Dette FN-målet handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Globale prosjekter kan kanskje virke overveldende og uoverkommelige.

Det enkleste vil ofte være å starte med å tenke hvordan hver av oss, og sammen, på tvers av profesjoner kan bidra med vår kompetanse, på vår egen arbeidsplass. 

Hvordan kan jeg som bioingeniør bidra til å nå FNs bærekraftsmål? 

Være en viktig del av beredskapen

Bioingeniører er en viktig del av beredskapen. Det har Covid-19-pandemien bidratt til å belyse. På alle medisinske laboratorier i Norge er bioingeniører og annet medisinsk personell klare til å håndtere eventuelle smitteutbrudd.

Biosikkerhet og biosikring er en sentral del av både ordinær laboratoriedrift og i beredskapssituasjoner. 

Bioingeniører og andre som arbeider med biosikkerhet og biosikring har kunnskap og kompetanse om strategier og planer mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og rutiner for å unngå smitte i laboratoriet. 

Bidra til å redusere antibiotikaresistens

Det er to hovedstrategier i kampen mot antibiotikaresistens:

  • Begrense unødvendig bruk av antibiotika
  • Hindre spredning av antibiotikaresistente mikrober

Bioingeniørene har en sentral rolle i begge, og bidrar med sin kompetanse inn i flere nasjonale referanselaboratorier og arbeidsgrupper som har oppgaver innen diagnostikk, behandling, overvåking og forebygging.

Bidra til å redusere overbehandling

Vi vet at mange undersøkelser og behandlinger ikke bare er unødvendige, men også kan være skadelige for pasientene. Det må derfor være et mål å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet.

Målet er at både helsepersonell og pasienter sammen skal gjøre kloke valg i diagnostikk og behandling.  

Markere bioingeniørdagen

15. april markeres verdens bioingeniørdag over hele landet. Tema bestemmes internasjonalt og er direkte knyttet til FNs bærekraftsmål på helse. Markeringen skal synliggjøre bioingeniørenes betydning i et globalt helseperspektiv. 

  • I 2019 og 2020 var temaet: Bioingeniørene – avgjørende for riktig diagnostikk og bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer (folkesykdommer)
  • I 2021 og 2022 er temaet: Bioingeniørenes rolle under Covid-19 pandemien
Framsnakk bioingeniøren som en diagnostisk samarbeidspartner

Bioingeniører som diagnostisk samarbeidspartner (DSP) reduserer antall rekvisisjoner og analyser samt gir kortere svartid fordi laboratoriet kan prioritere prøvene som haster.

DSP er innført ved noen helseforetak, men ordningen bør utvides. Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 1988 hatt fokus på tverrprofesjonelt samarbeid mellom helsearbeidere fra ulike profesjoner.

Slike team kan ved å jobbe sammen oppnå bedre diagnostisering og behandling av pasientene enn hvis de behandler pasienten alene.

Når bioingeniørene er med i samarbeidsmøter med behandlerne før og etter prøvetaking kan de formidle sin kunnskap slik at det rekvireres riktige analyser og bidra til korrekt tolkning av svarene.  

Bidra til å utvikle og innføre nye og bedre metoder

Bioingeniører kan bidra til å utvikle og ta i bruk analysemetoder som er mer presise og pasientrettet slik at resultatet for pasienten blir kortest mulig sykeleie og dermed bedre livskvalitet. 

Fagbladet Bioingeniøren publiserer jevnlig vitenskapelige artikler som har fokus på bioingeniørers bidrag til å utvikle nye metoder.  

Bidra i internasjonalt bistandsarbeid

Det er muligheter for bioingeniører til å jobbe med bistandsarbeid. Hovedansvarsområdene til laboratoriepersonell i felt vil typisk være kvalitetssikring, opplæring og veiledning av lokalt ansatte. 

Som bistandsarbeider bidrar du til at mennesker i områder rammet av krise, konflikter eller nød, får den hjelpen de har behov for. 

En bistandsarbeider kan være knyttet til NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid), Leger uten grenser eller tilsvarende organisasjoner i andre land, FN, eller lokale og internasjonale frivillige organisasjoner som arbeider i utviklingsland.  

NITO har egen samarbeidsavtale med Ingeniører uten grenser Norge.

De største organisasjonene i Norge innen bistand og humanitært arbeid er Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors. 

Innfør miljøvennlig undervisning, kurs og møtevirksomhet

Møtevirksomhet kan planlegges på ulike digitale plattformer. Koronaårene 2020 og 2021 har gitt oss en bratt læringskurve når det gjelder bruk av digitale løsninger for undervisning, kurs og møter. E-læring og det å delta på kurs og konferanser digitalt er en ny hverdag for mange.

Kurs fra BFI

Bidra til å styrke bioingeniørkompetansen i kommunene

I primærhelsetjenesten (PHT) er bioingeniører ansatt dels på legekontor med mindre praksis eller i større legefellesskap og lokalmedisinske sentre med større laboratoriefasiliteter. 

Andre har koordinerende funksjon i kommunen innen prøvetaking, innkjøp, drift og vedlikehold av analyseutstyr, samt opplæring av annet helsepersonell. 

Riktig og god behandling nær pasienten reduserer behov for transport, og dermed også kostnader for samfunnet og miljøet.  

Pådriver for at laboratoriene utvikler og tar i bruk gode IKT-løsninger for diagnostikk og kvalitetssikring.

Bioingeniørene spiller en viktig rolle i innovativ utvikling av produkter, tjenester og teknologiske løsninger. Mange arbeider systematisk med kvalitetssystemer og internkontroll knyttet til den medisinske behandlingen av pasientene. 

Bidra til minimal og riktig deponering av avfall fra laboratoriene

Bioingeniører har mulighet til å etterlyse avfallssortering på sine arbeidsplasser, både internt og ut mot leverandører.  

Bruk din stemme til å påvirke din arbeidsplass i en bærekraftig retning.

Bruk din kompetanse som bioingeniør

Internasjonalt engasjerer NITO BFI seg i organisasjoner som The International Federation of Biomedical Laboratory Science (IFBLS) og European Association for Professionals in Biomedical Science (EPBS).

I tillegg deltar NITO BFI med erfaringsutveksling og diskusjon med de andre nordiske bioingeniørorganisasjonene gjennom Nordisk medisinsk laboratoriegruppe (NML).