Det har i hele koronaperioden vært hyppige regelendringer knyttet til de ulike krisetiltakene. Vi anbefaler at du der det er lenker i svarene også sjekker disse for å få med deg siste oppdaterte informasjon.

mann korona listefoto illustrasjon gettyimages.jpg

Hva kan arbeidsgiver kreve å vite om vaksinestatus eller pålegge av kontrolltiltak?

Kartlegging av ansattes vaksinasjonsstatus eller beskyttelse mot covid-19 er å anse som et kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan bare iverksettes overfor arbeidstakere når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold, og hvis det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.  

  • Kontrolltiltak skal alltid drøftes med de tillitsvalgte før de eventuelt iverksettes.
  • Tiltak som går ut på å samle inn og registrere helseopplysninger vil måtte vurderes særlig strengt. Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke innhente helseopplysninger i form av vaksinestatus/beskyttelse mot covid-19.
  • Eventuell innsamling av helseopplysningene må også vurderes etter personopplysningsloven. Utgangspunktet her er at behandling av slike opplysninger er forbudt, med visse unntak. Behandling av helseopplysninger kan blant annet være lovlig dersom det er nødvendig av allmenne folkehelsehensyn, f.eks. for å verne befolkningen mot alvorlige grenseoverskridende helsetrusler.  

NITO mener at arbeidsgiver ikke kan forskjellsbehandle vaksinerte og uvaksinerte arbeidstakere i arbeidslivet. NITO anbefaler likevel sine medlemmer å følge helsefaglige råd.  

Kan arbeidsgiver pålegge meg å vaksinere meg?

Nei, det er frivillig å ta koronavaksine, og arbeidsgiver kan ikke pålegge deg dette.  

Kan arbeidsgiver pålegge meg å opplyse om vaksinasjonsstatus?

I en ansettelsesprosess

Hvis du søker jobb, kan din framtidige arbeidsgiver ikke spørre om eller innhente helseopplysninger om deg hvis det ikke er nødvendig for at du skal kunne utføre jobben. Å spørre om vaksinasjonsstatus eller om gjennomgått koronasykdom er derfor i utgangspunktet ikke tillatt i en ansettelsesprosess. 

Når du allerede er ansatt

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke kreve å få vite din vaksinasjonsstatus.

Et slikt krav vil være å anse som et kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan bare iverksettes overfor arbeidstakere når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold, og hvis det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.

Hvis formålet med et kontrolltiltak kan oppnås på mindre inngripende måte, for eksempel med avstandskrav og krav om bruk av munnbind eller tilsvarende beskyttelse, kan innhenting av vaksinasjonsstatus ikke iverksettes. 
 
Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes tilfeller hvor kartlegging av de ansattes vaksinasjonsstatus kan være et saklig og forholdsmessig kontrolltiltak, men det vil bero på en helt konkret vurdering i hvert tilfelle. NITO anbefaler at du tar kontakt med oss hvis arbeidsgiver krever at du oppgir vaksinestatus.  
 

Kan arbeidsgiver pålegge uvaksinerte bruk av beskyttelsesutstyr (munnbind)

I dagens situasjon vil det nok være saklig å pålegge både vaksinerte og uvaksinerte bruk av beskyttelsesutstyr dersom det ikke er mulig å holde anbefalt avstand til kolleger, kunder, pasienter eller likende.  

Kan arbeidsgiver pålegge koronatesting?

Koronatesting er å anse som en medisinsk undersøkelse, og arbeidsgiver kan bare kreve at dette foretas dersom det følger av lov eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig risiko, eller når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse. Svaret vil derfor bero på en konkret vurdering, men det er klart at vilkårene skal tolkes strengt. 
 
Pålegg om koronatesting vil også være å anse som et kontrolltiltak. Også her blir det spørsmål om tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold, og om det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. 

Tiltaket kan ikke gjennomføres hvis arbeidsgiver kan oppnå det samme på en mindre inngripende måte. Krav om testing vil nok likevel anses som et mindre inngripende kontrolltiltak enn det å innhente status om vaksine eller beskyttelse mot covid-19.  

Kan arbeidsgiver holde uvaksinerte ansatte atskilt fra vaksinerte på arbeidsplassen og i lunsjen?

Nei. For å kunne gjennomføre et slikt tiltak vil arbeidsgiver først måtte innhente opplysninger om vaksinestatus, og for det andre vil dette bety at ansatte vil få kjennskap til hverandres helseopplysninger. Det er også vanskelig å se at en slik oppdeling skal kunne ha saklig grunn.  

Kan arbeidsgiver omplassere ansatte som er uvaksinert?

Hvis arbeidsgiver skal kunne omplassere uvaksinerte, må arbeidsgiver først ha oversikt over de ansattes vaksinestatus. Innhenting av slike opplysninger er et kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan bare iverksettes overfor arbeidstakere når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold, og hvis det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Hvis mindre inngripende tiltak kan benyttes for å oppnå samme formål kan omplassering ikke benyttes.  
 
Det kan likevel ikke utelukkes at det kan finnes situasjoner hvor både kontrolltiltaket og påfølgende omplassering kan være saklig. 

Kan arbeidsgiver permittere ansatte som er uvaksinert?

For å permittere ansatte er det et vilkår at det foreligger et midlertidig bortfall av arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver kan derfor ikke permittere ansatte som ikke vil opplyse om vaksinasjonsstatus eller beskyttelse mot covid-19 fordi grunnen da vil være knyttet til arbeidstakerens forhold og ikke bortfall av arbeidsoppgaver.  

Kan arbeidsgiver si opp ansatte som er uvaksinert eller en som ikke vil teste seg?

Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner. 

Hvis en oppsigelse er begrunnet i at en ansatt motsetter seg testing, eller å oppgi sin vaksinasjonsstatus, må for det første pålegget om testing eller innhentingen av opplysningene om vaksinasjonsstatus være rettmessig. Dernest må oppsigelsen som sådan være saklig. Her må også andre alternativer være vurdert før oppsigelse, som bruk av beskyttelsesutstyr, hjemmekontor og omplassering.    

Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg blir permittert eller arbeidsledig?

Du har rett til skriftlig varsel før permitteringen iverksettes

I utgangspunktet har du krav på skriftlig varsel 14 dager før permitteringen iverksettes. Varslingsfristen kan reduseres til to dager hvis uforutsette hendelser som ulykker eller naturhendelser gjør det nødvendig å innstille drift på kort varsel. 

Det er på det rene at koronasituasjonen kan gi grunnlag for to dagers varsel. Men: Dette gjelder ikke i alle tilfeller slik mange arbeidsgivere nå synes å tro.

Varslingsfristen er 14 eller to løpende kalenderdager, ikke arbeidsdager. Fristen løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.

Selv om du er uenig i at det benyttes to dagers frist, må du følge arbeidsgivers pålegg. Det er mulig å kreve erstatning for tap i ettertid.

 

Arbeidsgiver betaler lønn de ti første arbeidsdagene du er permittert.

De første ti arbeidsdagene du er permittert betaler arbeidsgiver lønn. Dette kalles arbeidsgivers lønnspliktperiode. Du har krav på full lønn i denne perioden.

Når de ti dagene med lønn fra arbeidsgiver er over, kan du ha rett til dagpenger. Søk om dagpenger så raskt som mulig etter at du har mottatt varsel om permittering. 

Hvis du er delvis permittert, vil ytelsen fra NAV reduseres tilsvarende permitteringsgraden. Det vil si at hvis du arbeider 50 %, vil du få full lønn fra arbeidsgiver for dette, mens ytelsen fra NAV i samme periode reduseres med 50 %.

I forbindelse med koronasituasjonen har det vært flere midlertidige regler knyttet til hvor lenge du kan motta dagpenger. Se nærmere om hvilke regler som gjelder nå på nav.no.

Du må være permittert minst 40 prosent for å ha rett til dagpenger

Som en særskilt regel i forbindelse med pandemien var det en stund slik at arbeidstiden måtte være redusert med minst 40 prosent for at du skal kunne ha rett til dagpenger. Dette er nå endret tilbake til hovedregelen.

Dersom du får dagpenger 1. oktober 2021 eller senere, må du være minst 50 prosent permittert. Får du dagpenger fra 30. september 2021 eller tidligere, er det nok med 40 prosent permittering. Hvis du er permittert fra fiskeindustrien, holder det også å være minst 40 prosent permittert.

Permitteres du i mindre enn 40/50 prosent, vil du altså ikke ha krav på dagpenger.

Hvor mye får jeg i dagpenger?

Som et særskilt tiltak fram til 31. desember 2021 sikres alle* en inntekt på minimum 80 prosent av inntekten opp til 3 G i permitteringstiden, og så 62,4 prosent av overskytende. 

Lønn utover 6 G tas ikke med i beregningsgrunnlaget. For mange av NITOs medlemmer vil permittering derfor innebære en betydelig lønnsreduksjon.

*Du må ha hatt arbeidsinntekt på minst 0,75 G siste 12 månedene, eller 2,25 G de siste 36 månedene for å kvalifisere til dagpenger.

Dagpengekalkulator på nav.no

Hva er Folketrygdens grunnbeløp (G)?

1 G utgjør per 1. mai 2022 kr 111.477. 

  • De fleste ytelsene i folketrygden angis i antall G.
  • Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år i takt med prisnivået og velstandsutviklingen.
Kan jeg studere mens jeg mottar dagpenger?

Den midlertidige ordningen som gjorde det enklere å ta utdanning mens man mottar dagpenger fordi man er arbeidsledig eller permittert, gjelder ikke lenger.

Fra 1. oktober 2021 kom det nye regler knyttet til kombinasjon av utdanning og dagpenger. Det finnes egne overgangsregler som gjelder for de som startet utdanning i kombinasjon med dagpenger før 1. oktober 2021.

NAV: Utdanning og dagpenger

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Dersom du ble permittert før 1. juli 2021, kan du få dagpenger i inntil 49 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Ble du permittert etter det kan du motta dagpenger som permittert i 26 uker.

Det har imidlertid vært flere midlertidige regler som følge av korona. Som følge av disse kan det hende at du har rett til dagpenger fram til 31. desember 2021 uavhengig av hvor lenge du har mottatt dagpenger de siste 18 månedene.

Vi anbefaler å sjekke på NAV sine sider om hva som gjelder for deg: Hvor lenge kan du få dagpenger når du er permittert? nav.no

Kan jeg blir permittert hvis jeg er sykmeldt? Hva hvis jeg blir syk etter at jeg blir permittert?

Du kan permitteres selv om du er sykmeldt.

Dersom du blir sykmeldt før permitteringsvarsel er gitt, skal du ha fulle sykepengerettigheter.

Hvis du blir syk i varslingsperioden før permitteringen er iverksatt, skal du motta sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Retten til sykepenger fra arbeidsgiver vil opphøre når permitteringen blir iverksatt. Etter dette skal sykepenger betales fra NAV.

Hvis arbeidstaker er permittert og blir syk, skal folketrygden betale sykepenger. Sykepengene vil da beregnes etter en dagpengesats, og utbetalingen vil da bli lavere enn om du var i jobb da du ble syk.

Permittering og oppsigelse - kan du bli sagt opp og hva hvis du vil si opp selv?

Hvis du har mottatt oppsigelse fra arbeidsgiver, kan du ikke permitteres i oppsigelsestiden.

Hvis du selv sier opp din stilling før permitteringsvarsel er gitt, er det vanlig praksis at du jobber ut oppsigelsestiden og mottar vanlig lønn.

Hvis du selv sier opp etter at permitteringsvarsel er gitt, får du lønn fram til permitteringen er iverksatt og ut arbeidsgiverperioden. Deretter må du fremme krav om dagpenger overfor NAV.

Er du helt eller delvis permittert og ikke lenger mottar lønn fra arbeidsgiver, vil du kunne si opp ditt arbeidsforhold med 14 dagers varsel. Mange tariffavtaler gir permitterte rett til å si opp med umiddelbar virkning når permitteringen har vart i tre måneder. 

Må jeg fortsatt betale kontingent i NITO hvis jeg blir permittert?

Blir du arbeidsledig eller permittert mer enn 50 prosent, kan du slippe å betale kontingent.   

Les mer om hvordan du går fram for å få kontingentfritak

Hva skjer med feriepenger jeg har til gode hos arbeidsgiver når jeg er permittert?

Feriepenger er kompensasjon for lønn de dagene du har ferie. Utbetaling av feriepenger skjer vanligvis samtidig som du trekkes for lønn for feriedagene.

Er du permittert, er det ikke sikkert det er nok lønn å trekke fra. Da er det ulike alternativer for gjennomføring av feriepengeutbetaling og lønnstrekk. Ta kontakt med arbeidsgiver for å bli enige om hvordan dere gjør det.
Avvikler du ferie mens du er permittert, mottar du ikke dagpenger i ferieperioden.

Alternativer for gjennomføring av feriepengeutbetaling og lønnstrekk når du er permittert.

Hva skjer med pensjon og personalforsikringer hvis jeg blir permittert eller begynner å jobbe igjen på grunn av korona?

Beholder jeg tjenestepensjonen min hvis jeg blir permittert?

Privat sektor

Utgangspunktet etter loven er at arbeidstakerne meldes ut av pensjonsordningen når de permitteres, men i april 2020 vedtok Stortinget å endre regelverket for tjenestepensjon slik at det legges bedre til rette for å opprettholde medlemskapet.

Arbeidsgiver vil nå kunne la permitterte arbeidstakere stå i pensjonsordningen, eventuelt med begrensede rettigheter. Det blir da ikke nødvendig med utmeldinger og utstedelse av pensjonskapitalbevis.

I permitteringsperioden kan det bestemmes at innmeldte og permitterte arbeidstakere ikke skal ha pensjonsopptjening og at arbeidstaker selv må tegne fortsettelsesforsikring for å opprettholde eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer. 

De nye reglene omfatter både innskuddsordninger, ytelsesordninger og hybride pensjonsordninger. Det gjelder de tilfellene hvor det ikke allerede er bestemt at permitterte skal være ordinære medlemmer av pensjonsordningen under permitteringen. Forsikringsselskapet får ansvar for å orientere om adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring for å opprettholde forsikringsdekningene.

Konsekvenser ved eventuell utmelding

En arbeidstaker som bli utmeldt av pensjonsordningen mister uføredekning som ligger i ordningen. Det kan være svært uheldig dersom arbeidstakeren som er utmeldt av pensjonsordningen blir ufør i permitteringsperioden.

En arbeidstaker som meldes ut av en innskuddspensjonsordning vil få utstedt et pensjonskapitalbevis. Det innebærer at arbeidstakeren selv må betale forvaltningskostnader på pensjonen som tidligere er tjent opp hos arbeidsgiver. Normalt vil forvaltningskostnadene på all tidligere opptjent innskuddspensjon øke, ettersom arbeidstakeren ikke lenger får den prisen som arbeidsgiver forhandlet fram i pensjonsordningen. I tillegg kommer tapt opptjening.

En arbeidstaker som har ytelsespensjon vil få utstedt en fripolise. Normalt innebærer dette et betydelig pensjonstap i form av manglende regulering av fripolisen. I tillegg kommer tapt opptjening.

Kostnadene for en arbeidsgiver ved å la de ansatte stå som medlemmer av pensjonsordningen er vanligvis små i forhold til tapet for arbeidstakerne som meldes ut. Arbeidsgiver bør derfor oppfordres til å la de ansatte stå i pensjonsordningen under permitteringsperioden, eventuelt uten opptjening.     

Les mer om privat tjenestepensjon

Offentlig sektor

  • Har arbeidsgiver ordningen hos KLP (gjelder de fleste i kommunal sektor), skal arbeidstaker meldes ut etter en måneds permittering. Men arbeidstaker vil likevel være dekket ved uførhet eller død.
    KLP: Hva skjer med pensjonen om jeg blir permittert? (klp.no)

  • I Oslo kommune (Oslo pensjonsforsikring) skal permitterte fortsatt være medlemmer av pensjonsordningen, jf vedtektene § 2-2 (opf.no).

  • I statlig sektor er det ingen alminnelig permitteringsadgang.

  • En arbeidstaker som meldes ut av pensjonsordningen under permittering, og som senere meldes inn igjen, vil miste opptjening i permitteringsperioden. Utover dette får utmelding av pensjonsordningen ingen spesielle konsekvenser.

Les mer om offentlig tjenestepensjon

Hva med AFP-ordningen vår? Jeg har hørt det er spesielt viktig å bli stående i den?

Når det gjelder AFP er det heldigvis helt avklart: Permitterte behandles på samme måte som arbeidstakere ellers. Du blir stående i ordningen og kan også ta ut AFP når du er permittert

Kan jeg gå av med AFP mens jeg er permittert?

Privat sektor

Du anses som reell arbeidstaker under permittering. Det gjelder både når det gjelder opparbeidelse av ansiennitet og adgangen til å starte uttak av AFP. Uttaket av AFP kan altså starte selv om du er permittert.

Fellesordningen for AFP: Hva skjer med AFP ved permittering og konkurs?

Offentlig sektor

Du beholder retten til å ta ut AFP selv om du blir permittert, dersom du permitteres fra en stilling som gav deg rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. 

Du kan miste retten til AFP beregnet som tjenestepensjon mellom 65 og 67 år. Da kan du likevel få folketrygdberegnet AFP.

Les mer om AFP

Jeg er pensjonert – hva skjer hvis jeg nå jobber i forbindelse med koronapandemien?

Pensjonert helsepersonell har en midlertidig adgang til å komme tilbake på jobb uten at dette påvirker AFP eller alderspensjon. Disse reglene er foreslått forlenget fram til juli 2022.

Les mer om AFP

Vi har andre personalforsikringer – hva skjer med dem når jeg er permittert?

Når det gjelder andre personalforsikringer, som dere har i tillegg til tjenestepensjonsordningen, så er utgangspunktet det motsatte av hva som gjelder tjenestepensjon. Personalforsikringene gjelder fortsatt, med mindre arbeidsgiver har avtalt noe annet.

Hvis ikke arbeidsgiver har sendt ut informasjon om hva som skjer med personalforsikringer allerede, er det viktig å få avklart hva som gjelder hos dere. Også her er det viktig at arbeidsgiver finner løsninger om det viser seg at permitterte ikke har forsikringsdekning. Arbeidsgiver bør sørge for at også permitterte er dekket.

Hjemme med barn på grunn av stengte skoler og barnehager

  • Du kan benytte omsorgsdager, bedre kjent som "sykt barn"-dager, for å være hjemme med barn under tolv år når skole og barnehage er stengt.
  • Omsorgsdagene skal også dekke ekstra sykefravær både ved lokale stenginger eller ved symptomer på luftveisinfeksjon som gjør at barnet må holdes hjemme.
  • Under pandemien har det vært flere særskilte ordninger knyttet til omsorgspenger og hvor mange dager en kan bruke. Vi anbefaler å sjekke på nav.no hva som gjelder for deg i din situasjon.

NAV: Omsorgspenger

barnehagegutt listefoto GettyImages.jpg

Har jeg krav på sykepenger når jeg må være hjemme?

Når har jeg rett til sykepenger i forbindelse med koronasituasjonen?

Du kan ha rett til sykepenger hvis du

  • er bekreftet smittet.
  • holdes isolert på grunn av mulig smitte i samråd med lege. Legen skal gi sykemelding hvis hjemmekontor ikke er mulig.
  • er i hjemmekarantene i samsvar med myndighetenes råd og hjemmekontor ikke er mulig.

Du har ikke rett til sykepenger hvis du

  • selv velger å være i karantene.
  • må være hjemme fordi noen i husstanden er i karantene uten å være syk.
Trenger jeg sykmelding eller kan jeg bruke egenmelding?

NAV anbefaler at man i størst mulig grad benytter egenmelding for å minske presset på helsevesenet.

NAV godtar sykmelding uten konsultasjon ved mistanke om koronasmitte. Det holder å snakke med lege per telefon.

Husk at du som NITO-medlem har tilgang på lege gjennom Tryg legehjelp.

Tryg Legehjelp for alle NITO-medlemmer

Sykepleier.jpg

NITO-medlemmer får hjelp av sykepleiere og leger ved behov, 24 timer i døgnet i Norge og i utlandet. Tjenesten er kostnadsfri.

  • Få resept, sykemelding og henvisning til spesialist
  • Spar tid og penger ved unødige legebesøk
  • Gjelder for hele familien

Aktiver Tryg Legehjelp slik at den er klar til bruk. 

Aktiver Tryg Legehjelp på tryg.no

Ring 55179009 og kom i direkte kontakt med godt kvalifiserte sykepleiere

 

 

Du kan miste retten til sykepenger ved selvpåført karantene

Havner du i karantene etter å ha brutt nasjonale reiseråd, kan du nektes sykepenger. 

Regjeringen: Det er urimelig at personer som bevisst bryter reiserådene fra myndighetene skal få sykepenger mens de er i karantene.

Andre spørsmål

Hva gjør jeg hvis jeg ikke mottar lønn til avtalt tid?

Dersom lønnen din uteblir fordi arbeidsgiver har betalingsproblemer, vil NAV lønnsgaranti kunne dekke lønnen innenfor gitte rammer. Dette forutsetter at det åpnes konkurs hos arbeidsgiver.

NAV: Hva som dekkes av lønnsgarantien ved en eventuell konkurs

Garantien dekker totalt inntil to ganger folketrygdens grunnbeløp G. 

Lønnsgarantien dekker ikke utgifter du har forskuttert for arbeidsgiver, for eksempel utlegg du har hatt på reise.

Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å forskuttere reiseutgifter. Spesielt i en vanskelig økonomisk situasjon er det viktig at arbeidsgiver dekker disse kostnadene direkte, eventuelt at du får forskudd som dekker reiseutgiftene.

Dersom lønnen din uteblir, anbefaler vi å sende saken til NITOs juridiske avdeling for bistand.

Les mer om hva du gjør når du ikke får utbetalt lønn eller feriepenger

Hva er Folketrygdens grunnbeløp (G)?

1 G utgjør per 1. mai 2022 kr 111.477. 

  • De fleste ytelsene i folketrygden angis i antall G.
  • Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år i takt med prisnivået og velstandsutviklingen.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg føler at arbeidsgiver ikke tar tilstrekkelig hensyn til smittefare?

Arbeidsgivere skal, i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, gjennomføre en kartlegging og risikovurdering av mulig smittefare på arbeidsplassen.

Hvis du mener at de ikke gjør dette i tilstrekkelig grad, ta det opp via tillitsvalgte eller verneombud hvis dere har det på din arbeidsplass. 

Arbeidstilsynet: Arbeidsgiver skal risikovurdere faren for smitte 

Lurer du på hvem som er din NITO-tillitsvalgt?

Er du NITO-medlem kan du søke opp dine tillitsvalgte i din egen bedrift eller finne NITO-tillitsvalgte i andre bedrifter. 

Søk tillitsvalgt (Krever pålogging)

Se også: