Mandag morgen 17. april ble det storstreik i privat sektor, etter brudd i meklingen mellom LO og NHO. Torsdag 20. april ble streiken avblåst.
Partene har meklet om den økonomiske rammen for årets lønnsoppgjør for flere hundretusen arbeidstakere. Samtidig skulle de også bli enige om innretningen av oppgjøret, altså hvilke grupper som skal prioriteres og hvilke som skal nedprioriteres.
- Det venter noen steintøffe lønnsoppgjør i etterkant av dette. Da kommer nemlig de store lønnsoppgjørene i offentlig sektor, i varehandelen og i finans, sie Knut Aarbakke, forhandlingssjef i NITO.
Les også: Kollegene mine streiker - hva gjør jeg?
Stigende inflasjon som krevende bakteppe
- Lærerne har påviselig hatt dårlig lønnsvekst de senere årene, og vi ser svikt i rekruttering, ikke minst blant yrkesfaglærere, fortsetter Aarbakke.
- Så vet vi at store grupper i sykehusene og i kommunene har klare forventninger. Med både stigende renter og priser er dette et særdeles krevende bakteppe.
De store offentlige oppgjørene har frister fra 1. mai og utover for å bli enige. I tillegg skal det gjennomføres en mengde lokale forhandlinger i den enkelte bedrift for store grupper, ikke minst for ingeniørene i industrien.
Stor mangel på ingeniører
- Sammen med stadig høyere priser og renter har vi mangel på arbeidskraft i mange deler av arbeidslivet.
- I sykehusene er det for eksempel stor og stigende mangel på bioingeniører og medisinteknikere. Det betyr at det tar lengre tid å få livsviktige prøvesvar og at medisinteknisk utstyr ikke kan vedlikeholdes raskt nok.
På denne bakgrunn mener Aarbakke det blir det mest krevende lønnsoppgjøret på veldig mange år, og at det er stor fare for streik i mange deler av arbeidslivet.
Les også: Lønnsoppgjøret: Riksmekleren tror 2023 blir et krevende år
