Plast i havet er en global utfordring og et miljøproblem av enorme proporsjoner. Det høye forbruket av plastprodukter globalt og dårlige systemer for avfallshåndtering i mange land er viktige årsaker til marin forsøpling.
Veiene til målet om å kraftig redusere marin forsøpling er mange. I tillegg til et forpliktende internasjonalt avtaleverk og stor nasjonal oppfølgingsevne, trenger vi konkrete utviklingsprosjekter mange steder i verden. Ingeniører uten grenser har siden 2018 gjennomført en rekke småskala plastprosjekter i nært samarbeid med lokale organisasjoner og lokalt næringsliv i lavinntektsland og framvoksende markeder.
Mobil gjenvinningsstasjon i Tanzania
I samarbeid med NITO og Tanzania Explorer gjennomfører Ingeniører uten grenser (IUG) i disse dager et prosjekt for gjenvinning av innsamlet havplast i Dar es Salaam i Tanzania. Tanzania er et av mange land uten fungerende systemer for avfallshåndtering.
Tall fra International Union for Conservation of Nature (IUCN) viser at av mer enn 315.000 tonn plast som årlig skapes i Tanzania er det estimert at 95 prosent av plasten ender opp i innsjøer, elver og hav. Kun fire prosent av plasten samles inn for å resirkuleres. Plastforsøplingen er særlig konsentrert rundt Dar es Salaam, hvor estimert plastforsøpling per innbygger nærmere seg 30 kilo per år mot et landsgjennomsnitt på 5,6 kilo per år.
I Kinondoni, nær en av strendene i Dar es Salaam har frivillige ingeniører fra IUG i snaue to uker arbeidet med å sette opp maskiner til en mobil gjenvinningsstasjon.
Maskinene er basert på åpen kilde design fra Precious Plastic, noe som betyr at maskintegninger kan lastes ned gratis fra nettet. Dette er et enkelt design som kan bygges med deler som er tilgjengelig nær sagt over hele verden. Lokale materialer muliggjør også lokalt vedlikehold og reparasjon, noe som er essensielt for at gjenvinningsprosjekter skal gi varig nytte.
IUGs ingeniører setter opp plastkutter, plaststøpe-maskin og ovn som gjør det mulig å omdanne plasten til nye produkter.
Det å jobbe side om side med ansatte i bedriften Tanzania Explorer og merke engasjementet, gjør at arbeidet kjennes ekstra meningsfullt og gir tro på at denne gjenvinningsstasjonen vil bli et varig bidrag her i Kinondoni.
Fra samarbeidspartner Tanzania Explorer forteller Veronica Donald, som jobber med Wildlife Conservation, om møter med lokale myndigheter og dialog med lokalsamfunnet for å øke bevisstheten rundt forsøpling og opprydding av plast. Ved å gi insentiver til plastinnsamling skapes også arbeidsplasser i verdikjeden fra innsamling, håndtering og prosessering av plast. Dette gir en sirkulær økonomi som kommer lokalsamfunnet til gode.
En dråpe i plasthavet
Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet. Som enkelttiltak er gjenvinningsstasjonen vi nå bygger i Tanzania en dråpe i plast-havet. Men som ett av mange små og store tiltak og prosjekter, er det med å dra oss i riktig retning. En av de frivillige ingeniørene på dette oppdraget forteller om prosjektet:
- Det er inspirerende å samarbeide med mennesker lokalt og særlig i innovasjonsprosjekter med mål om å løse viktige utfordringer.
Prosjekter som dette vil plante et frø for å øke
bevisstgjøringen rundt et stort miljøproblem. Ny teknologi i en ny setting har åpenbart en iboende risiko, men kan også ha utstrakt påvirkning utover ett enkeltstående prosjekt om ideen spres og vokser videre.
Tanzania-prosjektet inkluderer en rekke viktige faktorer vi mener er gjeldende også for større prosjekter. Som viktigheten av bevissthet rundt at plastavfall kan være en ressurs og forståelse av lokale behov om forsøpling, lavinntekt og mangel på arbeid som store utfordringer.
Videre at lokalsamfunnet, i dette tilfellet lokalt næringsliv, er involvert fra start og at man ved kompetansedeling finner gode løsninger for hvordan det man bygger skal driftes over tid. For IUG er det åpenbart at teknologikompetanse må deles og utvikles i samarbeid med de som skal eie, vedlikeholde og ha nytte av løsningene over tid.
Som en teknologi- og ingeniørbasert humanitær organisasjon vet vi hvor viktig grønn infrastruktur er for positiv utvikling i lokalsamfunn.
For å gjøre en kraftfull innsats mot marin forsøpling og også andre store klimautfordringer verdenssamfunnet lever med i dag, trengs et mangfold av løsninger. Verden trenger både småskala og storskala prosjekter for å nå klimamålene, og det er innlysende at vi må samarbeide på tvers av sektorer og landegrenser for å lykkes.
Teknologikompetanse må deles, ulike aktører lokalt må være involvert fra start og både humanitære organisasjoner og norsk næringsliv har en viktig rolle å spille – samtidig som plastforsøpling er et globalt problem som krever globale løsninger.
Vi ser derfor fram til FNs arbeid med å få på plass en global traktat mot plastforurensning som forplikter verdens regjeringer til et sett av koordinerte og konkrete mål og regler. Dette kan mobilisere til global handling og bidra til å styre verden mot en mer sirkulær økonomi innen plast. I møte med verdens raskest voksende miljøproblem har vi ingen tid å miste.
Skrevet av Marianne Nilsen Sturmair, daglig leder i Ingeniører uten grenser.
Les også: Har du tenkt på hvor viktig tilgang til rent vann er for helsen din?