forhandlinger i norge.jpg

Har du tenkt på hvorfor du i det hele tatt har ferie? Hvorfor har du rettigheter som ivaretar deg når du er syk, at du har mulighet for avspasering, at du kan være hjemme med sykt barn, har foreldrepermisjon og pensjonsordninger som gir deg noe å leve av den dagen du slutter å jobbe? Hvorfor går du opp i lønn?

Man kan si at det som kalles den norske modellen har mye av æren for dette. Et godt samarbeid mellom bedriftsledere, de ansatte gjennom fagforeninger, i dialog med politikere har vist seg å bidra til et godt samfunn.

Godt samarbeid og dialog mellom disse tre partene kan skape gode løsninger i arbeidslivet til alles beste.

Du nyter godt av fordelene med et organisert arbeidsliv

Om du tenker deg om finnes det mange flere goder enn de som er nevnt over. 

"Den norske modellen" er uttrykk for et system som bidrar til og sikrer samarbeidet mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene i Norge. Vi ser at lignende skjer i de andre nordiske landene og at det derfor også kan omtales som den nordiske modellen. Modellen inspirerer og har blitt et forbilde for flere land. 

Gjennom et organisert arbeidsliv, der arbeidsgiverne er organisert i arbeidsgiverforeninger og arbeidstakerne i fagforeninger, kan viktige spørsmål diskuteres mellom få aktører, på vegne av mange. Sammen skapes gode løsninger. 

Den norske modellen angår oss alle, og som arbeidstakere nyter vi godt av effekten dens hver dag. Samtidig er det gode arbeidslivet under press med useriøse arbeidsgivere, dårlige kontrakter og stadig ønske om å forringe rettigheter vi tar for gitt.

Den beste oppskriften for å sikre et godt arbeidsliv er opplæring, bevissthet og diskusjon rundt hvordan vi vil og skal ha det på jobben. NITO har derfor fått med seg de dyktige kjendis-animatørene fra NRK, Norske grønnsaker, til å lage fem korte animasjonsfilmer for å holde bevisstheten rundt den norske modellen varm gjennom gjenkjennelse, humor og kanskje litt provokasjon.

Filmene er ikke utfyllende, men mer ment til å starte diskusjonen. For å ikke virke fremmedgjørende snakker de om effektene for det organiserte arbeidslivet i detaljer, enn den store norske modellen og det overordnede trepartssamarbeidet som mange opplever som fjernt og fremmed.

Filmene angår alle som er har en jobb, men er spesielt rettet mot målgruppen 20 til 30 år.

 NITO – støttespiller for det organiserte arbeidslivet siden 1936! Vel bekomme.

Frontfagsforhandlinger

Sentrale lønnsforhandlinger, og hvordan disse foregår, er også en del av den norske modellen:

I mars hvert år gjennomføres de første, sentrale lønnsforhandlingene for aktørene i industrien som konkurrerer internasjonalt. Disse forhandlingene kalles frontfagsforhandlingene. Resultatet man kommer fram til danner en slags norm, som over tid er ment å følges også av andre grupper i samfunnet.

NITOs medlemmer er ikke omfattet av frontfagsforhandlingene. 

stortinget.jpg

Tariffavtalen er utgangspunkt for lokale forhandlinger

For NITO-medlemmer skjer lønnsforhandlingene lokalt i den enkelte virksomhet, både i privat næringsliv og store deler av offentlig sektor.

I lokale lønnsforhandlinger er det kriterier i tariffavtalene som er utgangspunkt for forhandlingene. En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår. Eksempler på kriterier er virksomhetens økonomi eller konkurransesituasjon. Selv om resultatet av frontfagsforhandlingene ikke spesifikt er nevnt som et kriterium for de lokale forhandlingene er det ikke uvanlig at arbeidsgiverne legger stor vekt på det i lønnsforhandlingene. NITO er opptatt av at det er situasjonen på den enkelte bedrift som får størst betydning, er verdiskapingen stor er det selvsagt at ingeniørene og teknologene skal belønnes godt for dette. 

Slik forhandles lønn i Norge

I Norge er det vanlig med lønnsforhandlinger én gang i året.

Noen får høyere lønn utfra sentrale forhandlinger som gjelder alle, andre får lønnsforhøyelse etter lokale forhandlinger. Det finnes også kombinasjoner av disse modellene, der noe avtales i sentrale forhandlinger, og noe lokalt. Lønnsjusteringer kan også skje uavhengig av de årlige forhandlingene. 

Lokale lønnsforhandlinger

For de aller fleste ingeniører og teknologer skjer lønnsforhandlingene lokalt, altså i virksomheten der du jobber. De tillitsvalgte og virksomhetens ledelse forhandler, ofte er det snakk om å bli enige om en ramme for lønnsoppgjøret.

En ramme betyr i praksis å bli enige om en prosentsats for lønnsforhøyelse som gruppen i gjennomsnitt skal få.

For eksempel kan NITOs bedriftsgruppe i en virksomhet forhandle med ledelsen og bli enige om en ramme på fire prosent. Da betyr det at NITO-medlemmene i bedriften samlet skal få fire prosent lønnsøkning fra en avtalt dato, men det er ikke nødvendigvis slik at alle får fire prosent. Man kan for eksempel avtale at alle skal få tre prosent, og at den siste prosenten fordeles av arbeidsgiver etter avtalte kriterier og innspill fra tillitsvalgte. Hvordan dette løses varierer fra virksomhet til virksomhet. Har du en NITO-tillitsvalgt på arbeidsplassen kan du snakke med hen om hvordan praksisen er der du er. 

håndtrykk.jpg

Forhandlinger i offentlig sektor

  • I offentlig sektor forhandles lønnstillegg for NITO-medlemmer lokalt, med unntak av lærere som også omfattes av sentrale lønnsforhandlinger.
  • For NITO-medlemmer i staten forhandles rammen for oppgjøret sentralt, mens fordelingen avtales lokalt.
  • I kommuner, fylkeskommuner og sykehus forhandles både rammen og fordelingen lokalt.

Forhandlinger om egen lønn

I tillegg til de årlige forhandlingene kan det forhandles lønn for enkeltmedlemmer når det har skjedd endringer som tilsier det. Dette kan for eksempel være fordi man har fått nye oppgaver eller gjennomført kompetanseheving.

Kan jeg gå ekstra opp i lønn? 

Ta kontakt med NITO-tillitsvalgt på arbeidsplassen din hvis du mener det er grunnlag for slike forhandlinger for deg.

Husk også at det er vanlig å forhandle sin egen lønn når du får tilbud om ny jobb. NITO ser mange eksempler på at det er ved jobbskifte du har mulighet til å gjøre de største lønnshoppene, det kan skje både i innad i en virksomhet eller ved bytte av arbeidsgiver. 

Det er også vanlig å diskutere lønnsopprykk ved prøvetidens utløp, vanligvis etter seks måneder.

Alt om lønn og arbeidsliv (A-Å)