Gå til innhold

Patent, opphavsrett og andre immaterielle rettigheter

Mange oppfinnelser blir utviklet mens du er ansatt hos en arbeidsgiver. Hvem har rett til oppfinnelsen – du eller arbeidsgiver? Og hva med åndsverk, design, varemerker eller bedriftshemmeligheter? Vi forteller deg hvilke regler som gjelder, hva du bør se etter i arbeidsavtalen før du signerer, hva du må varsle arbeidsgiver om og når du kan ha krav på ekstra betaling.

Innholdsfortegnelse

Hva er immaterielle rettigheter?

De ulike immaterialrettighetene

  1. Patent på oppfinnelser
  2. Opphavsretten til åndsverk
  3. Design
  4. Varemerke
  5. Foretaksnavn
  6. Domenenavn
  7. Bedriftshemmeligheter og knowhow

Kvinne med ide.jpg

Sjekk arbeidskontrakten din!

Hva betyr egentlig formuleringene om overdragelse av immaterielle rettigheter i arbeidsavtalen din? Ta kontakt med NITO før du signerer hvis du er usikker på hva dette punktet i avtalen betyr for deg.

Hva er immaterielle rettigheter?

Markedsverdien til norske og internasjonale selskaper består i økende grad av immaterielle verdier. Immaterielle rettigheter, ofte forkortet IPR (Intellectual Property Rights), er en fellesbetegnelse på de "egentlige" immaterialrettighetene, slik som patent, varemerke, design, åndsverk og databasevern, men omfatter ofte også begrepene bedriftshemmeligheter og knowhow, som kan gi grunnlag for immaterielle rettigheter i videre forstand.

Verdiene som ligger til grunn for de immaterielle rettighetene er ofte skapt av virksomhetenes ansatte.

  • NITO ser en økende tendens til at arbeidsgivere sikrer seg overdragelse av ansattes immaterialrettigheter gjennom avtale.
  • Sørg for at du forstår det som står om slik overdragelse i arbeidsavtalen før du signerer den.
  • Ta kontakt med NITO hvis du er usikker på hva dette punktet i avtalen betyr for deg.

De ulike immaterialrettighetene

Felles for de «egentlige» immaterialrettighetene (som patent, åndsverk, varemerke og design) er at den økonomiske verdien ligger i den konkurransebeskyttelsen eller eneretten som lovgivningen gir. Verdien realiseres gjennom utnyttelsen av denne eneretten. For bedriftshemmeligheter og knowhow ligger verdien i hemmeligholdet.

1) Patent på oppfinnelser

Et patent beskytter en konkret løsning på et teknisk problem. Du kan få patent på en oppfinnelse.  

Oppfinnelsesbegrepet er ikke definert i loven, men som et utgangspunkt kan man si at en oppfinnelse er en praktisk løsning av et problem, hvor løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar.  

For å få patent på en oppfinnelse må kravene til nyhet og oppfinnerhøyde være oppfylt, det vil si at løsningen må være nyskapende. I tillegg må oppfinnelsen kunne utnyttes industrielt. Det er Patentstyret som gir patent på oppfinnelser i Norge, og patentbeskyttelse oppnås kun når Patentstyret eller tilsvarende myndighet i utlandet har godkjent patentet.  

Patentbeskyttelse gir patenthaveren en enerett til å utnytte oppfinnelsen i næringsøyemed i inntil 20 år fra søknadsdatoen (25 år for legemidler).  

Patent på datamaskinprogrammer

Datamaskinprogrammer anses tradisjonelt sett ikke som oppfinnelser i rettslig forstand, da datamaskinprogrammer som sådan, på visse vilkår, er beskyttet av opphavsrett. 

Dette betyr likevel ikke at det er utlukket å patentbeskytte et datamaskinprogram, men da er det algoritmen det vil være snakk om å patentere. Algoritmen beskriver hvilke operasjoner som skal utføres for å løse et problem. Dersom datamaskinprogrammets algoritme representerer en praktisk løsning på et problem, hvor løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar, vil et datamaskinprogram kunne patenteres såfremt de øvrige patenterbarhetsvilkårene er oppfylt.  
 
Hvis du er i tvil om et datamaskinprogram er patenterbar kan du bestille en forundersøkelse fra Patentstyret.

Hvis du er i tvil om et datamaskinprogram eller en annen oppfinnelse er patenterbar, kan du bestille en forundersøkelse fra Patentstyret.

Vilkår som må oppfylles for å få patent

Disse vilkårene fremgår av patentloven av 15. desember 1967 nr. 9, § 1:

  • Et vilkår er at oppfinnelsen må være ny
  • Oppfinnelsen må ha også ha såkalt oppfinnelseshøyde – det vil si at den tekniske løsningen ikke må ha vært nærliggende for en fagmann som var kjent med teknikkens stand på søknadstidspunktet.
  • Den må kunne utnyttes industrielt og være industrielt reproduserbar.

Du kan lese mer om patentbeskyttelse hos Patentstyret.

Når har arbeidsgiver rett til oppfinnelsen?

Utgangspunktet: Du har rettighet til dine egne oppfinnelser

Utgangspunktet er at arbeidstakere har samme rett til sine egne oppfinnelser som andre hvis ikke annet følger av lovens regler eller annet er avtalt. 

Men: Når sier loven at arbeidsgiver kan kreve rettighetene – og i hvilken grad?

For patenterbare oppfinnelser som utvikles i arbeidsforhold gjelder det en egen lov, nemlig Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av 17. april 1970 (arbeidstakeroppfinnelsesloven). Loven regulerer rettighetsfordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker til oppfinnelser som arbeidstakeren har gjort under ansettelsesforholdet.  
 
Loven gjelder ikke design, utvikling av varemerker eller andre kjennetegn, eller verk som kan beskyttes etter reglene om opphavsrett.

For at arbeidstakeroppfinnelsesloven skal få anvendelse, er det et vilkår at det er en patenterbar oppfinnelse i Norge, men loven gjelder uavhengig av om oppfinnelsen faktisk blir patentert.

Loven gir uttømmende regler for når arbeidsgiver kan kreve rettighetene helt eller delvis overdratt til seg, eller til å utnytte oppfinnelsen i sin virksomhet, såkalt bruksrett eller lisens.  

Dersom det ikke er inngått noen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som regulerer retten til oppfinnelser, er det en regel i arbeidstakeroppfinnelseslovens § 4 som sier noe om i hvilken grad arbeidsgiver har rett til oppfinnelser gjort av arbeidstaker. 
 
Et hovedvilkår for at det skal oppstå en rett for arbeidsgiveren er at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Dette er et absolutt krav både for eiendomsrett og bruksrett. Ligger oppfinnelsen utenfor arbeidsgivers virksomhetsområde, har altså ikke arbeidsgiver noen rettigheter til oppfinnelsen. Hva som skal anses som en bedrifts virkeområde vil avhenge av en konkret vurdering, men det antas at også å dekke nærliggende utvidelsesområder, og ikke bare områder som bedriften driver virksomhet innen fra før.  

Hvor stor rett arbeidsgiver kan kreve å overta avhenger av hvor nær forbindelse det er mellom oppfinnerens tjenesteforhold og den oppfinnelsen som er gjort. 

  • Er oppfinnelsen utviklet under utførelsen av arbeidsoppgavene, av en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, kan arbeidsgiver kreve eiendomsretten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg.

  • Det samme gjelder dersom oppfinnelsen er et resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker har blitt pålagt i arbeidet. 

  • Dersom oppfinnelsen har blitt til i tilknytning til tjenesten, men hvor forbindelsen mellom arbeidsoppgaver og oppfinnelsen er mindre sterk enn i de tilfellene som er nevnt over, kan arbeidsgiver kreve å få en bruksrett (lisens) til oppfinnelsen. Arbeidsgiver har imidlertid fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstaker om en mer omfattende utnyttelse.

  • Er oppfinnelsen blitt til uten tilknytning til den ansattes arbeidsoppgaver, har arbeidsgiveren fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstaker om helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen på visse vilkår (gjelder ikke for universiteter og høgskoler).

Selv om patentretten er overdratt fra arbeidstaker til arbeidsgiver, skal arbeidstakeren angis som oppfinner på patentsøknaden. Denne retten kan ikke overdras. 

Du må varsle arbeidsgiver om oppfinnelsen

Du har plikt til å varsle arbeidsgiver – uten unødig opphold – etter at oppfinnelsen er gjort. Meldingen skal være skriftlig om ikke annet er avtalt.

Dersom arbeidsgiver ønsker rettigheter til oppfinnelsen, må de underrette oppfinneren skriftlig om dette innen 4 måneder etter at de fikk varselet om oppfinnelsen, jf arbeidstakeroppfinnelseslovens § 5-6

Du kan ha krav på betaling for oppfinnelsen

Når arbeidsgiver krever sin rett til arbeidstakerens oppfinnelse, har arbeidstaker krav på en rimelig godtgjøring. Dette er det ikke mulig å avtale seg bort fra. 

Det er imidlertid en forutsetning at verdien av oppfinnelsen overstiger det som kan forventes ut i fra arbeidstakerens lønn og andre goder.  

Godtgjøringen skal beregnes skjønnsmessig i den enkelte sak. Det skal tas hensyn til oppfinnelsens verdi og omfanget av den rett arbeidsgiver har overtatt. Når verdien er fastsatt må det vurderes hvor stor del av verdien arbeidstakeren skal få.

I vurderingen må en også se hen til «arbeidstakerens ansettelsesvilkår og den betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelsens tilkomst».

Nærheten mellom tjenesten og oppfinnelsen vil få betydning for vederlagets størrelse.  

Oppfinnelsens verdi vil kunne være vanskelig å beregne, men hensikten er å finne frem til oppfinnelsens markedsverdi, og ikke den verdi den måtte ha for vedkommende arbeidsgiver. Arbeidstakeren skal ikke bli skadelidende ved at arbeidsgiveren ikke kan eller vil utnytte oppfinnelsen fullt ut, men skal heller ikke nyte godt av at arbeidsgiveren har særlig gode forutsetninger for vellykket utnyttelse av oppfinnelsen. 

Dersom bedriftens resultater kunne ha blitt forbedret nesten like mye med allerede kjent teknologi, er oppfinnelsens verdi liten. Godtgjørelsen til oppfinneren vil derfor bli lav. 

Endring av fastsatt vederlag

Arbeidstakers godtgjørelse kan endres dersom forholdene endrer seg vesentlig. Det er fastsatt en revisjonsregel i lov om arbeidstakeroppfinnelser § 10 som begge parter kan påberope seg. 

Revisjon kan være aktuelt om det viser seg at oppfinnelsen er langt mer eller mindre verdt enn partene antok da vederlaget ble fastsatt. 

Dersom partene ikke blir enige om vederlaget, så kan dette bringes inn for Meklingsnemda for arbeidstakeroppfinnelser, eller arbeidstaker kan anlegge søksmål ved domstolene. 

Søksmål må være reist innen 5 år fra det tidspunkt da arbeidsgiveren har ervervet rett til oppfinnelsen. Er det søkt patent kan søksmål alltid reises innen 1 år etter at patentsøknaden er endelig avgjort. 

Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser

Meklingsnemda er opprettet for å behandle tvister om størrelsen på godtgjørelsen som skal betales til de aktuelle oppfinnere, og eventuelle andre tvister som måtte reise seg i forbindelse med oppfinnelser utviklet i arbeidsforhold.

Nemndas oppgave er å mekle mellom partene, og komme med forslag til minnelig løsning. Meklingen er gratis. 

Dersom begge partene ønsker det, kan nemnda også fungere som voldgiftsrett. 

2) Opphavsretten til åndsverk

Med åndsverk menes litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk.

  • Eksempler på typiske åndsverk er musikkverk, filmverk, billedkunst og bøker.
  • Begrepet omfatter også andre verk som ingeniører og teknologer oftere skaper – for eksempel notater, artikler, presentasjoner, foredrag, tekniske tegninger, manualer og bruksanvisninger, kart, industridesign, og i noen tilfeller databaser, men ikke minst programvare.  

Mann med lysende ide.jpg

Vilkår for å få opphavsrettsbeskyttelse

For at noe skal anses som et åndsverk er det et krav at verket har såkalt verkshøyde. Om verkshøydekravet er oppfylt beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av om det er utøvd en individuelt skapende innsats ved frembringelsen.

Ideer er ikke vernet av opphavsretten. Det er først når ideen har fått en uttrykksform at opphavsretten oppstår.  

Den som har opphavsrett til et åndsverk har enerett til å råde over verket, herunder å forby eller gi tillatelse til kopiering og tilgjengeliggjøring av verket. Opphavsretten varer i opphaverens levetid pluss 70 år.  

Når overtar arbeidsgiver opphavsretten?

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver Åndsverkloven § 2 (1)  

Dette utgangspunktet gjelder også i arbeidsforhold, slik at en arbeidstaker som skaper et åndsverk har opphavsretten til sitt verk.

Utgangspunktet nyanseres imidlertid av en ulovfestet regel om overgang av retten til arbeidsgiver i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå arbeidsforholdets formål. Denne arbeidsgiverregelen gjelder dersom partene ikke har avtalt noe annet, og er i forarbeider til åndsverkloven uttrykt slik: 

Det gjeldende prinsipp i norsk rett går ut på at opphavsrett til verk skapt i arbeidsforhold, i mangel av annen avtale, anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål, og det dessuten er omfattet av arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet å skape slike verk. 

Regelen gir en pekepinn, men ingen klare rammer for om og i hvilken utstrekning rettighetene til åndsverk skapt av arbeidstaker er overdratt til arbeidsgiver. Det blir derfor et spørsmål som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Praksis i ulike bransjer vil få betydning for vurderingen.  

Selv om de økonomiske rettighetene er overdratt til arbeidsgiver, har opphaver sine ideelle rettigheter i behold. Dette innebærer at opphaver har rett til å bli navngitt «slik god skikk tilsier», samt at han eller hun kan motsette seg krenkende bruk av verket, også etter rettighetsoverdragelsen.

Opphavsrett til datamaskinprogrammer

Opphavsretten beskytter programmets konkrete uttrykk, ikke programmets ide, metode, prinsipp eller teknikk (algoritmen). Det som beskyttes er som regel kildekoden, uttrykt i det aktuelle programmeringsspråket, men det er antatt at vernet også omfatter visse elementer i databasestrukturen. 

Hvem eier datamaskinprogram utviklet under ansettelsesforholdet?

Mange ingeniører og teknologer arbeider med utvikling av datamaskinprogrammer. Datamaskinprogrammer regnes som åndsverk hvis verkshøydekravet er oppfylt, noe som beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av om det er utøvd en individuelt skapende åndsinnsats ved frembringelsen.  . 

Overgangen av opphavsrett til datamaskinprogrammer fra arbeidstaker til arbeidsgiver er spesifikt regulert i åndsverkloven § 71. Bestemmelsen fastsetter at opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger, går over til arbeidsgiveren. Det samme gjelder adgangen til å endre verket og videreoverdragelse av retten. 

Merk at disse reglene kan fravikes ved avtale, og at det derfor er viktig å sjekke hva for eksempel arbeidsavtalen sier om overdragelse. 

Arbeidsavtalen vil ofte gi arbeidsgiver større rettigheter enn lovens utgangspunkt, for eksempel ved at arbeidsgiver sikrer seg rettigheter til åndsverk som er skapt av arbeidstaker utenfor arbeidsforholdet. Er man som arbeidstaker i en god forhandlingsposisjon, er det imidlertid også mulig å avtale bedre rettigheter for arbeidstaker.  

Du kan ha krav på betaling for opphavsretten

I den nye åndsverkloven som trådte i kraft i juli 2018 er det innført en ny regel om rimelig vederlag ved rettighetsoverdragelse. Regelen står i lovens § 69 og gjelder også i arbeidsforhold.

Ved vurderingen av hva som utgjør et rimelig vederlag, skal det blant annet legges vekt på

  • hvilke rettigheter som overdras
  • hva som er vanlig på området
  • og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende, herunder partenes forhandlingsstyrke og formålet med den avtalte bruk. 

Om og i hvilken grad en arbeidstaker vil ha krav på vederlag fra arbeidsgiver vil avhenge av en konkret vurdering, hvor det vil bli lagt vekt på hva som er og har vært vanlig praksis. Det er dermed ikke gitt at enhver overdragelse gir rett til vederlag.  

3) Design  

Alle slags fysiske gjenstander fra bygninger til tannbørster, biler, klær eller møbler, kan få designbeskyttelse. Det samme gjelder typografiske skrifttyper, grafiske symboler og logoer, mønster, skjermbilder og ikoner for dataskjermer. 

Designbeskyttelse knytter seg til et produkt eller en del av et produkts utseende og designet må være ny og ha individuell karakter for å oppnå vern.  

Vilkår for å få designbeskyttelse
  • For å få registrert et design må det være snakk om et nytt utseende som ikke er kjent fra før du søker registrering.
  • Designet må registreres hos Patentstyret i Norge eller tilsvarende myndighet i andre land.

Designbeskyttelse er en enerett til å benytte designet kommersielt. Dette gis for 5 år av gangen, men kan fornyes slik at maksimal vernetid blir 25 år. Registrering for designbeskyttelse gir ikke enerett til en idé eller teknisk funksjon. 

Du kan lese mer om designrett på Patentstyrets hjemmesider.

Når har arbeidsgiver rett på designet?

Designloven § 1 sier at det er designeren selv eller den som har fått overdratt designretten som kan søke beskyttelse for et design, og dermed få enerett til å utnytte designet.  

I et ansettelsesforhold vil det bli spørsmål om designretten tilhører den ansatte eller om den er overdratt til arbeidsgiver slik at de kan registrere designet og få eneretten til å utnytte det.  

Det antas at den ulovfestede arbeidsgiverregelen som gjelder i opphavsretten også gjelder for design skapt av en arbeidstaker. Les om denne regelen under Når overtar arbeidsgiver opphavsretten.

4) Varemerke  

Et varemerke er et kjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester. Et varemerke kan bestå av ord og ordforbindelser, navn, logoer, figurer og bilder, bokstaver, tall, emballasje, lyd eller kombinasjoner av disse. 

Eksempler på kjente varemerker er IBM, Volvo, Zalo, Equinor og Telenors figurmerker som benyttes i selskapenes logoer. 

Vilkår for å oppnå beskyttelse som varemerke

For å oppnå beskyttelse for et varemerke må det 

  • kunne gjengis grafisk  
  • ha særpreg, det vil si at det ikke må være beskrivende for varen eller tjenesten som merket ønskes registrert for
  • ikke kunne forveksles med andre eldre varemerker som er registrert for samme eller lignende varer eller tjenester
  • varemerket må heller ikke være villedende, eller stride mot offentlig moral. Det kan heller ikke inneholde offentlige symboler eller flagg uten godkjenning fra rett myndighet

Beskyttelsen innebærer en enerett til å bruke varemerket eller et varemerke som er forvekselbart med et vernet merke. Et varemerke kan få vern ved registrering hos Patentstyret i Norge eller hos tilsvarende myndighet i andre land. Det går også an å søke om varemerkebeskyttelse for hele EU hos EUIPO.  

I Norge kan et varemerke også oppnå beskyttelse ved såkalt innarbeidelse.  

Vern etter registrering gis for 10 år av gangen, men kan fornyes et ubegrenset antall ganger.  

Når har arbeidsgiver krav på varemerket?

Det er nok sjelden at varemerkerettslige problemstillinger settes på spissen i arbeidsforhold.  I motsetning til patentloven og åndsverkloven har ikke varemerkeloven noen regel som sier at rettighetene oppstår hos den som skaper eller «finner opp» varemerket. Det er den som registrerer et varemerke først som får eneretten til merket. Det er derfor antagelig ingenting i veien for at arbeidsgiver registrerer for eksempel et slagord som du som arbeidstaker kom på, som varemerke for sine produkter.   

Mange arbeidsgivere sikrer seg imidlertid ofte retten til å overta alle immaterielle rettigheter som måtte oppstå i forbindelse med et arbeidsforhold, og da inkluderes også ofte retten til eventuelle varemerker som måtte skapes av arbeidstaker. Dersom du allerede har registrert, søkt om, eller planlegger å søke om varemerkeregistrering på privat basis, bør du derfor sjekke at du ikke har skrevet under på noe som gir arbeidsgiver rett til å overta varemerket ditt, eller at du avtaler med arbeidsgiver at du skal beholde rettighetene til et slikt merke.

5) Foretaksnavn  

Alle juridiske personer som driver næring er pliktig til å registrere sitt foretaksnavn i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Retten til foretaksnavn erverves ved registrering eller ved at det tas i bruk. Da vil ikke andre foretak kunne ta i bruk eller registrere et identisk foretaksnavn. Det gjelder ikke noe forbud mot å registrere eller ta i bruk et foretaksnavn som ligner eller kan forveksles med et annet som allerede er registrert eller tatt i bruk slik som i varemerkeretten.  

6) Domenenavn 

Med domenenavn menes internettadresser og e-postadresser som registreres med et såkalt toppdomene etter seg, for eksempel .no. eller .com. Domenenavn under toppdomenet .no registreres hos NORID. Et domenenavn gir ingen annen beskyttelse enn retten til å bruke internettadressen som registreres.  

7) Bedriftshemmeligheter og knowhow

Bedriftshemmeligheter og knowhow omfattes ikke av de egentlige immaterialrettene hvor lovgivningen gir eieren en beskyttelse i form av en enerett til utnyttelse. Det finnes imidlertid lovregler og ulovfestede rettsprinsipper som gir «eieren» av bedriftshemmeligheter og knowhow et visst opplysnings- eller informasjonsvern.   

I tillegg kan slikt vern, eller forbud mot utnyttelse, også følge av arbeidsavtalen. Mange arbeidsavtaler inneholder både klausuler som definerer knowhow som en immateriell rettighet som skal tilfalle arbeidsgiver, og klausuler om hemmelighold av bedriftshemmeligheter eller konfidensialitet.

Hva er en bedriftshemmelighet?

Det er vanskelig å gi en fullstendig definisjon av begrepet bedriftshemmelighet, men det kan typisk være teknisk informasjon knyttet til

  • maskiner
  • fremgangsmåter
  • kjemiske oppskrifter
  • bruk av råstoff eller lignende

eller det kan være kommersielle hemmeligheter som

  • driftsresultater
  • kundelister
  • statistikker
  • markedsføringsplaner

Den aktuelle informasjonen må være både foretaksspesifikk, og av betydning for virksomheten for at den anses som en bedriftshemmelighet. I dette ligger at informasjon som er kjent eller lett tilgjengelig for andre ikke omfattes. I tillegg må det være truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig. Alminnelige kunnskaper og erfaringer av allmenn, fagmessig art som en arbeidstaker får i sitt arbeidsforhold, er ikke bedriftshemmeligheter.

Bedrifts- og forretningshemmeligheter – hva kan du dele?

Markedsføringsloven §28 sier at den som har fått kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet i tjenesteforhold, ikke rettsstridig​ må utnytte hemmeligheten i næringsvirksomhet.  

Hva som er ulovlig utnyttelse av en bedriftshemmelighet vil avhenge av situasjonen, og en konkret vurdering av om handlingen er tilstrekkelig uberettiget. 

I utgangspunktet vil det være ulovlig å utnytte en bedriftshemmelighet i strid med for eksempel en konfidensialitetsklausul. Samtidig må ikke en arbeidstakers mobilitet på arbeidsmarkedet begrenses urimelig, og det er altså ikke slik at enhver utnyttelse av en bedriftshemmelighet vil være ulovlig.   

Forbudet mot utnyttelse gjelder også den som har oppnådd kunnskap om en bedriftshemmelighet gjennom noens brudd på taushetsplikt eller annen rettsstridig handling. 

I tillegg kan utnyttelse av en bedriftshemmelighet, for eksempel i konkurrerende virksomhet, eller det å røpe informasjonen til andre som kan nyttiggjøre seg av den, være straffbart.  

Hva er knowhow?

Det finnes ingen rettslig definisjon i norsk lovgivning av begrepet knowhow, og det vil kunne ha ulik betydning i forskjellige sammenhenger. 

Begrepet dekker i utgangspunktet området mellom bedriftshemmeligheter og almen viten. Det brukes gjerne som betegnelse på konkrete, praktiske kunnskaper innenfor et forretningsområde, som samlet kan være avgjørende for en bedrifts konkurranseevne, men som hver for seg kan synes ubetydelig. Knowhow vil typisk ikke oppfylle vilkårene for vern i åndsverkloven, patentloven, designloven osv.  

Det kan også hende at knowhow er definert i arbeidsavtalen din, og da vil det være denne definisjonen som gjelder for deg.  

Teknisk knowhow

Markedsføringsloven § 29 bestemmer at den som er blitt betrodd tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller eller lignende tekniske hjelpemidler i anledning av et tjenesteforhold, ikke rettsstridig må utnytte dem i næringsvirksomhet. Slik utnyttelse kan også være straffbart etter straffeloven § 207.  

Bestemmelsen i markedsføringsloven § 29 gjelder etter NITOs syn ikke knowhow som du som ansatt selv har utarbeidet i ansettelsesforholdet fordi lovregelen gjelder opplysninger som er blitt deg «betrodd».

Husk likevel at både teknisk og annen knowhow kan være overdratt til arbeidsgiver gjennom avtale, slik at du likevel ikke kan utnytte denne knowhowen. Det er derfor viktig å sjekke arbeidsavtalen.  

Etter NITOs syn går det likevel en grense for hva arbeidsgiver kan forbeholde seg retten til gjennom arbeidsavtalen. Alminnelige kunnskaper og erfaringer som du som arbeidstaker opparbeider under et ansettelsesforhold må du kunne utnytte fritt etter arbeidsforholdets opphør.  

Har du spørsmål om arbeidskontrakten?

Eller lønnsfastsettelsen? Ta kontakt med NITOs Servicesenter så hjelper vi deg.

Kilder

Aktuelle saker om lønn og arbeidsliv


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: