Gå til innhold

Patologi i alle former

Patologifaget er i utvikling og bioingeniører får nye og endrede oppgaver på laboratoriene. Flere prosesser automatiseres og metoder endres som følge av ny kunnskap eller digitalisering. Samtidig brer molekylærpatologien seg i takt med fokuset på persontilpasset medisin og ny kompetanse må erverves.

Rådgivende utvalg for patologi (RUFPAT) har satt sammen ett innholdsrikt program på Bioingeniørkongressen. Det blir tema knyttet til det daglige arbeidet på laboratoriet, både når det gjelder kvalitetssikring av analyser og hvordan man skal jobbe sikkert og godt på laben. I tillegg får vi en statusoppdatering på prosjektet «Digital patologi» og vi ser på molekylærbiologiske metoder knyttet til kreftdiagnostikk. 

Preanalyse og pakkeforløp lungekreft

Onsdag starter med foredrag om preanalyse. Kisten M. Østbye, universitetslektor og medlem av RUFPAT introduserer, mens Katrine Eklo forteller om preanalytisk dugnad ved Klinisk patologi ved UNN. Hun forteller om konsekvenser knyttet til bruk av sub-optimal fikseringsløsning og hvilke tiltak de har innført for å forbedre fikseringen. Trenger vi å innføre pH-måling som kvalitetsindikator i vår preanalytiske virksomhet? 

Tromsø har i de senere år fått et nasjonalt anerkjent fagmiljø innen lungekreftforskning. Til Bioingeniørkongressen kommer patolog Elin Richardsen og bioteknolog Kristin Åberg, tilknyttet UiT og klinisk patologi UNN, for å snakke om pakkeforløp hos pasienter med lungekreft. Vi får et innblikk i det kliniske og molekylærbiologiske perspektivet – hvordan prøvene blir ivaretatt i diagnostikken, hvilke undersøkelser som er nødvendig og hvordan resultatene av undersøkelsene påvirker det videre behandlingsforløpet. 

Automatisering, biobank og digitalisering

Stadig flere prosesser ved patologiske laboratorier automatiseres. Onsdag kommer Dorthe Vestegaard Hansen fra Herlev Hospital i Danmark for å snakke om automatisk snitting og Hilde Midtbø-Hjelvik holder innlegg om hurtigfremføring.

Kunnskap knyttet til lovverk og praktisk anvendelse av biobank er etterspurt. Sigrid Heskestad kommer for å snakke om biobank knyttet til patologilaboratoriet og «bankens» betydning når man skal gjøre reproduserbar forskning.

Etter lunsj på torsdag får vi en innføring og oppdatering av prosjektet «Digital patologi». De overordnet målene med digitaliseringen er bedre ressursutnyttelse av personalet, mer samarbeid om pasientkasuistikker og en nødvendig tilpasning for å møte økende prøvemengde og fremtidens behov. Digitalisering krever omstilling for både patologer og bioingeniører. Vi er spente på få en statusoppdatering fra det nasjonale prosjektet og detaljer fra delprosjekter.

HMS på laboratoriet og forbedret diagnostikk av brystkreft

Hverdagen til bioingeniører består ikke bare av komplekse faglige problemstillinger, men det skal jobbes sikkert, hensiktsmessig og på en måte som gjør at ingen tar skade. Spesialfysioterapeut Marja Blind åpner fredagen og snakker om ergonomi på laboratoriet. Videre forteller Randi Sælebakke fra UiT om oppbevaring og håndtering av kjemikalier – blant annet hvilke stoffer som kan og ikke kan, eller bør, blandes sammen.

Bedre diagnostiske verktøy kan forbedre behandlingen av brystkreft. Elin Mortensen og Marte Berglund kommer for å snakke om hvordan nye typer genekspresjonsanalyser kan gi bedre diagnostikk hos pasienter med tidlig brystkreft. Vi får et innblikk i de molekylærbiologiske metodene, samt funn og erfaringer fra EMIT-studien (Etablering av molekylær profilering for individtilpasset behandlingsbeslutning ved tidlig brystkreft).

Vel møtt til sesjon 4 Patologi!

Medisinsk mikrobiologi

I denne sesjonen får du blant annet høre om arbeidet med bakteriehunder, hurtigtester for influensa, mikrober, infeksjoner, antibiotikabehandling og resistens.

Publisert: Sist oppdatert: