- Vi er de første i Norden som har robotrørpost med patronåpner. Dette er høyteknologisk og veldig spennende, og vi er fornøyde med at alt fungerer som det skal, forteller Marianne Vindal Ness. Hun er avdelingsleder for sentrallaboratoriet på sykehuset i Vestfold og er NITO-medlem.
- Vi har hatt mye besøk av andre nysgjerrige bioingeniører fra Norge og Europa. Vi har hatt besøk av et laboratorium fra både England og Frankrike, forteller Vindal Ness stolt.
Tekniske løsninger tilpasset behovet
Bioingeniørene i seksjonen for medisinsk biokjemi har selv fått være med å utforme laboratorieautomasjonen slik at den har blitt tilpasset deres behov.
- Dette synes vi var gøy å få være en del av og vi har fått det slik vi ville ha det, sier hun.
De siste årene har antall analyser doblet seg på sentrallaboratoriet på Sykehuset i Vestfold, og de analyserer nå fem millioner blodprøver årlig. Den nye rørpostroboten har gjort hverdagen til bioingeniørene lettere.
- Vi opplever en økning i antall prøver hvert eneste år, og tror at denne økningen vil fortsette i årene framover. For å kunne håndtere en slik økning er vi avhengig av å effektivisere prøveflyten. Gevinster ved automatisering er blant annet mer forutsigbare svartider for pasientene og færre manuelle arbeidsoppgaver for bioingeniørene, forteller Vindal Ness.
Må tenke smartere
70 prosent av beslutninger som tas i forhold til pasienter tas på bakgrunn av resultater fra laboratorieanalyser og røntgensvar. Bioingeniørene er derfor helt essensielle for driften av sykehuset.
- Det er høyt tempo i vår avdeling med drift 24 timer i døgnet og vi skulle gjerne hatt ekstra ansatte spesielt på nettene.
- Vi trives med at det skjer mye, men selve blodprøvetakingen er noe som er veldig tidkrevende for oss og som tar litt knekken på oss med tanke på stressnivået. Mange liker å ha pasientkontakt. Det er viktig at vi er med på hele løpet fra pasient til analysesvarene er klare, men bioingeniører er mangelvare og derfor kan vi ikke bruke hele dagen med pasienter, forteller hun.
- Vi må tenke smartere og få andre funksjoner på sykehuset til å hjelpe oss, som bioingeniører på patologiavdelingen og helsesekretærer som jobber på post.
Kompetansegapet bekymrer
På avdelingen for mikrobiologi tar det minimum ett år med opplæring for å bli selvstendig i jobben.
- Mange av de ansatte nærmer seg slutten på arbeidslivet og skal snart pensjoneres. Men teamet består også av nyutdannede som er sultene på å lære jobben sin, sier Ann Kristin Berg, fagbioingeniør på bakteriologi.
- Problemet vårt er at for å få inn nye stillinger, må en ansatt si opp. Men oppsigelsestiden er kortere enn tiden det tar å lære opp nyansatte. Og vi får derfor et kompetansegap, som er svært utfordrende.
- Hvor bekymret for dette er du på en skala fra en til ti?
- Åtte. Når vi først lyser ut stillinger får vi svært få søkere. Nylig fikk vi inn seks søknader på en stilling vi lyste ut. Kun fem av søkerne var bioingeniører og alle var nyutdannede. Situasjonen for oss bioingeniører er svært krevende, svarer Berg.
Rekruttering av flere bioingeniører er utfordrende
- Flere sykehuslaboratorier har gjennomført omfattende automatiseringsprosesser, og jeg er imponert over bioingeniørenes evne til omstilling, sier NITO-president Trond Markussen.
3. oktober besøkte han Sykehuset i Vestfold og fikk et godt innblikk i bioingeniørenes hverdag.
- Det er imidlertid svært bekymringsfullt at mangelen på bioingeniørkompetanse nå begynner å bli alvorlig merkbar flere steder. Dessverre er det ikke noen overraskelse: NITO har i flere år nå varslet om at det vil bli for få bioingeniører i framtida, og vi har og har hatt kontakt med politiske myndigheter for å påpeke dette, sier NITO-presidenten.
- En av fire studenter fullfører ikke utdanningen
- 26 prosent av ferdig utdannede bioingeniører vil begynne i andre sektorer enn helse
- Kun 40 prosent av studentene som startet på studiet (netto) vil komme helsesektoren til gode.
Tallene er hentet fra rapporten: Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare av NITO Bioingeniørfaglig institutt.
- Rapporten fra NITO Bioingeniørfaglig institutt setter på en god måte søkelyset på dagens situasjon, og vi skal bruke den for alt det er verdt overfor myndigheter og beslutningstakere i helsesektoren i tiden framover, sier NITO-presidenten.
Les også: NITO med gode råd til Helsepersonellkommisjonen
En fot i helse og en fot i teknologi
På patologiavdelingen blir det kun tatt manuelle prøver som må analyseres hver og en. Men også her har de fått ny teknologi med talegjenkjenning som automatisk blir omdannet til digital tekst. Dette sparer de ansatte for tid, noe som kommer godt med i en hektisk hverdag.
Det er en rivende teknologisk utvikling for bioingeniørene med mye IKT i tillegg til helsefag. Da NITO-presidenten var på besøk kunne Dimitra Gkouroumanou, bioingeniør ved patologiavdelingen, vise fram en tre uker gammel maskin for digital patologi.
- Denne skal gjøre det enklere å oppdage kreft og andre sykdommer. I istedenfor å se ned i et mikroskop kan vi nå forstørre bildene på en skjerm. Det gir muligheter for raskere og bedre pasientbehandling, forteller hun.
