Kristian Botnen, smilende
Kristian Botnen, leder i NITO Stat.

Når overheng og glidning (tall som beregner virkningen av fjorårets lønnsoppgjør inn i dette året - se under) er trukket fra, står det igjen en disponibel ramme på 2,46 prosent. Denne skal fordeles gjennom lokale forhandlinger i de statlige virksomhetene innen 31. oktober med virkningsdato 1. mai.

Overheng

Overheng er en prosentvis betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året.

Dette forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året.

Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null, og det ville være unødvendig å beregne det. 

Siden lønnstillegg gis på ulike tidspunkter, er det imidlertid nødvendig å beregne lønnsoverheng og årslønnsvekst for å kunne sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste.

Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. 

Overheng er en økonomisk beregning som synliggjør budsjettkonsekvenser, og da gjerne på makroøkonomisk nivå. 

Overhenget beregnes av den gjennomsnittlige månedslønnen basert på alle ansatte og er ikke knyttet til identiske personer. 

Glidning

Lønnsglidning, ofte bare kalt glidning, angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Den totale glidning blir beregnet per år.  

Glidning er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte

  • lønnstillegg gitt utenom de ordinære forhandlingene
  • lønnsøkning som følge av ansiennitetsopprykk
  • lønnsendringer som følge av strukturelle endringer av sysselsettingen.  

Lokale forhandlinger består

Staten utfordret i forhandlingene prinsippet om at all lønn for NITO og Akademikernes medlemmer skal fordeles lokalt.

- Både tillitsvalgte og arbeidsgivere i staten gir gode tilbakemeldinger på Akademikernes lønnssystem. Da er det helt uforståelig at staten krevde en endring på dette området, sier Kristian Botnen (bildet), leder i NITO Stat.

- Det var avgjørende for å komme til enighet i meklingen at det fortsatt er de lokale partene som skal blir enige om hvordan lønnspotten skal brukes. Det er de som kjenner sin virksomhet, sier Botnen.

Reisetid 

Partene i staten er enige om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal:

  • kartlegge hvordan virksomhetene praktiserer reisetid
  • vurdere om praksisen er i tråd med relevant regelverk
  • vurdere behovet for tilpasninger i hovedtariffavtalen

Hjemmekontor

Det settes også ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal se på problemstillinger knyttet til arbeid som utføres på hjemmekontor. De skal spesielt se på:

  • forsikringsordninger ved arbeid som utføres på hjemmekontor
  • dekning av kostnader til utstyr, drift og abonnementer ved arbeid hjemmefra
  • hvordan det skal ivaretas at arbeidstaker har fullt forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret

Unio inn på Akademikerne sin hovedtariffavtale

- Det er spennende at vi nå får en ny hovedsammenslutning inn på hovedtariffavtalen, sier Botnen.

Akademikerne har siden 2016 hatt en egen hovedtariffavtale i staten, mens LO, Unio og YS har hatt en felles avtale. I dette oppgjøret har Akademikerne og Unio inngått en felles avtale sammen med staten. Det betyr at utdanningsgruppene i staten nå har en felles avtale.

- Vi har vært godt fornøyde med å ha en egen hovedtariffavtale i staten, men dette har aldri vært et mål i seg selv. At Unio nå har kommet til at også deres grupper ville være best tjent med en slik avtale, synes vi er veldig gledelig, sier Botnen.

Endringer i tariffavtalen

I et hovedtariffoppgjør forhandles det også om avtaletekst, i tillegg til økonomi. Det er kommet inn flere forbedringer i den nye avtalen.

- Jeg vil spesielt trekke fram endringene i forhandlingsbestemmelsene og lønnssamtalebestemmelsen. En god tariffavtale har blitt enda bedre, sier Botnen.

- Det har vært en svært krevende mekling, men vi er godt tilfredse med det resultatet vi har oppnådd, sier Roger Matberg, fagansvarlig i stat, som har representert NITO inn i årets forhandlinger.

Protokoll hovedoppgjøret i staten 2022, med Riksmeklerens møtebok

Hovedtariffavtalen vil bli oppdatert på nito.no i løpet av kort tid.