Knappe 20 år etter at forskriften om hjemmekontor ble vedtatt, ble det 18. mars 2022 gjort endringer i reglene. Endringene trer i kraft 1. juli. I høringsrunden etterlyste NITO en skikkelig vurdering av om det egentlig er nødvendig og hensiktsmessig å ha en egen forskrift om hjemmekontor.
NITO mener arbeidsmiljølovens regler bør gjelde uansett hvor du utfører jobben din.
- Slik det er nå, gjelder arbeidsmiljøloven når du jobber på kontoret, på tjenestereise eller fra hytta, mens særreglene i denne forskriften gjelder når du jobber hjemmefra. Det er ulogisk, sier Tone Bjellaanes (bildet), advokat i NITO.
NITO er likevel tilfreds med at reglene for arbeidstid i forskriften blir endret i tråd med det organisasjonen har spilt inn, slik at det nå blir like regler for arbeidstid på hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.
Uklart ansvar
- Det er også et skritt i riktig retning at de nye reglene presiserer at arbeidsgiver har et ansvar for å forsikre seg om at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt, sier Bjellaanes.
- Forskriftens regel er likevel ikke klar nok på at det er arbeidsgiver som har ansvaret for arbeidsmiljøet, slik arbeidsmiljøloven er. Når arbeidsgiver bare kan be arbeidstaker om å skrive under på at alt er bra nok, er ikke regelen så mye verdt, sier advokaten.
Forskriften stiller heller ikke krav til arbeidsgiver om å sørge for nødvendig utstyr, men legger opp til at det meste skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
- Vi vet at det er arbeidsgiver som er den sterke parten i et arbeidsforhold, og vi savner derfor regler som i større grad legger ansvaret på arbeidsgiver, sier Bjellaanes.
Utfordringer med avtalekrav
Etter å ha gitt råd til NITO-medlemmer på hjemmekontor i drøyt to år, ser NITO også at plikten til å inngå en individuell avtale om hjemmekontor er litt for rigid. Regelen slår fast at det må inngås en egen avtale i tillegg til arbeidsavtalen hvis arbeidstakeren skal jobbe hjemmefra som en fast ordning, for eksempel en gang i uka i snitt eller mer.
Mange virksomheter har etter pandemien laget ordninger hvor de ansatte kan jobbe delvis hjemmefra, for eksempel inntil to eller tre dager i uka, uten at det nødvendigvis inngås individuelle avtaler om dette med hver enkelt arbeidstaker. Dette betyr da at mange bryter forskriftens krav.
NITO mener at avtalekravet vil være med på å sikre at arbeidstakere tenker seg godt om før de eventuelt forplikter seg til å jobbe hjemmefra et visst antall dager i uka. Dette kan bli aktuelt der arbeidsgiver ønsker ordninger hvor ikke alle arbeidstakerne er på kontoret samtidig, til å nedskalere kontorlokalene og spare leieutgifter.
NITO mener likevel at det er stor forskjell på de tilfellene hvor arbeidstaker må binde seg til det å jobbe hjemmefra helt eller delvis, og der det bare legges opp til en fleksibel løsning som arbeidstaker står helt fritt til å benytte seg av eller ikke.
- Slike fleksible ordninger er det best at arbeidsgivere og tillitsvalgte setter seg ned og blir enige om, uten at det må følges opp med massevis av individuelle avtaler, avslutter NITO-advokaten.