Akademikerne og NITO vant fram i Rikslønnsnemnda. Dermed er det endelig klart for lokale forhandlinger. 

Hva skjer nå, svar på spørsmål om etterbetaling og hvordan 5,2 prosent kan være lik 2,7 prosent er svart ut her.

På denne siden går vi litt nærmere inn på hva som er viktig når dere nå skal i gang med lokale forhandlinger, hva vi fortsatt venter på og litt om selve kjennelsen.

PM-2024-10: Rikslønnsnemndas kjennelser for lønnsoppgjøret 2024 (lovdata.no)

Om de lokale forhandlingene

Arbeidsgiver venter på brev om lokale forhandlinger fra departementet

I forkant av de årlige lokale forhandlingene i staten sender departementet et brev om årets forhandlinger til virksomhetene i staten. I dette brevet gis både informasjon og styringssignaler til de statlige arbeidsgiverne, og det har viktige avklaringer rundt økonomien i årets oppgjør. Brevet er ventet i uke 48/49.

regjeringen.no: Kjennelser i Rikslønnsnemnda i lønnsoppgjøret i staten

Men: Begynn forberedelsene - gjør det dere kan

Har dere ikke begynt forberedelsene til lokale forhandlinger ennå, haster det med å komme i gang med disse. Arbeidsgiver venter kanskje på brevet fra departementet, men veldig mye kan startes før dette er på plass.

Snakk med de andre foreningene

Dette er spesielt viktig i år. Kanskje kan dere få til noe felles krav eller felles prioriteringer som gjør at selve forhandlingene går raskere. Vi håper at alle får til reelle lokale forhandlinger.

Gjennomfør forberedende møte med arbeidsgiver

Mange har hatt dette allerede mens de har ventet på avgjørelsen i nemnda. Nå vet vi rammene, så dere kan diskutere innretning og avtale møter videre.

Avtal forhandlingsdatoer

Sett av tid til både forhandlingsmøte(-r) og et reservemøte med en gang. Det er lettere å avlyse et møte som ikke trengs enn å finne tid til et nytt møte i siste liten

Statistikk og tallgrunnlag

Før forhandlingene må dere være enige om tallgrunnlaget. Som et minimum trenger dere lønnsoversikt for alle ansatte på deres avtale. Vi anbefaler at dere ber om å få lønnsoversikt for hele virksomheten.

Departementet sendte 28. oktober en personalmelding til de statlige virksomhetene om tiltak for å sikre en effektiv gjennomføring av lønnsoppgjøret. Her framheves viktigheten av at lokale parter raskt samarbeider om å få oversikt over hvilken hovedsammenslutning hver ansatte tilhørte per 1. mai 2024.

PM-2024-9: Tiltak for effektiv gjennomføring av lønsoppgjeret

Føringer og prioriteringer

Den lokale lønnspolitikken bør alltid være førende for de lokale forhandlingene. Det kan imidlertid være tilleggskriterier som gjør seg spesielt gjeldende. De bør dere diskutere i det forberedende møtet

Generelt tillegg

Dere kan diskutere om deler av potten skal brukes til et lokalt generelt tillegg og/eller gruppetillegg. Om det skal gis, og i så fall hvor stort, er ikke bindende før forhandlingene er avsluttet og protokollen signert.

Er det fare for at årets midler fordeles flatt fordi oppgjøret blir så utsatt?

NITO og Akademikerne anbefaler at man gjennomfører reelle, lokale forhandlinger. Partene må bli enige om fordeling av lønnsmidler lokalt. Dere kan bruke alle virkemidlene i hovedtariffavtalens 2.5.4.

Om kjennelsen i Rikslønnsnemnda

Hva betyr det at vi vant fram?

Det innebærer at vi får beholde vår tariffavtale i staten i avtaleperioden fram til neste hovedtariffoppgjør i 2026. Det er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer.

Vår avtale er det beste verktøyet for å sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer.

Den økonomiske rammen

Kjennelsen innebærer en økonomisk ramme i tråd med påstanden på 5,2 prosent.

Samtidig falt Rikslønnsnemda ned på at det skal forhandles om en lokal pott på 2,7 prosent per 2. juni. Akademikerne hadde lagt ned påstand om 2,9 prosent.

Akademikerne og Unio har et noe høyere overheng enn LO stat og YS stat. Rikslønnsnemda har også lagt en noe høyere forventet glidning til grunn enn det Akademikerne prosederte på. Rikslønnsnemda er konservative og ønsker å sikre at man ikke overstiger den forventede rammen for oppgjøret på 5,2 prosent. 

Hele den økonomiske rammen fordeles i lokale forhandlinger.

Tallene forklart nærmere

Unio fikk samme resultat og tariffavtale.

Skal ikke alle pengene fordeles lokalt på vår avtale framover?

I kjennelsen står det at Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer har kommet til at det i 2016 ikke ble etablert en ny avtalemodell med et prinsipp om at lønnsmidlene fullt ut skal avsettes til lokale forhandlinger, men at fordeling mellom lokale og sentrale tillegg fortsatt skal være gjenstand for årlige forhandlinger. 

Akademikerne og NITO er uenig i dette.

Den gjensidige protokolltilførsel 2 i hovedtariffavtalen av 2016 peker klart på at det fremtidige lønns- og forhandlingssystemet skal bygges på at den sentralt fremforhandlede rammen skal fordeles til forhandlingsstedene. Den sier videre at det er de lokale parter som innenfor denne rammen forhandler om fordelingen. Dette har også vært resultatet i alle etterfølgende oppgjør etter 2016.

Det er også på sin plass å bemerke at det ikke er Rikslønnsnemndas rolle å tolke tariffavtaler. Ved en eventuell uenighet mellom de sentrale partene om hvordan hovedtariffavtalen, inkludert partenes felles protokolltilførsler, er å forstå, er det Arbeidsretten som er riktig institusjon til å avgjøre dette.

Hva er resultatet for LO?

Rikslønnsnemnda gav ikke LO medhold i at det skal være én tariffavtale i staten (det vil si fire likelydende avtaler). LO dømmes inn i tariffavtalen som YS har. Det er samme avtalen som LO sa ja til i meklingen, men som medlemmene deres senere stemte ned i uravstemningen. Dermed havnet de i Rikslønnsnemnda.

Kan kjennelsene ankes?

Rikslønnsnemndas beslutning er endelig og regnes som resultatet av årets tariffoppgjør. Nemndas beslutning regnes som hovedtariffavtalen for perioden 2024 – 2026. 

Hvorfor gjelder tariffavtalen nemnda har fastsatt bare til 2026?

Det påpekes i media og av LO at avtalen bare gjelder frem til 2026 og at partene har frist frem til da med å bli enige. Stemmer dette?

Rikslønnsnemnda beslutning er å videreføre avtalen mellom staten og Akademikerne frem til 30. april 2026. Dette var også det Akademikerne krevde i Rikslønnsnemda. Det er helt ventet i og med at avtaleperioden for hovedtariffavtalen i staten er to år. Tariffavtalen skal reforhandles igjen om to år, uavhengig om man hadde fått en enighet mellom partene eller en avgjørelse i nemnda. 

Rikslønnsnemnda påpeker at dersom staten ønsker én tariffavtale, bør det avklares i forhandlinger mellom partene. Nemnda gir ingen pålegg eller føringer som partene må følge i neste hovedtariffoppgjør. Partene står naturligvis fritt til å fremme sine krav i neste hovedtariffoppgjør våren 2026, som det alltid er.