Gå til innhold

Privat tjenestepensjon

Privat tjenestepensjon er den pensjonen du som jobber i det private får fra jobben. Men hva er forskjellen på innskudds- og ytelsespensjon? Hva er en bra ordning, og hva bør du være obs på når du bytter jobb?

Illustrasjon privat tjenestepensjon.jpg

Hva er privat tjenestepensjon?

Privat tjenestepensjon er den pensjonen du får fra jobb i det private. Den kommer i tillegg til den pensjonen du får fra folketrygden. Når levealderen øker og årlig pensjonsbetalinger fra staten blir lavere, blir pensjonen du får fra jobb desto viktigere.

Det er minstekrav til disse tjenestepensjonsordningene, men det er også mulig å velge mye bedre ordninger. Derfor er det stor variasjon i hvor gunstige ordningene er.

Hvilke pensjonsordninger finnes i privat sektor?

Vi har i dag tre hovedformer av tjenestepensjon i privat sektor: Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon. Før var ytelsespensjon den mest vanlige pensjonsordningen, men de siste årene har innskuddspensjon blitt mer og mer vanlig.

Hva er forskjellene på de ulike ordningene, og hva er en bra ordning? Les mer under den enkelte ordningen.

AFP i privat tjenestepensjon

Utover ordinær alderspensjon har en del også avtalefestet pensjon (AFP).

AFP er en tariffavtalt ordning. Det betyr at bedriften må ha AFP i sin tariffavtale. Dagens private AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på nav.no kan du se hva pensjonen vil kunne utgjøre.

Tema: AFP

Du må være ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver som har AFP-ordning fram til du skal ta ut pensjon. AFP er ikke en pensjon hvor du har tjent opp rettigheter du tar med deg slik som tjenestepensjon er.

Du må ha vært i en privat AFP-ordning 7 av de siste 9 år når du fyller 62 år (overgangsregler for eldre årskull). Dersom dette ansiennitetskravet ikke er oppfylt når du er 62 år, får du ikke rett til AFP. Det er også en rekke andre vilkår som må være oppfylt for å få en utbetaling, se afp.no for utfyllende informasjon.

Pensjonskonto

Regjeringen har foreslått at arbeidstakere med innskuddspensjon skal få samlet pensjonen i en egen pensjonskonto som følger arbeidstakeren. Mange har opptjening fra ulike arbeidsgivere i ulike innskuddspensjonsordninger, og det er mye penger å spare på å samle disse pengene på én pensjonskonto.

NITO er positive til regjeringen forslag, men mener at også selvstendig næringsdrivende bør inkluderes i reglene om pensjonskapital på én konto. Det burde også være obligatorisk med pensjonsopptjening fra første krone, slik det er i den nye folketrygden.

Det er fortsatt usikkert når de nye reglene vil tre i kraft.

Én pensjonskonto gir bedre oversikt og penger spart

Pensjon når du bytter jobb

Første bud er: Sjekk hva du får i pensjon i den nye jobben!

Hvor høy er innskuddsprosent eller hvor mye av lønna er du sikret ved ytelsespensjon? Har du rett på AFP eller etterlatte- og uførepensjon? 

Siden tjenestepensjonsordningen varierer mye, er dette et viktig punkt å avklare ved ansettelse. Er inntekten i den nye stillingen for eksempel 680.000 kroner, kan de årlige innskuddene til en innskuddsordning variere fra ca 13.600 til ca 61.500. Forskjellene blir større ved økende inntekt.

Få oversikt over din pensjon

Lurer du på hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden og ulike innskuddsordninger? På norskpensjon.no og nav.no/pensjon kan du få en viss oversikt.

Vurderer du individuell pensjonssparing (IPS)?

Vi har laget en oversikt over hva du bør tenke på når du velger om du vil spare i IPS for å få utsatt skatt. Sammen med KLP har vi også laget et medlemstilbud for deg som ønsker å spare i IPS. 

Hva er IPS? Må jeg starte individuell pensjonssparing?

Trenger du advokathjelp?

NITO-advokatene har spesialkompetanse på alle områder som er viktig for deg i ditt arbeidsforhold.

22053500 Hverdager 10-14

kurs og temamøter om pensjon

Publisert: Sist oppdatert: