Gå til innhold
Lyspærer mange hvite en gul Ill: GettyImages

Arbeidstakeroppfinnelser

Mange viktige oppfinnelser blir utviklet på arbeidsplassen i arbeidstiden. Hvem har rett til oppfinnelsen – du eller arbeidsgiver? Hvilke regler gjelder og hva må du varsle arbeidsgiver om?

Arbeidstakers rett til oppfinnelsen

Hvilken rett har en arbeidstaker til patenterbare oppfinnelser utviklet i arbeidsforholdet?

"Arbeidstakere har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere om ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov."
Arbeidstakeroppfinnelsesloven §3

 Lov om arbeidstakeroppfinnelser av 17. april 1970 (arbeidstakeroppfinnelsesloven) regulerer rettighetsfordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når det utvikles en oppfinnelse i arbeidsforholdet.

  • Loven gjelder ikke design, utvikling av varemerker eller andre kjennetegn, eller verk som kan beskyttes etter reglene om opphavsrett.
  • For at arbeidstakeroppfinnelsesloven skal få anvendelse, så er det et vilkår at det er en patenterbar oppfinnelse. Patent er en rettslig beskyttelse av en konkret løsning på et teknisk problem.
  • Det fremgår av arbeidstakeroppfinnelsesloven § 1 at den gjelder patenterbare oppfinnelser som gjøres av arbeidstakere i offentlig eller privat tjeneste.

Patent

Et patent gir oppfinneren enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt for et begrenset tidsrom.

 Mer om patenter og prosessen med å søke patent på Patentstyrets nettsider. 

Når har arbeidsgiver rett til oppfinnelsen

Utgangspunktet er at arbeidstakere har samme rett til sine egne oppfinnelser som andre. Arbeidstakeroppfinnelseslovens bestemmelser kan imidlertid fravikes ved avtale (§ 2). Det er ikke krav om skriftlig avtale for å fravike loven. Det er tilstrekkelig at det «må anses avtalt» – det kan for eksempel være regulert i arbeidsavtalen eller i annet regelverk som er gjort kjent og er akseptert.

De reglene som ikke kan fravikes ved avtale er:

For lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler gjelder visse særregler, som fremgår av lovens § 4, § 6 og § 6a.

Utgangspunktet er at arbeidstakere har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere (§ 3).

Dersom det ikke er noen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som regulerer retten til oppfinnelser, så er det en regel i arbeidstakeroppfinnelseslovens § 4 som sier noe om i hvilken grad arbeidsgiver har rett til oppfinnelser gjort av arbeidstaker.

Et hovedvilkår for at det skal oppstå en rett for arbeidsgiveren er at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Hvor stor rett arbeidsgiver kan erverve avhenger av hvor nær forbindelse det er mellom oppfinnerens tjenesteforhold og den oppfinnelsen som er gjort.

Er oppfinnelsen et resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker har blitt pålagt i arbeidet, kan arbeidsgiver kreve eiendomsretten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg.

Det samme gjelder dersom oppfinnelsen er utviklet under utførelsen av arbeidsoppgavene av arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver (§ 4 første ledd).

Dersom det ikke er noen naturlig sammenheng mellom oppfinnelsen og de oppgavene arbeidstakeren utfører, kan arbeidsgiver kun kreve å få en bruksrett til oppfinnelsen. Arbeidsgiver har imidlertid fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstaker om en mer omfattende utnyttelse (§ 4 annet ledd).

Et absolutt krav både for eiendomsrett og bruksrett, er at utnyttelsen av oppfinnelsen faller inn under bedriftens virksomhetsområde. Ligger oppfinnelsen utenfor arbeidsgivers virksomhetsområde, har altså ikke arbeidsgiver noen rettigheter til oppfinnelsen.

Er oppfinnelsen blitt til «uten samband med tjenesten» (§ 4 tredje ledd), har arbeidsgiveren fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstaker om helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen på visse vilkår.

Det gjelder også her et krav om at utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde (gjelder ikke for universiteter og høgskoler).

Arbeidstakers varslingsplikt

Arbeidstaker har plikt til å varsle arbeidsgiver uten unødig opphold etter at oppfinnelsen er gjort.

Dersom arbeidsgiver ønsker rettigheter til oppfinnelsen, må de underrette oppfinneren skriftlig om dette innen 4 måneder etter mottagelse av meldingen.

Meldingen skal være skriftlig om ikke annet er avtalt. Dette følger av arbeidstakeroppfinnelseslovens § 5. Etter § 6 må arbeidsgiver gi skriftlig tilbakemelding til oppfinner innen 4 måneder etter at den mottok varselet om oppfinnelsen.

Arbeidstakers krav på godtgjøring

Hvor arbeidsgiver erverver rett til arbeidstakerens oppfinnelse, har arbeidstaker krav på en rimelig godtgjøring.

Det følger av arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7, og som nevnt gjelder det uavhengig av hva som er avtalt, da denne bestemmelsen er ufravikelig.

Det er imidlertid en forutsetning at verdien av oppfinnelsen overstiger det som kan forventes ut i fra arbeidstakerens lønn og andre goder.

Godtgjøringen skal beregnes skjønnsmessig etter en vurdering av sakens konkrete omstendigheter. Det skal bla. tas hensyn til oppfinnelsens verdi og omfanget av den rett arbeidsgiver har overtatt.

Når verdien er fastsatt må det vurderes hvor stor del av verdien arbeidstakeren skal få. I vurderingen må en også se hen til «arbeidstakerens ansettelsesvilkår og den betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelsens tilkomst».

Oppfinnelsens verdi vil kunne være vanskelig å beregne.

Hensikten er at vederlaget skal ha samme størrelse som det en bedrift ville ha vært nødt til å betale for en tilsvarende oppfinnelse.

Dersom bedriftens resultater kunne ha blitt forbedret nesten like mye med allerede kjent teknologi, er oppfinnelsens verdi liten. Godtgjørelsen til oppfinneren vil derfor bli lav.

Arbeidstakers godtgjørelse kan endres dersom forholdene endrer seg vesentlig. Det er fastsatt en revisjonsregel i lov om arbeidstakeroppfinnelser § 10 som begge parter kan påberope seg.

Revisjon kan bla. være aktuelt om det viser seg at oppfinnelsen er langt mer eller mindre verdt enn partene antok da vederlaget ble fastsatt.

Dersom partene ikke blir enige om vederlaget, så kan dette bringes inn for Meklingsnemda, eller arbeidstaker kan anlegge søksmål ved domstolene.

Søksmål må være reist innen 5 år fra det tidspunkt da arbeidsgiveren har ervervet rett til oppfinnelsen. Er det søkt patent kan søksmål alltid reises innen 1 år etter at patentsøknaden er endelig avgjort.

Meklingsnemda er opprettet for å behandle tvister om størrelsen på godtgjørelsen som skal betales til de aktuelle oppfinnere, og eventuelle andre tvister som måtte reise seg i forbindelse med oppfinnelser utviklet i arbeidsforhold.

Nemndas oppgave er å mekle mellom partene, og komme med forslag til minnelig løsning. Meklingen er gratis.

Dersom begge partene ønsker det, kan nemnda også fungere som voldgiftsrett.

Patentsøknaden

Fremgangsmåten for patentering av oppfinnelser er den samme i og utenfor arbeidsforhold. Patentsøknaden skal inneholde opplysninger om oppfinneren, og en beskrivelse av oppfinnelsen.

Patentsøknaden sendes til Patentstyret. Dersom arbeidsgiver står som søker, og arbeidstaker er uenig i at arbeidsgiver har overtatt retten til oppfinnelsen, må han selv gi beskjed om dette.

Dersom slik overførsel ikke har skjedd etter reglene i loven, vil arbeidsgiver få avslag på søknaden, eventuelt overføres søknaden til arbeidstaker.

Aktuelle saker om lønn og arbeidsliv

Stortinget. Løvebakken. Foto: Getty Images

Statsbudsjett 2019

8. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Hva betyr det for...

Rødt kort til Amazon

I juni var NITO en av flere enn 900 fagforeninger som ga Amazon rødt kort på UNI Global Unions...

En smak på arbeidslivet

Nå er sommeren i gang og for mange betyr det sommerjobb og muligheten til å tjene penger og få...


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: