Høye og Kongsgård.jpg
Tobias Helliksen Kongsgård (nr. to fra venstre) og Aleksandra Marie Høye i paneldebatt om blant annet kunstig intelligens.

Ingeniører Uten Grenser NTNU har arrangert Borderless, et prosjekt og arrangement som tok for seg dagens klimautfordringer og mulighetene vi har til å løse dem. Unge ingeniører og teknologer fra hele landet ble med i diskusjonen om AI, field work, bærekraftig mat, og teknologi.

Våre studentmedlemmer Aleksandra Marie Høye (22) som studerer bygg og miljø, og Tobias Helliksen Kongsgård (22) som studerer bioteknologi, har vært med. 

- Borderless er et bra initiativ som belyser et aktuelt og viktig tema: Klimautfordringene. For å finne gode løsninger er man avhengig av flere runder med grundig diskusjon og det synes jeg at vi fikk til på Borderless, sier Høye.

Kongsgård forteller at han så dette som en god mulighet til dele sine oppfatninger av klimaproblematikken med andre studenter. Han har også vært med på NITOs innovasjonskonkurranse i vinter og jobbet hands-on med innovasjon og teknologi. 

Hva er egentlig bærekraft?

Mange tenker på prinsippet som kun klima og miljø, men det inkluderer også økonomiske og sosiale perspektiver. Nå som studentene har deltatt på Borderless, har de flere tanker om hva som er viktig å trekke fram når vi snakker om bærekraft.

- Det er viktig å søke bærekraftige løsninger som er økonomisk lønnsomme, sier Kongsgård og fortsetter:

- Jeg tror vi må rette fokus mot dagens utslipp av drivhusgasser og hva som kan gjøres for å redusere det. Klimaendringene er et presserende problem. Desto lenger tid vi bruker på å finne løsninger, heller enn å redusere kilden direkte, desto vanskeligere blir hinderet bli å overkomme i framtida.

Høye sier seg enig, og trekker fram viktigheten av å jobbe mot en rettferdig fordeling av jordklodens ressurser. 

- Vi lever i en urettferdig verden hvor enkelte har hele behovspyramiden oppfylt, samtidig som millioner sliter med å få dekket sine fundamentale behov, sier hun og legger til:

- Mangelen på skole og utdannelse gir dessverre begrensede muligheter for å utvikle innovative og miljøvennlige løsninger for samfunnet. Bærekraft handler om å bedre jordkloden på flere plan, ikke bare miljøet.

Hva kan nordmenn bidra med?

I Norge har vi pant, resirkulering og økt fokus på mindre matsvinn, men vi har også vaner som ikke gjør miljøet godt. Vi kjører bil, shopper på nett, og kjøper nytt framfor å reparere ting. Så hva mener studentene det er realistisk at vi kan bidra med?

AMH foto privat.jpg
Aleksandra Marie Høye. (Foto: Privat)

-  Tenk på de små tingene: Mat, klær, møbler og kosmetikk. Alt avgir et miljøfotavtrykk. Kjøp lokalt, resirkuler emballasje, reis kollektivt, spis mindre kjøtt og reduser matsvinn, sier Høye og fortsetter:

- Ta med deg engasjementet og gode vaner til arbeidsplassen. Som bygg- og miljøstudent skal jeg gjøre mitt beste i målet om en mer bærekraftig bygg- og anleggsbransje.

Kongsgård sier seg enig, og trekker fram at vi også kan bidra ved å påvirke den politiske agendaen og utslipp i storskala.

- Det kan høres stort og skummelt ut, men som arbeidstakere og deltakere i samfunnet glemmer vi ofte at vi kan påvirke på flere måter enn gjennom en miljøvennlig livsstil.

TH foto privat.jpg
Tobias Helliksen Kongsgård. (Foto: Privat)

Ikke bekymret

Presidenten i NITO, Trond Markussen er stolt av det studentmedlemmene får til. 

- Basert på kompetansen og engasjementet vi ser hos våre studentmedlemmer, er vi mindre bekymret for framtida, både med tanke på teknologisk utvikling og bærekraftige løsninger. Det gleder oss å kunne være en støttespiller for morgendagens ingeniører og teknologer, gjennom hele livet.