Gå til innhold
Klokke. Foto: Morguefile

Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet - «hjemmevakt»

Uttrykket beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet har erstattet det tidligere hjemmevaktsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 10-4 nr. 3. Her ser vi nærmere på hvilke regler som gjelder for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet.

Hva er beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet?

Begrepet «beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet» var nytt ved en lovendring i desember 2006. Det erstattet det tidligere innarbeidede hjemmevaktbegrepet, som den teknologiske utviklingen har løpt fra.

Hvorvidt det foreligger en vaktordning som omfattes av arbeidsmiljøloven § 10-4 nr. 3 vil bero på en konkret vurdering. Momenter i denne vurderingen vil være om arbeidstaker med mobilberedskap har plikt til å møte innen en viss responstid, og hvor inngripende denne responstiden er i arbeidstakers frihet.

Dersom mobilberedskapen innebærer at arbeidstaker blir oppringt når noe skjer, men står fritt til å rykke ut/overlate det til andre, vil det normalt ikke ligge slike begrensninger på arbeidstaker at det er naturlig å karakterisere det som en beredskapsvakt.

Tilsvarende dersom kravet til beredskapen er så lite begrensende at arbeidstaker for eksempel kan nyte alkohol under vakten.

Det er med andre ord innholdet i arbeidstakers plikter under vakten som vil være avgjørende for om det foreligger en beredskapsvakt etter arbeidsmiljøloven § 10-4 nr. 3.

Hovedregelen

Arbeidsmiljøloven § 10-1 definerer begrepene arbeidstid og fritid.

Beredskapsvakt faller ikke inn under noen av disse definisjonene og lovens utgangspunkt er følgelig at beredskapsvakt ikke regnes som en del av den alminnelige arbeidstid.

Grunnen til det, er at beredskapsvakt i sin alminnelighet ikke er så belastende at arbeidstaker anses for å stå til disposisjon for arbeidsgiver fullt ut.

En beredskapsvakt kan i teorien bli regnet med til den alminnelige arbeidstid fullt ut, dersom beredskapsvaktens belastning er så stor at du i praksis må anses for å stå til full disposisjon for din arbeidsgiver.

For å sikre deg et visst minimum av fritid og for å kompensere for ulempene ved å ha beredskapsvakt, fremgår det av arbeidsmiljølovens § 10-4 nr. 3 at beredskapsvakten i utgangspunktet skal medregnes til den alminnelig arbeidstid med 1/7.

Det vil si at 1/7 eller 14 % av beredskapsvakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden.

For eksempel vil en beredskapsvaktordning som dekker tidsrommet fredag kl. 16.00 til søndag kl. 24.00, utgjøre til sammen 56 klokketimer.

Omregnet med 1/7 blir dette åtte timer, som skal regnes med i den alminnelige ukentlige arbeidstid.

I praksis vil dette innebære at dersom du normalt arbeider 7,5 timer pr. dag fem dager i uken og har en vaktordning som nevnt ovenfor, så vil du få den ukentlige arbeidstiden redusert med åtte timer som følge av beredskapsvakten.

Lovendring 1. juli 2015

1. juli 2015 ble beredskapsvaktbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-4 nr. 3 endret fra at 1/5 av vakttiden skulle regnes som alminnelig arbeidstid til at 1/7 av vakttiden skal regnes som alminnelig arbeidstid.

Det betyr ikke at alle eksisterende beredskapsvaktavtaler automatisk skal endre omregningsfaktor fra 1/5 til 1/7.

Dersom din arbeidsgiver vil endre omregningsfaktoren i eksiterende beredskapsvakter fra 1/5 til 1/7 ber vi deg om å ta kontakt med NITO-advokatene for en vurdering av saken.

Fastsetting av annen omregningsfaktor enn 1/7

- Tariffavtale

Hvor stor belastning en beredskapsvakt vil innebære, vil kunne variere stort fra for eksempel hyppige utrykninger nattestid, til kun en kort telefonsamtale på dagtid.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan derfor inngå skriftlig avtale om hvor stor del av beredskapsvakten som skal regnes med i den alminnelige arbeidstid.

Partene kan bli enige om alt fra at ingen del av beredskapsvakten skal regnes med, til at beredskapsvakten skal regnes med fullt ut (dvs. time for time). Hjemmelen for å fravike arbeidsmiljølovens hovedregel om omregningsfaktor, forutsetter avtale med tillitsvalgte.

- Arbeidstilsynet

Blir partene ikke enige om en omregningsfaktor, vil lovens utgangspunkt om at 1/7 av vakten skal regnes som alminnelig arbeidstid komme til anvendelse.

Dersom arbeidsgiver eller tillitsvalgte finner at lovens utgangspunkt vil virke «urimelig», kan Arbeidstilsynet etter krav fra enten arbeidsgiver eller tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte.

Det fremgår av lovens forarbeider at Arbeidstilsynet først og fremst må legge vekt på i hvilken grad beredskapsvakten er byrdefull for de ansatte.

I Arbeidstilsynets praksis er sentrale momenter i denne vurderingen:

  • Hyppigheten av beredskapsvakt i arbeidsplanen
  • Hvor lenge beredskapsvakten varte om gangen
  • Utrykningsfrekvens 
  • Arbeidstakers bevegelsesfrihet under vakten 
  • Frist for oppmøte (fremmøtetiden) 
  • Arbeidets fysiske og psykiske belastning og omfang/lengden av den enkelte utrykning 

Arbeid i beredskapsvaktperioden

Faste arbeidsoppgaver i beredskapsvaktperioden skal regnes som arbeidstid fullt ut og holdes utenfor beregningsgrunnlaget for omregnet tid.

For utrykning i beredskapsvaktperioden vil normalt ett av vilkårene for overtidsarbeid i arbeidsmiljøloven § 10-6 nr. 1 eller nr. 2. være til stede, og arbeidet som da utføres vil bli definert som overtid.

Dette innebærer at du som utgangspunkt vil ha krav på overtidsgodtgjørelse på minst 40 % (minst 50 % for dem som er omfattet av en av NITOs tariffavtaler) for faktisk utført arbeid ved utrykning i beredskapsvaktperioden. Reise til og fra arbeidsstedet regnes i utgangspunktet ikke som arbeidstid.

NITOs utgangspunkt er at utrykning i beredskapsvaktperioden er overtidsarbeid.

Godtgjørelse for beredskapsvakt

Arbeidsmiljøloven regulerer kun arbeidstidsspørsmålene i forbindelse med beredskapsvakt. Når det gjelder ekstra godtgjøring for ulempene ved å ha beredskapsvakt, så kan slike bestemmelser avtales i tariffavtale (gjerne i beredskapsvaktavtalen) eller i en individuell avtale.

Til toppen

Publisert: Sist oppdatert: