Onsdag 9. februar var NITO invitert av helsepersonellkommisjonen til å legge fram sine synspunkter knyttet til kommisjonens mandat.
I sitt innlegg til kommisjonen var fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (NITO BFI), Rita von der Fehr, tydelig på at uten bioingeniører vil veldig mye aktivitet på sykehuset bli stanset. To av tre medisinske avgjørelser blir tatt på bakgrunn av laboratoriesvar.
Hun trakk også fram at uten medisinsk tekniske ingeniører vil ikke intensivsenger, strålemaskiner og avansert utstyr være sikret drift. Uten ortopediingeniører vil det ikke bli laget proteser, uten radiografer vil det ikke det blir røntgenbilder og uten IKT-ingeniører vil ikke teknisk utstyr kunne driftes, pasientdata formidles og sikres forsvarlig.
Tre hovedpunkter von der Fehr trakk fram i høringen, var:
- Offentlige laboratorier sliter med bemanning og de utkonkurreres særlig på infrastruktur og kommunikasjon med pasienten av mindre, private aktører
- Slitne og lavtlønnede bioingeniører søker seg bort fra de offentlige sykehusene
- Kommende generasjoner kan oppleve at det ikke lenger er tilbud om testing og diagnostisk utredning gjennom de offentlige sykehusene
Et viktig spørsmål kommisjonen skal forsøke å besvare er hvordan personellbehovet i helsesektoren skal være bærekraftig, slik at også kommende generasjoner vil ha et godt helsetilbud.
- Det pekes ofte på teknologiske løsninger, automatisering og oppgaveglidning. Sjeldnere ser vi konkrete eksempler på hvordan det skal løses i praksis. Jeg mener et åpenlyst eksempel er bruken av bioingeniører som diagnostisk samarbeidspartner.
- Det er viktig at kommisjonen tenker helhetlig, mener von der Fehr.
Aller mest bekymret er von der Fehr for bemanning av bioingeniører i sykehusene:
- I over 20 år har bemanningsbehovene blitt varslet av SSB, Samfunnsøkonomisk analyse, de regionale helseforetakene og i nasjonal helse -og sykehusplan. Riksrevisoren har også varslet om kortsiktig og mangelfull planlegging, sier hun.
Må utdannes flere bioingeniører
- Vi ser at det bør utdannes mange flere bioingeniører, for uten nok bioingeniører er ikke helsetjenesten bærekraftig. Men for å få til det, må utdanningene ha mer ressurser i form av finansiering, areal og personell.
Kommisjonen har et stort ansvar
- Det hviler derfor et stort ansvar på de profesjonene som har fått plass i kommisjonen til å tenke bredde og helhet, og det har vi både tro på og forventninger om at de gjør, sier von der Fehr.
- Vi skulle gjerne sett at NITO hadde fått med en representant i helsepersonellkommisjonen, og det er etter mitt syn også uheldig at det er mange mindre helseprofesjoner som ikke er representert.
Hun mener disse profesjonene er avgjørende for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.
- Skal maskineriet i helsesektoren gå rundt, må også alle de små helseprofesjonene samt ingeniører og teknologer tas med i betraktningen når kommisjonen skal foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet, avslutter hun.
