Gå til innhold
Foto: Flickr/Håkan Dahlstrøm
Fagmiljøer

- Bonusordninger gir sosial dumping

Hvorfor jobber utlendinger på luselønn i byggenæringen? Flere eksperter mener årsaken er spesielle bonusordninger for mellomledere.

En rekke kilder peker på et stort paradoks i byggenæringen: Mange toppledere flagger en høy etisk profil, men selskapene de leder har insentiver for prosjektledere og byggeplassledere - som ofte er ingeniører - til å presse underentreprenører knallhardt på pris.

Nøkkelordet er bonusordninger. Disse lederne - som ofte har ansvaret for å leie inn underentreprenører - får bonuser for hvor mye de klarer å få ned byggekostnadene. Det fører til at underentreprenørene selger seg svært billig. Regningen? Den får underentreprenørenes ansatte i form av svært lav lønn.

Press

Line EldringFellesforbundets Line Eldring (bildet), som har forsket på problematikken gjennom mange år i FAFO, sier det på denne måten:

- Vi ser ofte at ledere i store selskaper har høy etisk profil, mens det i de enkelte byggeprosjektene er stort fokus på lønnsomhet. Ansvaret hviler på den enkelte prosjektleder eller byggeplassleder. Også bonusordninger legger et lønnsomhetspress på prosjektledere. Det er ofte et enormt press - særlig for yngre medarbeidere - og ting tyder på at konsekvensen kan bli lavlønnskonkurranse blant underleverandørene, sier hun.

Hun mener sentrale aktører i byggenæringen må ta affære.

- Det er viktig at bransjen tar tak i dette. Alle vil være tjent med det, for eksempel ved å gjøre noe for å sikre at alle følger ansvaret med å påse at underleverandørene har lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med allmenngjøringsforskriftene. Ansvaret må følges opp gjennom hele kjeden, sier Eldring.

En hovedutfordring er å få flere aktører i bransjen til å rette seg etter påleggene om allmenngjøring – hvordan sikrer vi etterlevelse? Men allmenngjøring har redusert omfanget av sosial dumping.

Sosial dumping foregår til tross for flere tiltak for å hindre sosial dumping i byggenæringen, deriblant en lovpålagt allmenngjøring av tariffavtaler. Det innebærer at en landsomfattende tariffavtale skal gjelde alle som gjør det aktuelle arbeidet, inkludert midlertidige ansatte og utenlandske arbeidstakere. En hovedentreprenør har også en påse-plikt – de skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenørene er "i tråd med allmenngjøringsforskriftene" – altså i tråd med gjeldende norsk tarifflønn.

Kriminelt

Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet, sitter nær beslutningsprosessene i bransjen og kjenner godt til hva som foregår.

- Ja, en viktig faktor her er at mange ute i prosjektene - for eksempel prosjektleder eller prosjektlederteam - har bonusordninger knyttet opp mot økonomiske resultater. Da kan det bli fristende å ta snarveier, sier Andersen.

Slike "snarveier" karakteriserer Jonas Bals, faglært maler, historiker og rådgiver for Ap-leder Jonas Gahr Støre, som kriminalitet.

- Ja, jeg har selv møtt tidligere byggeplassledere som har fortalt om denne praksisen. De samme historiene har jeg fått høre fra tillitsvalgte. Hvis byggebransjen mener alvor med at de vil bekjempe useriøsitet og kriminalitet, bør den sørge for å avskaffe slike insentivordninger.

Når man får et tilbud som virker for godt til å være sant, så er det vanligvis det.

Han ber næringen gå i seg selv:

Jonas Bals- Når man får et tilbud som virker for godt til å være sant, så er det vanligvis det. I byggebransjen har vi i mange år vært flinke til å påpeke dette overfor offentlig sektor som innkjøper, men det gjelder jo også bransjen selv. Den lokale byggeplassledelsen har et stort ansvar for å vektlegge andre forhold enn pris når de setter bort arbeid til underentreprenører. Mitt inntrykk er at flere av de store entreprenørene snarere belønner ansvarsfranskrivelse og ensidig vekt på billigst mulig arbeidskraft. Bransjen trenger insentiver som fremmer rasjonell produksjon, bruk av nye, digitale hjelpemidler og godt organisert fremdrift fremfor å belønne bruk av billig arbeidskraft som tas inn og ut etter bruk og kast-prinsippet. Og skal vi få flere ungdommer til å velge fagutdanning må bransjen selv forstå at den må satse på kompetanse, kvalitet og skikkelige lønns- og arbeidsforhold, sier Bals (bildet).

Forsvar

Alt er likevel ikke bekmørkt. Eldring ser ikke fullt så mørkt på situasjonen som Bals. Hun viser til at tiltakene mot sosial dumping har hatt en effekt.

- Allmenngjøring er et viktig virkemiddel i kampen mot sosiale dumping. Jeg er ikke enig med dem som mener at det ikke virker. Forskning viser at det har virket. Samtidig ser vi at ordningen slik den er nå, er tungtvint og medfører lange prosedyrer. Selv om vi har hatt landsomfattende allmenngjøring innen bygg siden 2007, ser vi at ikke alle følger forskriften, sier hun.

- En hovedutfordring er å få flere aktører i bransjen til å rette seg etter påleggene om allmenngjøring - hvordan sikrer vi etterlevelse? Men allmenngjøring har redusert omfanget av sosial dumping, sier Line Eldring.

Belønning

AF Gruppen er med sine rundt 3000 ansatte blant landets største entreprenørselskaper, og står for prosjektering og oppføring av både boligbygg, næringsbygg og offentlige bygg. De avviser ikke at de har bonusordninger for sine mellomledere i denne delen av virksomheten.

- Vi ønsker at medarbeiderne skal få mulighet til å ta del i verdiskapingen som delegeres i selskapet. Våre ordninger retter seg mot alle ansatte, ikke bare prosjektledere. Vi har ordninger for akkord samt opsjons-, aksje- og bonusprogrammer. Akkord er en ren produktivitetsbelønning, mens bonus vanligvis utmåles som en andel av verdiskapningen som skjer i en forretningsenhet eller som en kombinasjon mellom verdiskapningen i enheten og det prosjekt den ansatte er tilknyttet, sier Wibecke Brusdahl, kommunikasjonsdirektør i AF Gruppen.

- Hvor god kontroll har dere på at underleverandører ikke bedriver sosial dumping?

- Vi jobber målrettet for at lønns- og arbeidsvilkår i våre prosjekter er i samsvar med lover og regler. Vi har rutiner for prekvalifisering og godkjenning av underleverandører, blant annet ved bruk av en egenutviklet prekvalifiseringsmodul i StartBANK. Når underleverandører er godkjent og får adgang til prosjektet, følges disse opp gjennom jevnlige stikkprøver og kontroller av lønns- og arbeidsvilkår, sier kommunikasjonsdirektøren.

Veidekke Entreprenør opplyser at de har bonusordninger for prosjektledere, men på et mer overordnet nivå.

- Hovedprinsippet hos oss er at alle funksjonærer som jobber i prosjekter gis bonus ut fra distriktenes resultater - altså resultater på nivået over prosjektene. Her gjøres det ikke forskjell på prosjekt- og anleggsledere og øvrige funksjonærer, sier Lars Tronsmo, HR-sjef i Veidekke Entreprenør.

Må betale tilbake lønna

Dette er siste skrik innen sosial dumping: Utenlandske arbeidere må gi fra seg en del av lønna når de returnerer til hjemlandet.

- Fri flyt av arbeidskraft over landegrensene har åpnet for at lønningene presses nedover ved at det er rift om arbeidsplassene i bygg- og anleggssektoren. Dette antar stadig nye former. Vi har sett eksempler på at alle arbeidspapirer som forelegges fagforeninger og Arbeidstilsynet i Norge er i orden, men at utenlandske arbeidere må tilbakebetale en del av lønna når de kommer tilbake til hjemlandet, sier Ove Sandvik, leder av bygg og anleggsnettverket i NITO.

Han peker på flere triks for å komme under norske ordninger og krav til lønns- og arbeidsvilkår.

- En metode er å underbetale timelønnede, men det er det enkleste å oppdage. En annen metode er å la ansatte jobbe flere timer enn det som blir dokumentert, noe som i praksis gjør at den reelle timelønna blir lavere er minstelønna. En annen variant for å unngå at timelønna kan etterprøves er at norske entreprenører setter bort deler av sin egen kontrakt til utenlandske leverandører for en fast pris, slik at de kan hevde at de er uvitende om hvilke arbeidsvilkår disse arbeiderne har i sine hjemland. En kontrakt som på denne måten delvis gjennomføres i underleverandørens hjemland og ferdigstilles i Norge med arbeidskraft fra den aktuelle underleverandøren representerer en gjennomføringsmodell som kan presse prisene ned og på sikt undergrave forsøkene på å få en mer seriøs byggebransje, sier Sandvik.

Han sier at NITO er kjent med at bonusordninger for prosjektledere og byggeplassledere blir brukt i bransjen.

- Det gir et stort press på underleverandører og underentreprenører for å redusere egne utgifter, noe som gir press på lønningene. Vi har sett at arbeidsgivere helst ser at ansatte ikke er organiserte, og at de ikke er omfattet av tariff. NITO ser med bekymring på denne utviklingen, fordi det setter den norske modellen under press. På sikt kan det føre til at den balanserte arbeidslivsmodellen i Norge forvitrer,og at den norske fagarbeideren blir presset ut av bransjen, sier Sandvik.

Les om NITO Bygg og anlegg

Publisert: Sist oppdatert: