Gå til innhold

Privat tjenestepensjon

Privat tjenestepensjon er den pensjonen du som jobber i det private får fra jobben. Men hva er forskjellen på innskudds- og ytelsespensjon? Hva er en bra ordning, og hva bør du være obs på når du bytter jobb?

Illustrasjon privat tjenestepensjon.jpg

Hva er privat tjenestepensjon?

Privat tjenestepensjon er den pensjonen du får fra jobb i det private. Den kommer i tillegg til den pensjonen du får fra folketrygden. Når levealderen øker og årlig pensjonsbetalinger fra staten blir lavere, blir pensjonen du får fra jobb desto viktigere.

Det er minstekrav til disse tjenestepensjonsordningene, men det er også mulig å velge mye bedre ordninger. Derfor er det stor variasjon i hvor gunstige ordningene er.

Hvilke pensjonsordninger finnes i privat sektor?

Vi har i dag tre hovedformer av tjenestepensjon i privat sektor: Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon. Før var ytelsespensjon den mest vanlige pensjonsordningen, men de siste årene har innskuddspensjon blitt mer og mer vanlig.

Hva er forskjellene på de ulike ordningene, og hva er en bra ordning? Les mer under den enkelte ordningen.

Ytelsespensjon

Dersom du har ytelsespensjon får du pensjon beregnet som en prosentdel av sluttlønnen. Det er vanlig å få mellom 60 og 66 %, når man inkluderer det man får fra folketrygden etter en standardisert beregning. Ytelsespensjon i det private gir i altså et tillegg utover det du får fra folketrygden. Full pensjon vil normalt forutsette medlemstid i tjenestepensjonsordningen på 30 år. 

Pensjonsordningen gir ofte også rett til uføre- og etterlattepensjon. Arbeidsgiver må betale forsikringspremie som både dekker sparing til alderspensjonen og risikoen for at medlemmene skal bli uføre eller avgå ved døden. Størrelsen på den årlige premien avhenger blant annet av alderen på medlemmene og hvor høy avkastning som tilføres pensjonsmidlene.

Fordeler med ytelsespensjon:

  • I prinsippet lav risiko for arbeidstaker - du vet omtrent hvor høy andel av sluttlønn du får i pensjon.

Ulemper ved ytelsespensjon:

  • Ytelsespensjon kan bli en veldig dyr ordning for arbeidsgiver.
  • Kostandene er lite forutsigbare for arbeidsgiver.
  • Det er også en ulempe at forpliktelsene knyttet til pensjonsordningen inngår i selskapets balanseregnskap.

Relevant regelverk: Lov om foretakspensjon

Innskuddspensjon

At du har innskuddspensjon gjennom jobben, betyr at arbeidsgiver hvert år betaler en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Hvor mye kan og må arbeidsgiver sette inn på pensjonskonto:

  • Minimumssatsene er 2 % av lønn mellom 1 G og 12 G.
  • De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 % av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Innskuddsgrensene er tilpasset ny folketrygd.

  • De nye folketrygdreglene bestemmer at det skal settes av 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G.
  • Har du høyere lønn enn 7,1 G får du ikke mer fra folketrygden, men arbeidsgiver kan kompensere for dette taket ved å sette inn 18,1 % for lønn over 7,1 G på et pensjonsfond.
  • Samlet innskudd kan være opp til 25,1 %, dersom man ser både folketrygd og innskuddsordningen under ett.

Innskuddsordning med investeringsvalg

Pensjonsordninger med investeringsvalg gir deg ansvaret for hvordan pensjonsmidlene dine skal plasseres. Dette er den vanligste formen for innskuddspensjonsordning.

Du kan risikere å tape hele eller deler av pensjonskapitalen, dersom du velger å plassere pensjonskapitalen et sted med høy risiko. I praksis vil dette si med en høy andel aksjer. Det er størst svingninger i aksjemarkedet og verdier på aksjene på kort sikt. Et vanlig råd er derfor å velge høy aksjeandel med tilsvarende høy risiko og forventet avkastning når det er lenge til pensjonsalderen og velge lavere aksjeandel med tilsvarende lavere risiko og forventet avkastning når det nærmer seg pensjonsalder. 

Finansportalen har god og oppdatert informasjon om innskuddspensjon 

Dersom du slutter i jobben før du pensjonerer deg får du pensjonskapitalbevis

I innskuddsordninger utstedes pensjonskapitalbevis, som viser hvor stor din innskuddskonto er når du meldes ut av ordningen. Hva alderspensjonen vil bli avhenger av avkastningen frem til du ønsker å ta ut pensjonen.

Også her kreves minst ett års medlemskap, det er først da det utstedes pensjonskapitalbevis. Kravet om ett års medlemskap er vedtatt fjernet, men lovendringen er ikke trådt i kraft ennå. Samtidig er det vedtatt nye regler om at all pensjonskapital du har tjent opp samles hos din siste arbeidsgiver, men heller ikke dette er trådt i kraft.

Fordeler med innskuddspensjon

  • Innskuddsordninger med gode sparesatser kan gi meget gode utbetalinger.
  • Dør du før pensjonskapitalen er utbetalt, går det gjenstående til dine etterlatte.

Ulemper med innskuddspensjon

  • Hvor høy pensjon du får er blant annet avhengig av hvor mye arbeidsgiver velger å spare
  • Pensjonsstørrelse er dessuten avhengig av avkastningen og gebyrer du har betalt. Jo flere ulike pensjonsfond du har penger i dess større andel av pengene går til å betale gebyrer. Finansportalen anbefaler å samle all pensjon et sted, for å redusere antall gebyrer hvert år. Som nevnt vil lovverket legge opp til at  pensjonskapitalen samles på en konto.
  • Pensjonen er ikke livsvarig. Du kan derfor få mange år som pensjonist uten noen utbetaling fra tjenestepensjonsordningen.

Relevant regelverk: Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

Mer om innskuddspensjon på Finansportalen.no

Hybridpensjon

Hybridpensjon er en mellomting mellom innskudds- og ytelsespensjon. I opptjeningstiden er det i hovedsak som i en innskuddsordning, det gjøres innskudd i prosent av lønnen. Grensene er 7 % av lønn mellom 0 og 7,1 G, og 18,1 % av lønn mellom 7,1G og 12G. Dette settes av i en pensjonsbeholdning.

Når pensjonen skal utbetales, deles pensjonsbeholdningen på forventet levealder for arbeidstakers årskull. Pensjonen blir så utbetalt livsvarig. Dør arbeidstaker tidligere enn gjennomsnittet, blir det ingen utbetaling til de etterlatte. Midlene går derimot inn i forsikringsfellesskapet.

Fordeler med hybridpensjon:

  • Du får pensjonen utbetalt livsvarig.
  • Mye lavere risiko enn i innskuddsordningen. Du kan avtale en garanti for at innskuddet ikke tapes, og du kan velge å knytte avkastningen mot den alminnelige lønnsveksten.

Ulemper med hybridpensjon:

  • Noe større usikkerhet hos arbeidsgiver når det gjelder kostnader, og til en viss grad må pensjonsforpliktelsene også føres i balanseregnskapet.
  • De etterlatte får ikke rett til pensjonsbeholdningen etter deg hvis du dør tidlig.

AFP i privat tjenestepensjon

Utover ordinær alderspensjon har en del også avtalefestet pensjon (AFP).

AFP er en tariffavtalt ordning. Det betyr at bedriften må ha AFP i sin tariffavtale. Dagens private AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på nav.no kan du se hva pensjonen vil kunne utgjøre.

Tema: AFP

Du må være ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver som har AFP-ordning fram til du skal ta ut pensjon. AFP er ikke en pensjon hvor du har tjent opp rettigheter du tar med deg slik som tjenestepensjon er.

Du må ha vært i en privat AFP-ordning 7 av de siste 9 år når du fyller 62 år (overgangsregler for eldre årskull). Dersom dette ansiennitetskravet ikke er oppfylt når du er 62 år, får du ikke rett til AFP. Det er også en rekke andre vilkår som må være oppfylt for å få en utbetaling, se afp.no for utfyllende informasjon.

Pensjonskonto

Regjeringen har foreslått at arbeidstakere med innskuddspensjon skal få samlet pensjonen i en egen pensjonskonto som følger arbeidstakeren. Mange har opptjening fra ulike arbeidsgivere i ulike innskuddspensjonsordninger, og det er mye penger å spare på å samle disse pengene på én pensjonskonto.

NITO er positive til regjeringen forslag, men mener at også selvstendig næringsdrivende bør inkluderes i reglene om pensjonskapital på én konto. Det burde også være obligatorisk med pensjonsopptjening fra første krone, slik det er i den nye folketrygden.

Det er fortsatt usikkert når de nye reglene vil tre i kraft.

Én pensjonskonto gir bedre oversikt og penger spart

Pensjon når du bytter jobb

Første bud er: Sjekk hva du får i pensjon i den nye jobben!

Hvor høy er innskuddsprosent eller hvor mye av lønna er du sikret ved ytelsespensjon? Har du rett på AFP eller etterlatte- og uførepensjon? 

Siden tjenestepensjonsordningen varierer mye, er dette et viktig punkt å avklare ved ansettelse. Er inntekten i den nye stillingen for eksempel 680.000 kroner, kan de årlige innskuddene til en innskuddsordning variere fra ca 13.600 til ca 61.500. Forskjellene blir større ved økende inntekt.

Fripolise fra ytelsesordning

Hvis du slutter i jobben uten å ta ut pensjonen fra ytelsesordningen, får du det som kalles fripoliserettigheter. Fripolisen beregnes på grunnlag av pensjonsrettighetene du har opptjent når du slutter.

Fripolisene har nesten ikke vært oppregulert de siste årene, og holder dermed ikke tritt med inflasjon og lønnsutvikling.

Når det gjelder uførepensjon, er det nå mest vanlig at arbeidsgiver tegner en forsikring uten fripoliserettigheter. Det vil si at du ikke har får meg deg rett til uførepensjon dersom du slutter hos arbeidsgiver uten å ha blitt ufør. Det utstedes bare fripolise dersom medlemstiden i ordningen har vært minst ett år.

Pensjonskapitalbevis fra innskuddsordning

Dersom du slutter i en jobb hvor du har innskuddsordning før du tar ut pensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Dette viser hvor stor kapitalen på din innskuddskonto er. Hva alderspensjonen din blir avhenger av avkastningen og omkostninger fram til du ønsker å ta ut pensjonen.

Du må per i dag ha vært medlem av pensjonsordningen i minst ett år for å få utstedt pensjonskapitalbevis. Dette vil bli endret.

Pensjonsbevis fra hybridordning

Hvis du slutter i en jobb med hybridordning før du tar ut pensjon, får du et pensjonsbevis som viser hvor stor pensjonsbeholdning du har opptjent.

Det er krav om at du har vært medlem av pensjonsordningen i minst ett år for at pensjonsbevis skal utstedes.

Avklar AFP-rettigheter

AFP-rettighetene kan være like viktige som tjenestepensjonen. Dersom du veksler mellom offentlig og privat sektor må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige. I offentlig sektor er AFP fortsatt en førtidspensjonsordning, men årskullene fra og med 1963 vil komme inn under en tilsvarende ordning som i privat sektor. I privat sektor er AFP en livsvarig tilleggsytelse til folketrygdens alderspensjon.

Det er forskjellige regler om hvor lenge du må ha vært i ordningen, avhengig av hvor du har ditt arbeidsforhold. Du må derfor avklare om du kan forvente å få en utbetaling fra ny arbeidsgivers AFP-ordning. Dette gjelder spesielt arbeidstakere som bytter mellom offentlig og privat sektor relativt sent i yrkeskarrieren.

Tema: AFP

Få oversikt over din pensjon

Lurer du på hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden og ulike innskuddsordninger? På norskpensjon.no og nav.no/pensjon kan du få en viss oversikt.

Vurderer du individuell pensjonssparing (IPS)?

Vi har laget en oversikt over hva du bør tenke på når du velger om du vil spare i IPS for å få utsatt skatt. Sammen med KLP har vi også laget et medlemstilbud for deg som ønsker å spare i IPS. 

Hva er IPS? Må jeg starte individuell pensjonssparing?

Trenger du advokathjelp?

NITO-advokatene har spesialkompetanse på alle områder som er viktig for deg i ditt arbeidsforhold.

22053500 Hverdager 9-15

NITOs advokater svarer på spørsmål om lønn og arbeidsvilkår. Det er gratis for deg som er medlem.

kurs og temamøter om pensjon

Publisert: Sist oppdatert: