Den dagen du går av med pensjon ønsker du deg mest mulig utbetalt. Mange regner på når det lønner seg å gå av.
- En god del har fått med seg at det er noe som kalles "samordningsfellen" og opplever det som vanskelig å forstå fullt ut hvordan regelverket påvirker dem. Det sier NITOs pensjonsekspert Andreas Moen, som her gjør et forsøk på å forklare utfordringene nærmere.
Unngå tap av penger - tre råd
Det er spesielt tre råd han gir for å unngå å tape penger:
1. Sjekk i tabellen når du taper pensjon på å stå videre i jobb*:
* For deg som ikke har minst 30 år opptjening av tjenestepensjon, kan det lønne seg å jobbe noen ekstra måneder utenfor tidspunktet angitt i tabellen, hvis du da får ett år ekstra opptjening som tellende. Dette kan oppveie effekten av samordningsfellen. Ta en sjekk med pensjonskassen du er medlem av for detaljer rundt dette.
2. Snakk med arbeidsgiver og få til en ordning med pensjonistlønn. Be om å få fast timesats (litt lavere enn vanlig timelønn) som kan kombineres med full pensjon.
3. Ta ut alderspensjon fra pensjonskassen og bytt jobb til privat sektor de siste årene av karrieren. Da kan du kombinere inntekt med alderspensjon uten avkortning eller reduksjon i pensjonen. Samordningfellen oppstår bare så lenge du står i jobb i en offentlig tjenestepensjonsordning.
Forklaring av pensjonsreglene
- Pensjonsreglene for offentlig ansatte gir en garanti om 66 prosent av sluttlønna di i pensjon. Den består av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Hva du får utbetalt av tjenestepensjon er avhengig av størrelsen på det du får fra folketrygden, og i beregningen av tjenestepensjon trekker man fra folketrygden. Dette fratrekket kalles samordning.
- Det som kalles samordningsfellen oppsto i 2011 i forbindelse med pensjonsreformen, sier Moen.
- Før var alderspensjon noe som ble utbetalt når du ble 67 år. Men i 2011 ble det mulig å velge selv når du ønsket å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Dette ble kalt nøytral fleksibel folketrygd fra 62-75 år.
- Hvis du tar ut folketrygden før fylte 67 blir den årlige utbetalingen lavere nå. Til gjengjeld får du utbetaling over flere år enn tidligere, forklarer Moen.
- Men det ble også mulig å ta ut pensjon etter 67 år. Ved å ta ut alderspensjon senere får du høyere utbetaling over færre år. Uansett når du velger å ta ut folketrygden skal det som utbetales over et livsløp bli det samme.
Hva er problemet med samordningsreglene?
- De som står i jobb etter fylte 67 år får beregnet en årlig utbetaling fra folketrygden, som blir høyere og høyere jo lengre de står i jobb. Dersom du for eksempel først pensjonerer deg når du er 73 år, kan en beregnet folketrygd være så stor som 66 prosent av sluttlønna di. Da får du faktisk ikke noe tjenestepensjon i det hele tatt, sier Moen.
- Når man skal beregne samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon, som er garantert å være 66 prosent av lønna, trenger man å ta utgangspunkt i en bestemt alder for uttak av folketrygden. Det logiske og fornuftige ville vært å fortsette med å ta utgangspunkt i nivået på folketrygden når du er 67 år.
- Samordningsreglene tar ikke hensyn til at alderspensjon fra folketrygden er dine penger som du har valgt å ta ut over færre år. En som står i jobb etter 67 år finansierer derfor sin egen offentlige tjenestepensjon.
- Tapet i livsvarig tjenestepensjon for dem som går i samordningsfellen blir like stort helt uavhengig av når de tar ut folketrygden. Og de som jobber i stillingen fram til fylte 73-74 år taper uansett hele tjenestepensjonen.
- Det er kun det at du står i jobb som gjør at du får en høyere beregnet folketrygd og dermed større fradrag i tjenestepensjonen. Heldigvis er alderen hvor samordningsfellen slår inn stadig økende.
- 1954-kullet er det nyeste årskullet i samordningsfellen. For dette kullet slår fellen inn ved 69 år og 2 måneder. Alderen for når fellen slår inn øker med en måned per årskull, fram til og med 1962-kullet. 1963-kullet er over på ny pensjonsordning og rammes ikke av samordningsfellen, sier Moen.
NITO støtter avskaffing av samordningsfellen
- Slik reglene er nå lønner det seg ikke å stå i jobben lenger enn til 67 år eller mer. Dette er selve fellen.
- Samtidig taper staten skattepenger ved at folk går av tidlig. Det blir en merkostnad totalt sett, sier Moen.
- Samfunnet legger opp til at folk tradisjonelt skal stå lenger i jobb enn tidligere, samordningsfellen byr på signaler som strider imot dette.
- På vegne av våre medlemmer som må forholde seg til dagens uheldige regelverk, støtter NITO forslaget fra Frp som vil avskaffe samordningsfellen. NITO mener at ansatte skal opptjene pensjon i folketrygden og tjenestepensjonsordningene for all inntekt, og ingen skal tape opptjent pensjon ved å stå lenger i arbeid, avslutter Moen.
Saken er til behandling på Stortinget i begynnelsen av 2023.
Les mer om behandlingen av samordningsfellen på stortinget.no
Oslomet har laget et notat som forklarer mer i dybden om samordningsfellen:
Nye samordningsregler fra 2011: Taper offentlig ansatte på å jobbe lenge?
