Jobber du ikke i staten? Se reglene som gjelder for de andre avtaleområdene.
En oppsigelse må alltid være saklig begrunnet, også i en nedbemanning. Men hva er saklig grunn?
Statsansatte kan sies opp i forbindelse med en nedbemanning når oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens forhold.
Hva som er saklig grunn til oppsigelse i en nedbemanning, må vurderes konkret i hvert tilfelle. Også i statlig sektor vil en oppsigelse kunne være saklig hvis den har en økonomisk begrunnelse. En oppsigelse vil også kunne være saklig der virksomheten beslutter at visse arbeidsoppgaver ikke lengre skal utføres, der de skal utføres i mer begrenset omfang, eller der en omlegging medfører redusert behov for arbeidskraft.
Eksempler kan være bevilgningskutt, effektivisering, opphør av ekstern finansiering og flytting av arbeidsstedet over en lengre distanse.
Ved avgjørelsen av om en oppsigelse har saklig grunn, skal det gjøres en avveining mellom virksomhetens behov og ulemper oppsigelsen påfører den som sies opp. Det er ansettelsesorganet som gjør denne avveiningen.
Finnes det en annet passende arbeid?
En oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold er ikke saklig dersom arbeidsgiver har en annen passende stilling i virksomheten å tilby den ansatte. Dersom en avdeling legges ned, og virksomheten har annet passende arbeid i andre deler av virksomheten, vil oppsigelsen normalt ikke være saklig.
For at en stilling skal regnes som passende må du ha de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen, eller at disse kan tilegnes gjennom hensiktsmessig tilleggsutdanning.
Kun i spesielle tilfeller har domstolene godtatt at virksomheten vurderes avdelingsvis, for eksempel der den økonomiske situasjonen er meget kritisk og det i tillegg er store geografiske avstander.
Hvis du står i fare for å bli sagt opp i en nedbemanning, har du krav på forhåndsvarsel før vedtak om oppsigelse fattes
I staten er det ansettelsesorganet i virksomheten som bestemmer om en arbeidstaker skal sies opp. Før arbeidsgiver legger fram en sak om oppsigelse for ansettelsesorganet, skal den ansatte ha forhåndsvarsel om oppsigelse.
Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder. Det skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for at du skal kunne ivareta dine interesser i saken.
Før oppsigelser besluttes vil det normalt være gjennomført drøftinger/forhandlinger med de tillitsvalgte om omstillingsprosessen. Det vil ofte også være gjennomført en eller flere omstillingssamtaler med den enkelte ansatte.
I staten er det ansettelsesorganet som treffer avgjørelsen om oppsigelse. Sånn forholder du deg til ansettelsesorganet hvis du står i fare for å bli sagt opp.
Du kan gi en skriftlig redegjørelse til ansettelsesorganet
Før saken behandles i ansettelsesorganet kan du gi en skriftlig redegjørelse som sendes ansettelsesorganets medlemmer.
Arbeidsgiver kan sette en frist for uttalelsen.
Dersom du sender en slik redegjørelse, bør den sendes i så god tid at organets medlemmer får anledning til å lese redegjørelsen før møtet.
Du kan også legge fram din sak muntlig i møte i ansettelsesorganet
I dette møtet har du rett til å møte sammen med en tillitsvalgt eller annen rådgiver. Det kan være nyttig både som støtte og for bistand hvis du synes det blir vanskelig.
Behandlingen i ansettelsesorganet
De ansatte har egne representanter i ansettelsesorganet. Det kan være aktuelt å ta opp saken med disse på forhånd. Du kan eventuelt kontakte ansatterepresentantene gjennom din lokale tillitsvalgte.
Ansettelsesorganet har ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Som ansatt er du part i saken. Du har da rett til å få innsyn i sakens dokumenter.
Du skal underrettes om ansettelsesorganet vedtak. Samtidig skal du opplyses om klageadgangen, klagefristen, fremgangsmåten for klage og retten til innsyn i saksdokumentene.
Noen må gå, men hvem? Dette må du vite om utvelgelsen
Når en virksomhet går til oppsigelse av flere arbeidstakere, må utvelgelsen av hvem som sies opp være forsvarlig. Det skal foretas en sammenligning mellom de ansatte i utvelgelseskretsen, og utvelgelsen av de som skal sies opp må være saklig begrunnet.
Hvem skal det velges blant?
Tillitsvalgte er med og drøfter forhold som gjelder prosessen før en kommer så langt at det blir aktuelt å vurdere hvem som skal sies opp. Blant tingene de drøfter er det som kalles utvalgskrets - altså hvem er berørt av nedbemanningen og står i fare for å kunne bli sagt opp.
Hovedregelen er at det skal velges blant arbeidstakere i hele virksomheten. Unntaksvis kan kretsen begrenses til en bestemt geografisk enhet eller avdeling, men da må det være en saklig og tungtveiende grunn til dette. Dette er altså en veldig snever unntaksregel.
Kriterier for hvem som velges
Når det innenfor utvalgskretsen skal velges konkret hvem som må gå, vurderes dette opp mot følgende kriterier:
Ansiennitet
Ansiennitet er et objektivt kriterium og dermed et godt utgangspunkt for å kunne vurdere om det har vært foretatt en saklig utvelgelse.
NITO mener derfor at ansiennitet skal være det kriteriet som vektlegges tyngst i en slik utvelgelse.
Bedriften har likevel ikke plikt til kun å følge ansiennitet med mindre det finnes et særlig grunnlag for det.
Kompetanse
Arbeidsgiver vil ofte ønske å først og fremst foreta utvelgelsen ut fra arbeidstakernes kompetanse.
Det er ikke sikkert at arbeidsgiver har oversikt over hvilken kompetanse alle ansatte har, og som kan være nyttig framover. Det er derfor svært viktig at du får vist fram hvilken kompetanse du har.
Har du tatt kurs, studier, lært deg nye programmer eller metoder, fortell det. Personlige egenskaper som praktiske ferdigheter og fleksibilitet kan også være relevant her. Er du i tvil, ta det med.
Sosiale forhold
Kriteriet sosiale hensyn innebærer at det skal tas hensyn til om enkelte medarbeidere kommer svært vanskelig ut av en nedbemanningssituasjon. Dette gjelder spesielt de som kan ha ekstra vanskelig for å få seg ny jobb. Eksempel på sosialt hensyn kan være funksjonshemming, sykdom eller høy alder. Stor omsorgbyrde kan også være et slik forhold.
Det er viktig at du får lagt fram din versjon av saken. Se hva du bør ta med.
Få fram grunner du mener vil gjøre det usaklig å si deg opp. Det kan for eksempel være at du mener at arbeidet ikke har falt bort for din del, eller at det vil være usaklig å si opp nettopp deg foran andre. Hva som ligger til grunn for at en oppsigelse skal være saklig, kan du lese mer om ovenfor.
Det er også viktig at du informerer om sosiale forhold som kan ha betydning for arbeidsgivers utvelgelse. Fortell også om vilje til å overta andre passende oppgaver eller stillinger, eventuelt også ved å flytte - dersom du faktisk er villig til dette.
Det er ikke adgang til å fristille tilsatte i en omorganiseringsprosess eller kreve at disse må søke på sine stillinger på nytt.
Hovedregelen er at en arbeidstaker ikke bare har plikt til, men også rett til arbeid. Dette uttrykkes gjerne slik at den ansatte har et rettskrav på stillingen.
Oppsigelsesfristene i staten avhenger av hvor lenge du har vært ansatt
Hvis arbeidsgiver sier deg opp, er oppsigelsesfristen én måned det første året du er ansatt. Hvis du har vært ansatt i mer enn ett år er oppsigelsesfristen tre måneder. Etter to år er oppsigelsesfristen seks måneder.
Vær også oppmerksom på at oppsigelse i staten går fra dato til dato, i motsetning fra privat sektor hvor oppsigelsesfristen ofte løper fra den første dag i måneden etter at oppsigelse er gitt.
Hva kan du gjøre dersom du er uenig i oppsigelsen?
Dersom du mener at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet, kan du klage på vedtaket. En klage vil bli behandlet på et høyere nivå, for eksempel i departementet eller virksomhetens styre.
Klagefristen er tre uker fra du har fått beskjed om vedtaket.
I klagen må du skrive hva du klager på, begrunne ditt standpunkt og underskrive klagen. Ansettelsesorganet vil deretter behandle klagesaken på ny. Dersom de opprettholder oppsigelsen, sendes saken til klageorganet for avgjørelse.
Hvis du senere ønsker å reise søksmål om oppsigelsen, må du først ha brukt denne muligheten for å klage på vedtaket.
Søksmål mot klageorganets avgjørelse
Dersom klageorganet opprettholder oppsigelsen, kan det reises søksmål mot klageorganets vedtak.
Dersom du vil kreve å beholde stillingen, må det reises søksmål innen åtte uker etter at du har fått beskjed om vedtaket.
Dersom din oppsigelsesfrist er kortere enn åtte uker, må det varsles om at søksmål vil bli reist innen åtte ukers-fristen før oppsigelsestiden er utløpt.
Vedtaket om oppsigelse kan i så fall som hovedregel ikke iverksettes før en eventuell rettssak er rettskraftig avgjort.
Du har fortrinnsrett etter å ha blitt sagt opp i en nedbemanning
Har du blitt sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har du fortrinnsrett til annen passende stilling i staten.
For å få fortrinnsrett må du ha vært sammenhengende ansatt i virksomheten i til sammen minst tolv måneder de siste to årene. Du må også ha de nødvendige faglige og personlige egenskapene for stillingen.
Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og inntil to år etter oppsigelsesfristens utløp.
Ta kontakt med NITO for råd og bistand
Under møtet i ansettelsesorganet har du rett til å la deg bistå av din lokale tillitsvalgte. Ta gjerne også direkte kontakt med sekretariatet for å få en saksbehandler for en gjennomgang av saken straks du får forhåndsvarsel om oppsigelse.
Dersom ansettelsesorganet beslutter å si deg opp, og du ønsker å klage på vedtaket, kan sekretariatet bistå med klagen.
Dersom klageorganet opprettholder oppsigelsen, kan det reises søksmål mot dette vedtaket.
Finner NITOs sekretariat at det foreligger rettslig grunnlag for å reise søksmål, og du selv ønsker dette, dekkes alle omkostninger ved prosessen av NITO. Det vil være NITO-advokatene som fører saken.
Vilkår for juridisk bistand
Det er et vilkår for juridisk bistand ut over muntlig veiledning at du har vært medlem i NITO i minst 3 måneder før oppsigelsen fant sted, og at innmeldingen i NITO ikke var knyttet til den situasjonen som eventuelt ledet til oppsigelsen.
Bakgrunnen for dette er at en rettssak er kostbar, og at det ville være urimelig overfor øvrige medlemmer å prioritere saker for de som melder seg inn i NITO for å få gratis bistand til en konkret sak.
