Kristian Botnen, leder av NITO Stat
- Det er uforståelig at staten prøver å forandre på et system som fungerer, sier Kristian Botnen, leder av NITO Stat

Mandag 2. mai startet meklingen i hovedoppgjøret i staten etter at det ble brudd i forhandlingene mellom staten og Akademikerne halvannet døgn før forhandlingsfristen. Fristen for å bli enige hos Riksmekleren er natt til tirsdag.

- Brudd lenge før fristen er en hån mot forhandlingsinstituttet

- Vi skjønte at dette kom til å bli krevende forhandlinger når staten i sitt første tilbud krevde at det skulle gis sentrale tillegg, sier Kristian Botnen (bildet) leder av NITO stat.

Akademikerne har siden 2016 hatt en egen hovedtariffavtale med staten hvor hele lønns- og forhandlingssystemet er basert på at all lønn skal fordeles gjennom lokale forhandlinger.

- Dette er et lønns- og forhandlingssystem som både de tillitsvalgte og lederne i staten har svært gode erfaringer med. Det er derfor helt uforståelig at staten prøver å endre på dette nå, sier Botnen.

- Det er ikke bare innretning av oppgjøret som gjorde at det ble brudd. Det økonomiske tilbudet som sådan var umulig å akseptere. Staten tar ikke innover seg de store, og stadig økende, lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor, sier Botnen.

- Skal de statlige virksomhetene oppfylle sitt samfunnsoppdrag, må de kunne rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Statens tilbud i forhandlingene bidrar ikke til dette, avslutter Botnen.

Meklingen startet 2. mai, og fristen for å komme til enighet er klokken 24 natt til 24. mai.

Dette handler årets lønnsoppgjør om

Årets lønnsoppgjør er et hovedtariffoppgjør. Det betyr at partene forhandler hele innholdet i hovedtariffavtalen, som regulerer blant annet lønns- og arbeidsvilkår i staten. I tillegg skal de bli enige om en økonomisk ramme for oppgjøret - altså hvor mye penger som de lokale partene siden skal fordele på sin virksomhet.