Lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper, og forskjellene økte med fjorårets oppgjør.
Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy
- Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse i dag. Dette bør også bekymre staten, sier Kristian Botnen leder NITO Stat.
- Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning. For å få til dette må den økonomiske rammen i årets lønnsoppgjør må være høyere enn det man blir enige om i LO/NHO-oppgjøret. Da vil behovet for konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte samtidig gå ned, sier Botnen.
Én av fem NITO-medlemmer i staten forventer i år minst fem prosent lønnstillegg, viser en undersøkelse NITO gjennomførte i februar.
Dette er de viktigste kravene
Lønns- og forhandlingssystemet må:
- fungere som et egnet verktøy for å kunne rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere i virksomhetene
- sikre ivaretagelse av alle medlemmer og må bidra til en rimelig lønnsutvikling over tid
- være fleksibelt og det må inntas en åpen forhandlingshjemmel
- håndtere de uorganisertes lønnsmasse på en annen måte enn i dag
De konkrete økonomiske kravene i årets hovedoppgjør kommer på et senere tidspunkt.