Gå til innhold

Når er reisetid arbeidstid?

I juni 2018 behandlet Høyesterett spørsmålet om når reisetid er arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven. Dommen endrer forståelsen av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbegrep. NITO mener dommen innebærer at tid som går med til tjenestereiser som hovedregel er arbeidstid.

  • Det ble tidligere lagt til grunn at tid som gikk med til tjenestereiser utenfor ordinær arbeidstid, ikke var arbeidstid i lovens forstand.
  • Etter dommen er det etter NITOs syn klart at skillet innenfor/utenfor ordinær arbeidstid, ikke er relevant ved vurderingen av om reisetid er arbeidstid.
  • Dersom reisetid ikke skal regnes som arbeidstid, må det være spesielle forhold ved reisen som tilsier at det er rimelig å betrakte reisetiden som fritid.  

Mann på flyplass.jpg

Lovens definisjon av arbeidstid – arbeidsmiljøloven § 10-1

Arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstid er at den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver er arbeidstid, mens arbeidsfri er den tiden arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

Hva gjaldt saken?

Saken gjaldt en politimannen som var med i en utrykningsenhet i Sogn og Fjordane og ble pålagt å reise på oppdrag på andre steder enn sitt faste arbeidssted. Politimannen krevde at tiden han brukte utenom normal arbeidstid skulle regnes som arbeidstid og kompenseres med overtidstillegg.

Norge er som EØS-medlem forpliktet til å følge EUs arbeidstidsdirektiv. Arbeidstidsbegrepet i arbeidsmiljølovens kapittel 10 må derfor tolkes på samme måte som arbeidstidsbegrepet i direktivet. Før behandlingen av saken innhentet Høyesterett derfor en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om hvorvidt de aktuelle reisene var å regne som arbeidstid i henhold til Arbeidstidsdirektivet.

Høyesterett skiller mellom spørsmålet om når arbeidsmiljøloven gjelder i et verneperspektiv (maksimum arbeidstid og minimum arbeidsfri) og hva slags kompensasjon arbeidstaker har krav på. EUs arbeidstidsdirektiv regulerer ikke spørsmål om kompensasjon.  

Konklusjonen til Høyesterett er at alle reisene var arbeidstid etter arbeidsmiljølovens definisjon (i et verneperspektiv), mens kun en av tre reiser skulle kompenseres med overtidstillegg etter tariffavtalen som gjaldt for politimannen.

Ingen krav til at bare «aktivt arbeid» kan klassifiseres som arbeidstid

I Høyesteretts dom og med støtte i EFTA-domstolens kjennelse, slås det fast at det er ingen hjemmel i direktivet for at bare «aktivt arbeid» kan klassifiseres som arbeidstid. Arbeidstid og hviletid er gjensidig utelukkende. Hva som klassifiseres som arbeidstid beror på en konkret vurdering av flere faktorer/vilkår.  

Hva er arbeidstid etter arbeidsmiljølovens § 10-1?

EFTA-domstolen legger til grunn at tre vilkår må oppfylles for at reiser kan defineres som arbeidstid.

Hva slags kompensasjon har arbeidstaker rett til?

Høyesterett uttaler i dommen at det er to kategorier tid; «arbeidstid» og «arbeidsfri».

Deretter viser Høyesterett til at det er inngått en sentral tariffavtale med bestemmelser om godtgjørelse. Partene står fritt til å gradere arbeidstakers godtgjørelse etter flere kategorier enn arbeidsmiljøloven, for eksempel aktiv arbeidstid og reisetid.

Politimannen fikk etter en konkret tolkning av tariffavtalen rett til overtidskompensasjon for ett av tre oppdrag. For de to siste fikk han kompensert det som «reisetid» etter tariffavtalen som var 1 time på reise = 1 time til avspasering.

Konsekvenser av dommen

På arbeidsgiversiden er det påstått at dommen ikke vil få noen konsekvenser, siden det var tale om en politimann som kjørte tjenestebil med mye utstyr, våpen, var tilknyttet politiets operasjonssentral og meldte fra hvor han var mv.

NITO mener det ikke kan trekkes en slik slutning basert på dommen fra Høyesterett eller EFTA-domstolens kjennelse. Verken Høyesterett eller EFTA-domstolen vektlegger at dette er en spesiell sak som ikke har betydning for andre enn politietaten. Derimot er EFTA-domstolens kjennelse utformet generelt hvordan arbeidstidsbegrepet skal forstås.

For mange av NITOs medlemmer som reiser utenom normalarbeidstiden, så vil dommen antakelig bety at arbeidsmiljøloven gjelder i verneperspektivet. Det vil si at reglene om hvile, maksimal arbeidstid mv. gjelder.

Dersom din virksomhet har en sentral tariffavtale som regulerer kompensasjonen, vil tariffavtalen sannsynligvis stå seg og være lovlig også i etterkant av dommen.

I dommen tar ikke Høyesterett stilling til hva som vil være konsekvensen dersom det ikke finnes en sentral tariffavtale som regulerer kompensasjonen. Utgangspunktet må da være at de vanlige reglene om kompensasjon for arbeidstid kommer til anvendelse.

Merk at for arbeidsreiser mellom bopel og fast arbeidsted er reglen fortsatt at det ikke regnes som arbeidstid.

For arbeidstakere i «særlig uavhengige stillinger» eller i «ledende stillinger» som er unntatt store deler av arbeidstidskapittelet vil det heller ikke være noen endringer.

Tema: Særlig uavhengig stilling

Hva skal dere gjøre ved uenighet?

I de tilfeller arbeidsgiver mener reisetiden utenfor normalarbeidstiden ikke skal regnes/kompenseres som arbeidstid anbefaler vi at du/dere ber om skriftlig begrunnelse for dette. Ta gjerne kontakt med NITO-advokatene for en vurdering av saken.

Tema: Tjenestereiser

Trenger du advokathjelp?

NITO-advokatene har spesialkompetanse på alle områder som er viktig for deg i ditt arbeidsforhold.

22053500 Hverdager 10-14
Publisert: Sist oppdatert: