Gå til innhold

Medbestemmelse – hvorfor og hvordan?

Gjennom medbestemmelse får de ansattes innsikt og meninger en kanal inn i beslutningsprosesser på arbeidsplassen. Å få de ansattes syn tidlig inn i prosessen gir bedre beslutninger, bedre samarbeidsklima og styrker gjennomføringsevnen. De tillitsvalgte er medlemmenes representanter ovenfor ledelsen. Hvilken rett har de til å bli hørt og hvilke muligheter ligger her for å påvirke?

diskusjon-mann-og-kvinne-gettyimages.gif

Arbeidsgiver bestemmer over sin egen virksomhet, hvem de ansetter, hvordan de organiserer og kontrollerer arbeidet. Dette kaller vi arbeidsgivers styringsrett, men arbeidstakere har også rett til medbestemmelse i saker som er viktige for deres arbeidshverdag. Retten til medbestemmelse finnes i lovverk, for eksempel arbeidsmiljøloven, og i avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. Det er tillitsvalgte og verneombud som er arbeidstakernes representanter i medbestemmelsen.

Medbestemmelse handler ikke bare om rettigheter til å bli hørt. Det ligger også mange muligheter for påvirkning. Hvorfor bør ledelsen involvere sine ansatte og tillitsvalgte, også når de ikke strengt tatt må?

Medbestemmelse kan bidra til:

Samarbeidsklima---gettyImages.jpg

Godt samarbeidsklima er viktig

Både de ansatte og virksomheten er best tjent med et lavt konfliktnivå og gode rammer for å finne frem til felles løsninger. Muligheten for innflytelse på virksomhetens beslutninger er større, dersom man har et godt samarbeidsklima og god forståelse for hverandres perspektiver. Gjennom dialog og påvirkningsarbeid i løpet året om spørsmål av betydning for arbeidstakere og virksomhet, legger man til rette for å få gjennom gode avgjørelser for de ansatte.

Slik kan du påvirke som tillitsvalgt

Som tillitsvalgt i virksomhet har du lovfestede rettigheter til å få informasjon, drøfte og/eller forhandle om en rekke spørsmål med betydning for arbeidstakerne. Det er lurt å utnytte disse mulighetene best mulig for å få gode løsninger for de ansatte.

Det er også viktig å huske på at lovverket setter normalt en minstestandard og det ikke er noe i veien for å gå inn for dialog i andre saker med relevans for arbeidstakerne. Som organisasjon for teknologer og ingeniører kan man også ha god faglig innsikt i andre spørsmål med innflytelse på arbeidshverdagen og med betydning for virksomheten.

Verneombud

Saker som gjelder helse, miljø og sikkerhet vil ofte løses godt gjennom verneombudsordningen. Dersom en slik ordning ikke er på plass på virksomheten din kan du kreve at du får en verneombudsordning, eventuelt foreslå en verneombudsordning for en mindre virksomhet.

verneombudtillitsvalgtgettyimages.gif

Viktige bestemmelser du kan støtte deg på som tillitsvalgt

Som tillitsvalgt kan du få til mye gjennom en god dialog med din arbeidsgiver, men det er godt å vite at fagforeningen din og andre allerede har fått på plass mange rettigheter for dere som tillitsvalgte og medlemmer.

Grunnloven § 110

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege.

Nærare føresegner om medråderetten til dei tilsette på arbeidsplassen blir fastsette i lov.

En del av den norske modellen er at Staten innehar en aktiv rolle i nærings- og arbeidslivspolitikken. Det er nedfelt i grunnloven at det skal fastsettes regler for de ansattes medbestemmelse. Den mest sentrale loven med regler for medbestemmelse er arbeidsmiljøloven, men også andre lover har relevante bestemmelser. Det finnes også mange avtalefestede rettigheter til medbestemmelse i tariffavtaler. Før vi går igjennom noen av de viktigste bestemmelsene er det noen viktige begreper som vi bør kjenne til.

Informasjon, drøfting og forhandling - ulik grad av medbestemmelse

Det er lovfestede og tariffavtalte rettigheter til informasjon, drøfting og forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse gir forskjellig grad av mulighet til å bestemme:

Husk at medbestemmelse og gode løsninger gjennom informasjon, drøfting og forhandlinger er avhengig av et godt samarbeidsklima. Det er derfor lurt å argumentere godt for at det er gjensidig nyttig med et godt samarbeid, og ikke bare med at det er en rettighet.

Rett til medbestemmelse etter arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven kapittel 4 handler om generelle vilkår for de ansatte. I følge § 4-2 skal arbeidstakerne og deres tillitsvalgte holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.

Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Den enkelte arbeidstaker har også en rekke lovpålagte rettigheter til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.

Kapittel 8. Informasjon og drøfting

I virksomhet som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere skal arbeidsgiver informere om og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med arbeidstakernes tillitsvalgte, i følge § 8-1 (1). Dersom det er mindre enn 50 arbeidstakere i virksomheten du jobber og denne retten ikke er nedfelt i tariffavtalen som gjelder din virksomheten, kan du likevel spørre om informasjon om en sak eller drøfte den.

Etabler ordningen med informasjon og drøftning etter AML kap 8

Kun 1 av 3 jobber i virksomheter der ordningen med informasjon og drøftning er etablert.

1 av 3 ledere vet ikke om ordningen er etablert.

Kilde: FAFO 2019 35: Bedriftsdemokratiets tilstand

medvirkningsmøte.gif

Medbestemmelse i saker som påvirker arbeidstakernes arbeidssituasjon

Her er noen situasjoner der det er egne regler for medbestemmelse:

  • Innføring av kontrolltiltak vil kunne utløse krav til drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltak etter § 9-2. Dette har vi skrevet mer om i artikkelen: Kompetanseheving på digitalisering.
  • Ansettelser. Tillitsvalgte og ansatte har rett til informasjon om nye ansettelser etter §14. I tillegg har de rett på drøfting om bruk av deltid, innleie og midlertidige stillinger. 
  • Omstilling, nedbemanning og permittering. Her har de tillitsvalgte en svært sentral rolle.
  • Sykemelding. De ansatte kan velge å ha med en tillitsvalgt på drøftingsmøter ved langvarig sykefravær. 
  • Statsansatte har et eget regelverk, og bør også sette seg inn i statsansatteloven og tjenestetvistloven
  • Virksomhetsoverdragelse påvirker arbeidstakernes situasjon og her er det derfor viktig å være med i prosessen. 

Bestemmelser i tariffavtaler

I det norske arbeidslivet har vi lange tradisjoner for å komme frem til felles avtaler mellom partene, fagforeninger og arbeidsgivere. Den første hovedavtalen kom i 1935, og mange flere har fulgt deretter. Det er særlig i hovedavtalene man finner gode bestemmelser for medbestemmelse både på sentralt nivå, men også på arbeidsplassen. Gjennom mange år og mange forhandlinger mellom fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner, har vi fått gode bestemmelser for medbestemmelse i avtaler som dekker store deler av det norske arbeidslivet.

Det er mange likheter mellom bestemmelsene i hovedavtalene, men ettersom det er de ulike partene som blir enige om en felles avtale er det også noen forskjeller. Det er særlig store forskjeller mellom de ulike avtaleområdene.

Her har vi samlet noen av de viktigste bestemmelsene innenfor avtaleområdene kommune, privat, Spekter og stat.