- Deling av kunnskap gir kompetanseheving og bidrar til utvikling

Tema for fritt foredrag: «Utviklingen av analyser for måling av rituksimab og antistoffer mot rituksimab i serum».

Laboratoriet ved MBK-RA har lang tradisjon for utvikling av egne analyser for påvisning og måling av tumormarkører, proteiner og legemidler, gjerne i tett samarbeid med klinikere. Rituksimab er et biologisk legemiddel, et monoklonalt antistoff, som har vært i vinden i det siste.

- Rituksimab kom på markedet i 1997 og ble først brukt i behandling av non-Hodgkin lymfom, og er senere tatt i bruk i behandling av betennelsessykdommer. Rituksimab supprimerer B-celler, og virker ved at det binder seg til CD20 som er et overflateprotein på disse cellene. Rituksimab har nylig blitt førstelinjebehandling ved multippel sklerose (MS) i Norge, dette på tross av at det ikke er formelt godkjent for behandling av MS, såkalt off label use.

Fra andre tilsvarende legemidler er det observert at pasienter kan ha stor variasjon i serumkonsentrasjon ved faste doser, eller ved doser justert kun etter kroppsvekt. Dette kan tyde på at pasienter både over- og underbehandles. Underbehandling assosieres med dårligere effekt eller tap av virkning, mens overbehandling øker risikoen for potensielt alvorlige bivirkninger og økte kostnader. Denne gruppen legemidler er kroppsfremmede proteiner som kan føre til utvikling av anti-legemiddel antistoffer hos pasienter. Slike antistoffer hos pasienter er en viktig årsak til tap av virkning og øker risikoen for at pasienten kan få infusjonsreaksjoner.

Målet med dette arbeidet er å utvikle og validere analyser som kan hjelpe klinikere å gi en mer persontilpasset behandling. I tillegg ønsker jeg at dette arbeidet kan være utgangspunktet for et videre doktorgradsarbeid. Målet med å presentere dette som et fritt foredrag ved den nordiske bioingeniørkongressen er vise fram litt av arbeidet vi gjør ved MBK-RA, som er ganske annerledes enn i en vanlig rutinelab i biokjemi.

Tema for fritt foredrag: Ønsker du å bidra mer til forskningen på sykehuset?

- Laboratoriet ved Bærum sykehus har bygd opp et svært godt samarbeid med forskningsmiljøet ved sykehuset og økt antall forskningsprosjekter vi bidrar i fra tilnærmet 0 til 14 på et par år.

Jeg ønsker å dele hvordan vi har bygd opp forskningssamarbeidet, økt vår involvering i forskningsprosjekter og tilrettelagt for deltakelse i forskningsprosjekter på lab, slik at de som ønsker å bidra til forskning kan lære av våre erfaringer.

Formålet med presentasjonen min er å være til inspirasjon for andre som jobber på lab og ønsker å bidra til forskning.

Tema for fritt foredrag: Innføring av analysering av hematologiprøver for sykepleiere på sengepost. Er kvaliteten god nok? 

- Vi er en liten Klinikk i Alta og har kun dagdrift på laboratoriet. Dette har vært en utfordring for sengeposten da de ikke kan få prøvesvar på kveld/natt/helg. Det ble gjort innkjøp av en liten hematologimaskin som også utfører CRP slik at sykepleierne kan få en indikasjon på pasientens blodstatus.

Bakgrunnen for studiet var å finne ut om det er forsvarlig å la sengeposten analysere blodprøver når det ikke er bioingeniør til stede.

Jeg sendte inn abstrakt for studiet for å presentere hvordan vi har valgt å løse det her i nord, med lange veier til sykehus og få bioingeniører. Samtidig ønsker vi å komme i kontakt med andre bioingeniører som vi kan dele erfaringer med. 

Tema for fritt foredrag: Kunsten å fly – kan blodprøver fraktes med drone?

- Droner er i vinden og i teorien er bruksmulighetene nærmest uendelige. Avdeling for laboratoriemedisin fikk delta i en pilotstudie initiert av Bærum kommune for å teste ut transport med droner. Vi deltok med forsendelse av blodprøver fra Sunnaas sykehus til Blakstad sykehus, og har sammenlignet transport med drone mot tradisjonell budbil-transport.

Årsaken til at vi ønsker å dele arbeidet vi har gjort er for å informere og inspirere andre til å delta i utprøving av droner. Transport med droner er i startgropen, og det trengs flere studier før denne typen transport kan bli rutine. Vår pilotstudie viser at dronetransport kan fungere, og vi vil oppfordre andre laboratorier til å delta på utviklingen videre.

Tema for fritt foredrag: En som deg får ikke ta blodprøve av meg. Kan du hente en hvit? 

- I tittelen ligger hele problemstillingen. Hvordan møter vi rasistisk oppførsel og kommentarer fra pasienter. Hos oss har dette vært en utfordring spesielt på vår poliklinikk, men gjør seg også gjeldende i pasientmøter på post og i akuttmottaket.

Vi hadde dårlig score på ForBedring 2021 under punktet «Jeg kjenner ikke til at noen har blitt utsatt for mobbing eller trakassering her i løpet av de siste 12 månedene», en undersøkelse hvor sykehuset kartlegger organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Dette førte til at man fikk øynene opp for noe som har «gått under radaren» i mange år. Det ble arrangert workshop, satt ned utvalg og satt fokus på.

Var det mulig å gi de ansatte på laboratoriet noen redskaper i møte med rasisme fra pasienter? Hvordan får vi alle engasjert, også de som ikke blir direkte utsatt for rasisme, men er kollegaer?

Vi på laboratoriet på Lovisenberg har aldri tidligere laget poster så det var på tide å kaste oss ut i det. Da vi så fikk spørsmål om vi kunne presentere dette som et fritt foredrag så tenkte vi at det var en strålende mulighet til å si litt mer enn det som er plass på en poster.

Ønsket er at flere rundt omkring på andre sykehus kan få noen ideer og sette i gang med sine egne lokale prosjekt. Så vil vi gjerne høre om gode tiltak som andre har fått i gang, eller prøver å få til. Vi får ikke løst problemet med rasisme, men vi kan gjøre alle ansatte bedre forberedt til å møte det.