Privat tjenestepensjon

Dersom du har ytelsespensjon får du pensjon beregnet som en prosentdel av sluttlønnen. Det er vanlig å få mellom 60 og 66 %, når man inkluderer det man får fra folketrygden etter en standardisert beregning. Ytelsespensjon i det private gir i altså et tillegg utover det du får fra folketrygden. Full pensjon vil normalt forutsette medlemstid i tjenestepensjonsordningen på 30 år. 

Pensjonsordningen gir ofte også rett til uføre- og etterlattepensjon. Arbeidsgiver må betale forsikringspremie som både dekker sparing til alderspensjonen og risikoen for at medlemmene skal bli uføre eller avgå ved døden. Størrelsen på den årlige premien avhenger blant annet av alderen på medlemmene og hvor høy avkastning som tilføres pensjonsmidlene.

Fordeler med ytelsespensjon:

• I prinsippet lav risiko for arbeidstaker - du vet omtrent hvor høy andel av sluttlønn du får i pensjon.

Ulemper ved ytelsespensjon:

• Ytelsespensjon kan bli en veldig dyr ordning for arbeidsgiver.
• Kostandene er lite forutsigbare for arbeidsgiver.
• Det er også en ulempe at forpliktelsene knyttet til pensjonsordningen inngår i selskapets balanseregnskap.

Relevant regelverk: Lov om foretakspensjon

At du har innskuddspensjon gjennom jobben, betyr at arbeidsgiver hvert år betaler en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Hvor mye kan og må arbeidsgiver sette inn på pensjonskonto:

• Minimumssatsene er 2 % av lønn opp til 12 G.
• De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 % av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Innskuddsgrensene er tilpasset ny folketrygd.

• De nye folketrygdreglene bestemmer at det skal settes av 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G.
• Har du høyere lønn enn 7,1 G får du ikke mer fra folketrygden, men arbeidsgiver kan kompensere for dette taket ved å sette inn 18,1 % for lønn over 7,1 G på et pensjonsfond.
• Samlet innskudd kan være opp til 25,1 %, dersom man ser både folketrygd og innskuddsordningen under ett.

Innskuddsordning med investeringsvalg

Pensjonsordninger med investeringsvalg gir deg ansvaret for hvordan pensjonsmidlene dine skal plasseres. Dette er den vanligste formen for innskuddspensjonsordning.

Du kan risikere å tape hele eller deler av pensjonskapitalen, dersom du velger å plassere pensjonskapitalen et sted med høy risiko. I praksis vil dette si med en høy andel aksjer. Det er størst svingninger i aksjemarkedet og verdier på aksjene på kort sikt. Et vanlig råd er derfor å velge høy aksjeandel med tilsvarende høy risiko og forventet avkastning når det er lenge til pensjonsalderen og velge lavere aksjeandel med tilsvarende lavere risiko og forventet avkastning når det nærmer seg pensjonsalder. 

Finansportalen har god og oppdatert informasjon om innskuddspensjon 

Dersom du slutter i jobben før du pensjonerer deg får du pensjonskapitalbevis

I innskuddsordninger utstedes pensjonskapitalbevis, som viser hvor stor din innskuddskonto er når du meldes ut av ordningen. Hva alderspensjonen vil bli avhenger av avkastningen fram til du ønsker å ta ut pensjonen.

Også her kreves minst ett års medlemskap, det er først da det utstedes pensjonskapitalbevis. Kravet om ett års medlemskap er vedtatt fjernet, men lovendringen er ikke trådt i kraft ennå. Samtidig er det vedtatt nye regler om at all pensjonskapital du har tjent opp samles hos din siste arbeidsgiver, men heller ikke dette er trådt i kraft.

Fordeler med innskuddspensjon

• Innskuddsordninger med gode sparesatser kan gi meget gode utbetalinger.
• Dør du før pensjonskapitalen er utbetalt, går det gjenstående til dine etterlatte.

Ulemper med innskuddspensjon

• Hvor høy pensjon du får er blant annet avhengig av hvor mye arbeidsgiver velger å spare
• Pensjonsstørrelse er dessuten avhengig av avkastningen og gebyrer du har betalt. Jo flere ulike pensjonsfond du har penger i dess større andel av pengene går til å betale gebyrer. Finansportalen anbefaler å samle all pensjon et sted, for å redusere antall gebyrer hvert år. Som nevnt vil lovverket legge opp til at  pensjonskapitalen samles på en konto.
• Pensjonen er ikke livsvarig. Du kan derfor få mange år som pensjonist uten noen utbetaling fra tjenestepensjonsordningen.

Relevant regelverk: Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

Mer om innskuddspensjon på Finansportalen.no

Hybridpensjon er en mellomting mellom innskudds- og ytelsespensjon. I opptjeningstiden er det i hovedsak som i en innskuddsordning, det gjøres innskudd i prosent av lønnen. Grensene er 7 % av lønn mellom 0 og 7,1 G, og 18,1 % av lønn mellom 7,1G og 12G. Dette settes av i en pensjonsbeholdning.

Når pensjonen skal utbetales, deles pensjonsbeholdningen på forventet levealder for arbeidstakers årskull. Pensjonen blir så utbetalt livsvarig. Dør arbeidstaker tidligere enn gjennomsnittet, blir det ingen utbetaling til de etterlatte. Midlene går derimot inn i forsikringsfellesskapet.

Fordeler med hybridpensjon:

• Du får pensjonen utbetalt livsvarig.
• Mye lavere risiko enn i innskuddsordningen. Du kan avtale en garanti for at innskuddet ikke tapes, og du kan velge å knytte avkastningen mot den alminnelige lønnsveksten.

Ulemper med hybridpensjon:

• Noe større usikkerhet hos arbeidsgiver når det gjelder kostnader, og til en viss grad må pensjonsforpliktelsene også føres i balanseregnskapet.
• De etterlatte får ikke rett til pensjonsbeholdningen etter deg hvis du dør tidlig.

Hvis du slutter i jobben uten å ta ut pensjonen fra ytelsesordningen, får du det som kalles fripoliserettigheter. Fripolisen beregnes på grunnlag av pensjonsrettighetene du har opptjent når du slutter.

Fripolisene har nesten ikke vært oppregulert de siste årene, og holder dermed ikke tritt med inflasjon og lønnsutvikling.

Når det gjelder uførepensjon, er det nå mest vanlig at arbeidsgiver tegner en forsikring uten fripoliserettigheter. Det vil si at du ikke har får meg deg rett til uførepensjon dersom du slutter hos arbeidsgiver uten å ha blitt ufør. Det utstedes bare fripolise dersom medlemstiden i ordningen har vært minst ett år.

Dersom du slutter i en jobb hvor du har innskuddsordning før du tar ut pensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Dette viser hvor stor kapitalen på din innskuddskonto er. Hva alderspensjonen din blir avhenger av avkastningen og omkostninger fram til du ønsker å ta ut pensjonen.

Du må per i dag ha vært medlem av pensjonsordningen i minst ett år for å få utstedt pensjonskapitalbevis. Dette vil bli endret.

Hvis du slutter i en jobb med hybridordning før du tar ut pensjon, får du et pensjonsbevis som viser hvor stor pensjonsbeholdning du har opptjent.

Det er krav om at du har vært medlem av pensjonsordningen i minst ett år for at pensjonsbevis skal utstedes.

AFP-rettighetene kan være like viktige som tjenestepensjonen. Dersom du veksler mellom offentlig og privat sektor må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige. I offentlig sektor er AFP fortsatt en førtidspensjonsordning, men årskullene fra og med 1963 vil komme inn under en tilsvarende ordning som i privat sektor. I privat sektor er AFP en livsvarig tilleggsytelse til folketrygdens alderspensjon.

Det er forskjellige regler om hvor lenge du må ha vært i ordningen, avhengig av hvor du har ditt arbeidsforhold. Du må derfor avklare om du kan forvente å få en utbetaling fra ny arbeidsgivers AFP-ordning. Dette gjelder spesielt arbeidstakere som bytter mellom offentlig og privat sektor relativt sent i yrkeskarrieren.

Tema: AFP