunnet går raskt og vi trenger teknologer og ingeniører som kan være med å utvikle nye produkter og tjenester

- Den perioden vi har vært igjennom, og fortsatt er oppe i viser hvor viktig digitalisering er. Vi sitter vel alle med opplevelsen av å ha blitt sjokkdigitalisert som digitale brukere, men det krever mer en brukerkompetanse for at Norge skal være i front, sier han.

Markussen mener at endringene som finner sted, viser behovet for ny kunnskap og kompetanse:

  • Olje- og gassnæringen skal omstille sin kompetanse mot mer bærekraftige energisystemer eller mot nye næringer. Transport- og mobilitetsleverandører trenger ny innsikt i bevegelsesmønstre for å tilby tjenester som svarer til de nye reisevanene.
  • Byutviklere som ingeniører og arkitekter trenger spisskompetanse på områder som for eksempel teknisk infrastruktur for å håndtere større vannmengder og mer ustabile værforhold, men også systemforståelse for å se byen og byggene fra et sektorovergripende perspektiv.
  • Alle ledd i mat- og landbrukssektoren må utvikle og ta i bruk ny teknologi for å redusere klimagassutslipp, fra for eksempel automatisering og presisjonsverktøy i primærleddet, til holdbarhetsdato i strekkoden som reduserer matsvinn hos forhandler og forbruker.

Ledige studieplasser

Selv om det er rekordopptak til høyere utdanning, er det mange studieplasser som ikke er fylt opp ennå. De ligger nå ute på Samordna opptak.

Se lista over ledige studieplasser her.