Gå til innhold

Immaterielle rettigheter

Mange oppfinnelser blir utviklet mens du er ansatt hos en arbeidsgiver. Hvem har rett til oppfinnelsen – du eller arbeidsgiver? Og hva med åndsverk, design, varemerker eller bedriftshemmeligheter? Vi forteller deg hvilke regler som gjelder, hva du bør se etter i arbeidsavtalen før du signerer, hva du må varsle arbeidsgiver om og når du kan ha krav på ekstra betaling.

Innholdsfortegnelse

Hva er immaterielle rettigheter?

De ulike immaterialrettighetene

Kvinne med ide.jpg

Sjekk arbeidskontrakten din!

Hva betyr egentlig formuleringene om overdragelse av immaterielle rettigheter i arbeidsavtalen din? Ta kontakt med NITO før du signerer hvis du er usikker på hva dette punktet i avtalen betyr for deg.

Hva er immaterielle rettigheter?

Markedsverdien til norske og internasjonale selskaper består i økende grad av immaterielle verdier. Immaterielle rettigheter er en fellesbetegnelse på de "egentlige" immaterialrettighetene, slik som patent, varemerke, design, åndsverk og databasevern, men omfatter ofte også begrepene bedriftshemmeligheter og knowhow, som kan gi grunnlag for immaterielle rettigheter i videre forstand.

Verdiene som ligger til grunn for de immaterielle rettighetene er ofte skapt av virksomhetenes ansatte.

  • NITO ser en økende tendens til at arbeidsgivere sikrer seg overdragelse av ansattes immaterialrettigheter gjennom avtale.
  • Sørg for at du forstår det som står om slik overdragelse i arbeidsavtalen før du signerer den.
  • Ta kontakt med NITO hvis du er usikker på hva dette punktet i avtalen betyr for deg.

De ulike immaterialrettighetene

Felles for de «egentlige» immaterialrettighetene (som patent, åndsverk, varemerke og design) er at den økonomiske verdien ligger i den konkurransebeskyttelsen eller eneretten som lovgivningen gir. Verdien realiseres gjennom utnyttelsen av denne eneretten. For bedriftshemmeligheter og knowhow ligger verdien i hemmeligholdet.

1) Patent på oppfinnelser

Et patent beskytter en konkret løsning på et teknisk problem. Du kan få patent på en oppfinnelse.  

Oppfinnelsesbegrepet er ikke definert i loven, men som et utgangspunkt kan man si at en oppfinnelse er en praktisk løsning av et problem, hvor løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar.  

For å få patent på en oppfinnelse må kravene til nyhet og oppfinnerhøyde være oppfylt, det vil si at løsningen må være nyskapende. I tillegg må oppfinnelsen kunne utnyttes industrielt. Det er Patentstyret som gir patent på oppfinnelser i Norge, og patentbeskyttelse oppnås kun når Patentstyret eller tilsvarende myndighet i utlandet har godkjent patentet.  

Patentbeskyttelse gir patenthaveren en enerett til å utnytte oppfinnelsen i næringsøyemed i inntil 20 år fra søknadsdatoen (25 år for legemidler).  

Hvis du er i tvil om et datamaskinprogram eller en annen oppfinnelse er patenterbar, kan du bestille en forundersøkelse fra Patentstyret.

2) Opphavsretten til åndsverk

Med åndsverk menes litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk.

  • Eksempler på typiske åndsverk er musikkverk, filmverk, billedkunst og bøker.
  • Begrepet omfatter også andre verk som ingeniører og teknologer oftere skaper – for eksempel notater, artikler, presentasjoner, foredrag, tekniske tegninger, manualer og bruksanvisninger, kart, industridesign, og i noen tilfeller databaser, men ikke minst programvare.  

Mann med lysende ide.jpg

3) Design  

Alle slags fysiske gjenstander fra bygninger til tannbørster, biler, klær eller møbler, kan få designbeskyttelse. Det samme gjelder typografiske skrifttyper, grafiske symboler og logoer, mønster, skjermbilder og ikoner for dataskjermer. 

Designbeskyttelse knytter seg til et produkt eller en del av et produkts utseende og designet må være ny og ha individuell karakter for å oppnå vern.  

4) Varemerke  

Et varemerke er et kjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester. Et varemerke kan bestå av ord og ordforbindelser, navn, logoer, figurer og bilder, bokstaver, tall, emballasje, lyd eller kombinasjoner av disse. 

Eksempler på kjente varemerker er IBM, Volvo, Zalo, Equinor og Telenors figurmerker som benyttes i selskapenes logoer. 

5) Foretaksnavn  

Alle juridiske personer som driver næring er pliktig til å registrere sitt foretaksnavn i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Retten til foretaksnavn erverves ved registrering eller ved at det tas i bruk. Da vil ikke andre foretak kunne ta i bruk eller registrere et identisk foretaksnavn. Det gjelder ikke noe forbud mot å registrere eller ta i bruk et foretaksnavn som ligner eller kan forveksles med et annet som allerede er registrert eller tatt i bruk slik som i varemerkeretten.  

6) Domenenavn 

Med domenenavn menes internettadresser og e-postadresser som registreres med et såkalt toppdomene etter seg, for eksempel .no. eller .com. Domenenavn under toppdomenet .no registreres hos NORID. Et domenenavn gir ingen annen beskyttelse enn retten til å bruke internettadressen som registreres.  

7) Bedriftshemmeligheter og knowhow

Bedriftshemmeligheter og knowhow omfattes ikke av de egentlige immaterialrettene hvor lovgivningen gir eieren en beskyttelse i form av en enerett til utnyttelse. Det finnes imidlertid lovregler og ulovfestede rettsprinsipper som gir «eieren» av bedriftshemmeligheter og knowhow et visst opplysnings- eller informasjonsvern.   

I tillegg kan slikt vern, eller forbud mot utnyttelse, også følge av arbeidsavtalen. Mange arbeidsavtaler inneholder både klausuler som definerer knowhow som en immateriell rettighet som skal tilfalle arbeidsgiver, og klausuler om hemmelighold av bedriftshemmeligheter eller konfidensialitet.

Har du spørsmål om arbeidskontrakten?

Eller lønnsfastsettelsen? Ta kontakt med NITOs Servicesenter så hjelper vi deg.

Aktuelle saker om lønn og arbeidsliv

Modellen som funker

Skoleelever over hele verden følger svenske Greta Thunbergs eksempel og skolestreiker for klimaet...


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: