Gå til innhold

Pensjon

Hva er pensjon? Hvilke pensjonsordninger finnes? Vi gir deg innsikt om dine rettigheter.

1. Etablering av pensjonsordning – privat sektor 

1.1 Hovedformer av tjenestepensjonsordninger – privat sektor

1.2 Sammenligning av tjenestepensjonsordninger i privat sektor – ytelsesnivå og oppbygning

1.3 Innskuddsordninger med investeringsvalg – konsekvenser og risiko

1.4 Etablering av AFP-ordning – tariffavtale

2. Drift av pensjonsordning – privat sektor

2.1 Styringsgrupper

2.2 Innmelding og endringsmeldinger til forsikringsselskap mv

2.3 Informasjon fra forsikringsselskap mv – kontoutskrifter mv

3. Tjenestepensjon – offentlig sektor

3.1 Hovedregler

4. Pensjonsavklaringer ved ansettelse

4.1 Tjenestepensjonsordning og forhandlinger om lønnsbetingelser mv

4.2 Avklare AFP-rettigheter

5. Fratreden før pensjonen tas ut

5.1 Privat sektor – fripolise/pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis

5.2 Offentlig sektor – oppsatte rettigheter

6. Pensjonsuttak

6.1 Folketrygdens alderspensjon

6.2 Tjenestepensjon i privat sektor – hybrid/innskudd/ytelse

6.3 AFP i privat sektor

6.4 Tjenestepensjon offentlig sektor

6.5 AFP i offentlig sektor

6.6 Pensjonssøknader – NAV og forsikringsselskap

7. Pensjon i sluttavtaler, gavepensjon mv

7.1 Pensjon i sluttavtaler – hva er viktig?

7.2 Gavepensjon – innberetning til skattemyndighetene mv

8. Virksomhetsoverdragelse

8.1 Konsekvenser for pensjonsordningen

9. Endring og omdanning

9.1 Når kan arbeidsgiver endre?

9.2 Lukking av pensjonsordninger - kompensasjonsordninger

9.3 Drøftinger med tillitsvalgte

10. Pensjon og utland

10.1 Norske arbeidstakere i utlandet

10.2 Arbeidstakere fra utlandet

11. Samlet oversikt over regelverk – folketrygd, AFP og tjenestepensjon

11.1 Folketrygden

11.2 Tjenestepensjon – privat

11.3 Tjenestepensjon – offentlig sektor

11.4 AFP – privat

11.5 AFP – offentlig sektor

11.6 Arbeidsmiljøloven

 

Etablering av pensjonsordning – privat sektor

1.1 Hovedformer av tjenestepensjonsordninger – privat sektor

Vi har i dag tre hovedformer av tjenestepensjon i privat sektor

  • Ytelsespensjon
  • Innskuddspensjon
  • Hybridpensjon

Ytelsesordninger reguleres av lov om foretakspensjon og er den tradisjonelle tjenestepensjonen, hvor man får pensjonen beregnet som en prosentdel av sluttlønnen. Nivået ligger gjerne mellom 60 og 66%, og det er forutsatt at det skal gjøres et standardisert fradrag for pensjon man får fra folketrygden. Full pensjon vil normalt forutsette en medlemstid i ordningen på 30 år. Pensjonsordningen gir ofte også rett til uførepensjon og etterlattepensjon. Arbeidsgiver må betale forsikringspremie som både dekker sparing til alderspensjonen og risikoen for at medlemmene skal bli uføre eller avgå ved døden. Størrelsen på den årlige premien avhenger blant annet av alderen på medlemmene og hvor høy avkastning som tilføres pensjonsmidlene.

Reglene om innskuddspensjon finner en i lov om innskuddspensjon. Innskuddspensjon er i utgangspunktet en ren spareordning. Den grunnleggende forskjellen mellom ytelsesordninger og innskuddsordninger er at det i innskuddsordninger ikke er sagt noe om hvor høy pensjonen skal bli. Hvor høy pensjon innskuddene skal gi er helt avhengig av avkastningen og omkostningene. I innskuddsordninger er det bestemt på forhånd hvor mye arbeidsgiver skal betale til ordningen, mens arbeidsgiver i ytelsesordninger må betale det som viser seg nødvendig for å sikre den pensjonen som er lovet. Lov om innskuddsordninger setter grenser for hvor høye innskuddene kan være. Frem til 1. januar 2014 var det maksimale innskuddet fra arbeidsgiver 5 % av lønn mellom 1 og 6 G, og 8% av lønn mellom 6 og 12 G. Med G menes folketrygdens grunnbeløp, som fra mai 2015 utgjør 90 068 kroner. Fra 1. januar 2014 er grensen 7 % av inntekt opp til 7,1 G, og 25,1 % av inntekt mellom 7,1 G og 12 G. Man har derved tilpasset innskuddsgrensene til reglene for ny folketrygd. De nye folketrygdreglene bestemmer at det skal settes av 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G. I innskuddspensjonen blir det nå anledning til å kompensere for dette taket, ved at det kan gjøres tilleggsinnskudd på 18,1 % for lønn over 7,1 G. Samlet innskudd for den delen av lønnen kan være opp til 25,1 %.

Også til innskuddspensjonen kan det knyttes uførepensjon og eventuell etterlattepensjon. Disse pensjonsytelsene er ytelsespensjoner som følger reglene i lov om foretakspensjon. Dør arbeidstaker før pensjonskapitalen er utbetalt, går det gjenstående til de etterlatte. Dette er en viktig forskjell mellom innskuddsordninger og andre pensjonsordninger.

Fra 1. januar 2014 er det innført en hybridpensjon, som er en mellomting mellom innskudds- og ytelsespensjon. I opptjeningstiden er det som i en innskuddsordning, det gjøres innskudd i prosent av lønnen. Grensene er 7 % av lønn mellom 0 og 7,1 G, og 18,1 % av lønn mellom 7,1G og 12G. Dette settes av i en pensjonsbeholdning. Når pensjonen skal utbetales, deles pensjonsbeholdningen på forventet levealder for arbeidstakers årskull. Pensjonen blir så utbetalt livsvarig. Dør arbeidstaker tidligere enn gjennomsnittet, blir det ingen utbetaling til de etterlatte. Midlene går derimot inn i forsikringsfellesskapet.

1.2 Sammenligning av tjenestepensjonsordninger i privat sektor – ytelsesnivå og oppbygning

Tradisjonelle ytelsesordninger har gitt til dels betydelig høyere pensjoner enn hva innskuddsordninger tidligere har gitt rom for. Men utnyttes de høyere satsene i innskuddsordninger, blir dette et reelt alternativ til ytelsesordninger. Det samme gjelder for den nye hybridpensjonen. Men usikkerheten blir større for den enkelte arbeidstaker, denne tar selv risikoen for hva pensjonen måtte bli. Og det er en rekke faktorer som spiller inn: innskuddssatser, avkastning, lønnsnivå, og lønnsutvikling. Mange arbeidsgivere med innskuddsordninger ligger fortsatt på et lavt innskuddsnivå, minstekravet etter lov om obligatorisk tjenestepensjon er bare 2 % av inntekt mellom 1 og 12 G. Forventet pensjon er i slike tilfeller meget beskjeden.

1.3 Innskuddsordninger med investeringsvalg – konsekvenser og risiko

Pensjonsordninger med investeringsvalg gir den enkelte arbeidstaker ansvaret for hvordan pensjonsmidlene skal plasseres. De fleste bedrifter med innskuddsordning har valgt en ordning med investeringsvalg. Det vil si at arbeidstaker selv har ansvaret for hvordan pengene blir plassert. Dersom ikke arbeidstaker velger noe annet, følges en standard investeringsprofil. I praksis er det bare et fåtall arbeidstakere som velger andre investeringsmuligheter. Velger man investeringer med høyere risiko, for eksempel ved at en stor andel av pensjonsmidlene settes i aksjer, blir mulighetene for høy avkastning større. Men dette vil normalt motsvares av en økt risiko. Særlig i de siste 5-6 årene før pensjonering bør man velge en forsiktig investeringsprofil, og unngå risikofylte plasseringer av midlene.

I utgangspunktet har arbeidstaker selv all risiko, og kan derfor risikere å tape hele eller deler av pensjonskapitalen. En mulighet er likevel å avtale med pensjonsleverandøren en avkastningsgaranti. En slik garanti vil pensjonsleverandøren kreve betaling for.

1.4 Etablering av AFP-ordning – tariffavtale

AFP er en tariffavtalt ordning, dagens private AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på din egen side på www.nav.no kan du se hva pensjonen vil utgjøre. Du må være ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver som har AFP-ordning frem til du skal ta ut pensjonen; det er ikke noe som heter fripoliserettigheter når det gjelder AFP. Arbeidsgiver betaler en premie til AFP-ordningen i prosent av arbeidstakernes lønn, premien utgjør nå 2,4 % årlig, men må forventes å stige i årene fremover. I tillegg dekker Staten 40 % av omkostningene ved ordningen. Ved etablering av ordningen er det viktig å få avklart om det er arbeidstakere som ikke vil kunne få nok ansiennitet i ordningen til å få pensjon. Arbeidstaker ved fylte 62 år må ha vært i en privat AFP-ordning 7 av de siste 9 år (overgangsregler for eldre årskull). Er ikke ansiennitetskravet oppfylt ved 62 år, får man ikke rett til AFP.

Drift av pensjonsordning – privat sektor

2.1 Styringsgrupper

Er det over 15 arbeidstakere i bedriften skal det etableres en styringsgruppe for pensjonsordningen. Styringsgruppen skal ha minst tre personer, og minst en av disse skal være valgt av og blant medlemmene i pensjonsordningen. Styringsgruppen skal uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen, og regelverket for pensjonsordningen skal behandles av styringsgruppen før det vedtas. Styringsgruppen bør følge med på hvordan pensjonsordningen administreres, og om det blir gitt god nok informasjon til ansatte og ledelse om ordningen. Styringsgruppen bør holde seg oppdatert på hvordan pensjonsordningene håndteres hos andre arbeidsgivere, og bør ha en viss oversikt over pensjonsmarkedet og over hva som tilbys der. Brukes den riktig kan styringsgruppen være et meget viktig verktøy.

2.2 Innmelding og endringsmeldinger til forsikringsselskap mv

Arbeidsgiver skal sørge for at finansforetaket/forsikringsselskapet er oppdatert når det gjelder hvem som er med i ordningen, hvilket lønnsgrunnlag de har i ordningen, osv. Arbeidsgiver skal også sørge for å foreta innbetalinger til forsikringsselskapet til riktig tid. Er du i tvil om hvilket lønnsgrunnlag/pensjonsgrunnlag som er registrert, kan du ta kontakt med arbeidsgiver. Særlig dersom en stor del av lønnen er variabel, for eksempel i form av bonus, kan det være tvil om hvor mye av lønnen som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Utgjør for eksempel en bonus en betydelig del av lønnen, og har et relativt fast og varig preg, skal den inngå i pensjonsgrunnlaget.

2.3 Informasjon fra forsikringsselskap mv – kontoutskrifter mv

Finansforetaket/forsikringsselskapet har klare forpliktelser når det gjelder å holde medlemmer i pensjonsordningen orientert. Medlemmet skal motta informasjon når det meldes inn, og skal også hvert år få kontoutskrifter.

Tjenestepensjon – offentlig sektor

3.1 Hovedregler

Tjenestepensjonen i offentlig sektor består av alderspensjon, uførepensjon, barnepensjon og ektefellepensjon.

Alderspensjonen er en bruttopensjon, det vil si at pensjonsordningen garanterer et visst nivå på pensjonen, forutsatt full opptjening. Full opptjening av pensjonen forutsetter 30 års medlemskap, dersom man er medlem i ordningen frem til pensjonering. Det er inngått en avtale mellom pensjonsleverandørene i offentlig sektor, overføringsavtalen. Denne avtalen bestemmer at pensjonen skal beregnes på grunnlag av all medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger. Alderspensjonen skal i utgangspunktet sikre 66 % av pensjonsgrunnlaget/sluttlønnen, men pensjonsreformen har medført at pensjonen skal levealderjusteres. For årskullene etter 1958 betyr det at pensjonen reduseres fra fylte 67 år. Avgjørende for denne reduksjonen er forventet levealder for pensjonistens årskull. Levealdersjusteringen vil medføre sterke reduksjoner av pensjonen for yngre årskull, dersom de tar ut pensjonen fra fylte 67 og ikke utsetter pensjoneringen.

Uførepensjonen ble tidligere beregnet etter samme prinsipper som alderspensjonen. Men fra 1. januar 2015 er dette en nettopensjon; pensjonsbeløpet er uavhengig av hva man får fra folketrygden. Uførepensjonen består ved full uførhet av

  • 25 % av G (folketrygdens grunnbeløp)
  • 3 % av inntekt mellom 0 og 6 G
  • 69 % av inntekt mellom 6 og 12 G

Barne- og ektefellepensjonene er også nettopensjoner, pensjonen skal utgjøre henholdsvis 15 og 9 % av pensjonsgrunnlaget/lønnen medlemmet hadde ved dødsfallet.

Regjeringen har i 2015 iverksatt en utredning vedrørende nye pensjonsordninger for offentlig ansatte. Utredningen ventes å foreligge november 2015.

Pensjonsavklaringer ved ansettelse

4.1 Tjenestepensjonsordning og forhandlinger om lønnsbetingelser mv

Siden tjenestepensjonsordningen varierer mye, er dette et viktig punkt å avklare ved ansettelse. Er inntekten i den nye stillingen for eksempel 680 000 kroner kan de årlige innskuddene til en innskuddsordning variere fra ca 13 600 til ca 61 500. Forskjellene blir større ved økende inntekt. Du betaler ikke skatt av arbeidsgivers pensjonsinnskudd dersom de er innenfor lovens grenser. Dersom ny arbeidsgiver har en dårligere pensjonsordning enn den du kommer fra, bør du forvente at lønnen også kompenserer for dette.

4.2 Avklare AFP-rettigheter

AFP-rettighetene kan være like viktige som tjenestepensjonen. Dersom du veksler mellom offentlig og privat sektor må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige. I offentlig sektor er AFP fortsatt en førtidspensjonsordning, mens den i privat sektor er en livsvarig tilleggsytelse til folketrygdens alderspensjon. Det er forskjellige regler om hvor lenge du må ha vært i ordningen mv. Du må derfor avklare om du kan forvente å få en utbetaling fra ny arbeidsgivers AFP-ordning. Dette gjelder spesielt arbeidstakere som bytter mellom offentlig og privat sektor relativt sent i yrkeskarrieren.

Fratreden før pensjonen tas ut

5.1 Privat sektor – fripolise/pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis

I ytelsesordninger utstedes det fripoliser. Arbeidsgivers innbetalinger til pensjonsordningen forutsetter at det tjenes opp pensjon frem til fylte 67 år (såkalt opptjeningsalder). Slutter du før du tar ut pensjonen din beregnes det hvor stor pensjon innbetalingene vil gi ved fylte 67. Denne pensjonen er fullt betalt, det skal ikke gjøres noen innbetalinger fra den ansatte selv. Det skal utstedes fripoliser på alderspensjon, men når det gjelder uførepensjon er det nå mest vanlig at arbeidsgiver tegner en forsikring uten fripoliserettigheter, det vil si at du ikke har noen opptjent rett til uførepensjon dersom du slutter hos arbeidsgiver uten å ha blitt ufør. Det utstedes bare fripolise dersom medlemstiden i ordningen har vært minst 1 år.

I innskuddsordninger utstedes pensjonskapitalbevis, som viser hvor stor din innskuddskonto er. Hva alderspensjonen vil bli avhenger blant annet av avkastningen frem til du ønsker å ta ut pensjonen. Også her kreves minst 1 års medlemskap, det er først da det utstedes pensjonskapitalbevis.

I den nye hybridordningen utstedes det pensjonsbevis, også her kreves minst 1 års medlemskap.

5.2 Offentlig sektor – oppsatte rettigheter

I offentlig sektor utstedes ikke fripoliser. I stedet får man såkalte oppsatte rettigheter om man slutter i det offentlige før pensjonsalder. De oppsatte rettighetene er normalt beregnet med 40 som avkortningsfaktor. Har du 15 år i det offentlige når du slutter, vil du med andre ord få 15/40 av full pensjon når du når pensjonsalder.

Pensjonsuttak

6.1 Folketrygdens alderspensjon

Pensjonsreformen har medført store endringer i reglene om når folketrygdpensjonen kan tas ut. Dersom du har tilstrekkelig høy opptjening, kan alderspensjonen fra folketrygden tas ut allerede ved fylte 62. Samtidig kan du fortsette å jobbe som før, pensjonen blir ikke redusert som følge av arbeid, tvert imot så fører videre jobbing til øket pensjonsopptjening. Men jo lenger du venter med å ta ut pensjonen jo høyere blir den. Prinsippet er at samlet pensjonsutbetaling skal være like stor uansett når pensjonen begynner å løpe, forutsatt at din levetid er som gjennomsnittet.

De nye uttaksreglene gjelder uansett hva slags opptjeningsmodell pensjonen er beregnet etter:

Personer født til og med 1953 har tjent opp alderspensjon etter gamle regler, pensjonen består av en grunnpensjon, og en tilleggspensjon beregnet ut fra de 20 beste inntektsårene. Personer født i 1963 eller senere får pensjonen beregnet etter nye regler, det vil si at det bygges opp en pensjonsbeholdning som tilsvarer 18,1 % av den årlige inntekten opp til 7,1 G. Ved utbetaling deles pensjonsbeholdningen på et delingstall. Delingstall uttrykker hva forventet gjenstående levetid er for det årskull vedkommende tilhører.

Personer født 1954-1962 får pensjonen beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler.

6.2 Tjenestepensjon i privat sektor – hybrid/innskudd/ytelse

Uttaksreglene i privat sektor er tilpasset de nye folketrygdreglene. Tjenestepensjonen kan bli tatt ut fra 62 år. Også her er det imidlertid viktig å huske på at pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Ytelses- og hybridordninger er livsvarige, mens innskuddsordningen gir en tidsbegrenset utbetaling. Du må ta stilling til hvor mange år utbetalingen skal gjøres over.

6.3 AFP i privat sektor

Også AFP kan man ta ut fra 62 år i privat sektor. Forutsetningen er at man tar ut alderspensjonen fra folketrygden samtidig. Folketrygden kan tas ut gradert fra 20 % mens AFP er ugradert. AFP blir levealdersjustert etter de samme prinsipper som i folketrygden; jo senere den tas ut jo høyere blir pensjonen.

6.4 Tjenestepensjon offentlig sektor

I offentlig sektor er det ikke gjort noen endringer i reglene om når tjenestepensjonen kan tas ut. Utgangspunktet er her fortsatt at pensjonen kan bli tatt ut fra 67 år. Det er heller ikke gjort noen endringer når det gjelder adgangen til å ha inntekt ved siden av pensjonen; jobber du i offentlig sektor blir pensjonen redusert mens du kan jobbe fritt i privat sektor. Det avgjørende er om du blir meldt inn i en offentlig tjenestepensjonsordning, det er da alderspensjonen din blir redusert.

6.5 AFP i offentlig sektor

AFP er fortsatt en førtidspensjonsordning i offentlig sektor, som utbetales fra 62 til 67 år. I motsetning til hva som gjelder i privat sektor er det her forbud mot å kombinere AFP med folketrygdens alderspensjon. Utsetter du uttaket til etter 62 fører ikke det i seg selv til noen økning av årlig pensjon. Fra 62 til 65 år reduseres pensjonen dersom du har inntekt som overstiger 15 000 kr. All arbeidsinntekt fra privat og offentlig sektor regnes med her. Fra 65 år er reglene noe forskjellige i statlig og kommunal sektor. I Staten gjelder fortsatt en grense på 15 000, mens en i kommunal sektor følger de samme reglene som for tjenestepensjon(kun arbeid som medfører medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning reduserer pensjonen).

6.6 Pensjonssøknader – NAV og forsikringsselskap

Alderspensjonen fra NAV kan du søke om fra www.nav.no, når det gjelder tjenestepensjon må du ta kontakt med arbeidsgiver for å finne ut hvordan dette skal gjøres. Selv om du tar ut tjenestepensjonen påvirker det ikke din posisjon i forhold til arbeidsgiver, du kan jobbe videre helt uten hensyn til at det også løper en tjenestepensjon.

Pensjon i sluttavtaler, gavepensjon mv

7.1 Pensjon i sluttavtaler – hva er viktig?

Pensjon er ofte et tema i sluttavtaler, for eksempel ved at arbeidstaker får en gavepensjon frem til vedkommende kan ta ut pensjon ved 62 år. I den sammenhengen er det viktig å huske på at både folketrygd, tjenestepensjon og AFP blir lavere jo tidligere pensjonene blir tatt ut, og en må huske å sjekke ut hvor store ytelsene vil bli når det skal inngås en sluttavtale. Videre så er det meget viktig å huske på AFP-rettighetene. Dersom man slutter i arbeid før fylte 62 vil man miste AFP-rettigheter i både privat og offentlig sektor. Utbetalingen av gavepensjon fra arbeidsgiver kan også gå ut over AFP-rettighetene. Sluttavtalen bør dessuten kompensere for manglende opptjening av tjenestepensjon mv. Dersom man fratrer tidlig, blir pensjonene betydelig lavere.

7.2 Gavepensjon – innberetning til skattemyndighetene mv

Gavepensjoner er pensjoner som ikke er innenfor tjenestepensjonsregelverket, og som oftest blir de betalt av arbeidsgiver over driften, og blir beskattet hos arbeidstaker ved utbetaling. I noen tilfeller velger arbeidsgiver å innløse pensjonsforpliktelsen, ved at det innbetales en innløsningssum til et forsikringsselskap som så overtar den løpende forpliktelsen. Dersom slik innløsning ble forutsatt allerede ved avtaleinngåelsen med arbeidstaker, kan man risikere at hele innløsningssummen blir skattepliktig inntekt hos arbeidstaker allerede når innløsningen skjer. Det betyr at arbeidstaker får en meget stor tilleggsskatt dette året. Det er viktig å konsultere skatteetaten eller skatteekspertise ved avtaleinngåelsen for å unngå et slikt resultat.

Virksomhetsoverdragelse

8.1 Konsekvenser for pensjonsordningen

Virksomhetsoverdragelse innebærer at et annet selskap (en annen «juridisk person») overtar virksomheten eller en selvstendig del av denne. Reglene om virksomhetsoverdragelse finner en i arbeidsmiljølovens kapittel 16. Ved en virksomhetsoverdragelse er hovedprinsippet at de ansattes rettigheter og plikter i arbeidsforholdet videreføres. Det er imidlertid gjort et unntak for pensjonsrettigheter i arbeidsmiljøloven § 16-3. Arbeidstakere som virksomhetsoverføres kan bli meldt inn i ny arbeidsgivers pensjonsordning, også om denne gir dårligere ytelser. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen skal både tillitsvalgte og ansatte informeres om blant annet de økonomiske konsekvensene av overdragelsen. Denne informasjonsplikten omfatter også eventuelle endringer av pensjonsordningen. Når det gjelder AFP så er dette en kollektiv rettighet som følger av tariffavtalen, dersom ny arbeidsgiver reserverer seg mot tariffavtalen (ikke ønsker at denne skal følges) risikerer man at AFP-rettighetene bortfaller i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen.

Endring og omdanning

9.1 Når kan arbeidsgiver endre?

De senere år har det vært et meget stort antall bedrifter som har gått over fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. I ytelsesordningene har arbeidsgiver vært nødt til å balanseføre fremtidige pensjonsforpliktelser og har ikke hatt noen kontroll selv på utviklingen av pensjonskostnadene. Forsikringsselskapene på sin side har garantert at arbeidsgivers midler skal ha en bestemt avkastning, en garantert rente. Den garanterte renten har vært meget problematisk for selskapene med de senere års utvikling i finansmarkedet.

På grunnlag av dette har det vært et utbredt ønske om å endre til innskuddsordninger. I innskuddsordningene er arbeidsgivers eneste forpliktelse å innbetale en bestemt prosentandel av lønnen til finansforetaket/forsikringsselskapet, mens arbeidstakerne selv tar ansvaret for hva alderspensjonen kommer til å bli.

Det er viktig å avklare hvilket handlingsrom arbeidsgiver har. I utgangspunktet har arbeidsgiver styringsrett, også når det gjelder pensjon. Det betyr at pensjonsordningen kan endres av arbeidsgiver. Men i en del tilfeller er arbeidsgiver i større eller mindre utstrekning bundet. Viktige elementer i den forbindelse er:

  • Finnes det tariffavtaler eller andre avtaler med de ansatte som beskriver hvordan pensjonsordningen skal være?
  • Har de ansatte arbeidsavtaler som sier noe om hva slags pensjonsordning de skal være med i?
  • Er pensjonsordningen brukt som et argument i lønnsforhandlinger? Har de ansatte akseptert dårligere lønnsutvikling på grunn av en god pensjonsordning?
  • Det er normalt ikke tilstrekkelig at personalhåndboken beskriver pensjonsordningen, det som står der kan endres av arbeidsgiver dersom han ikke har bundet seg på annen måte

Ta kontakt med NITO-advokatene dersom du ønsker en vurdering av arbeidsgivers adgang til å endre ordningen.

9.2 Lukking av pensjonsordninger - kompensasjonsordninger

Arbeidsgiver kan velge å lukke pensjonsordningen, slik at de som allerede er i ordningen fortsatt skal være medlemmer der. Det er da bare nyansatte som skal inn i den nye ordningen. I offentlig sektor har dette vært ganske vanlig, mens det i privat sektor er mer sjeldent at en slik lukking gjennomføres. I privat sektor har det vært mer vanlig at de eldre årskullene fortsetter i den gamle ordningen (ytelsesordningen), mens yngre årskull må over i den nye ordningen (innskuddsordningen). Det følger av tjenestepensjonslovgivningen at arbeidsgiver kan la de som er over 52 år fortsette i ytelsesordningen. Men i en del tilfeller velger arbeidsgiver også å flytte alle arbeidstakere over i innskuddsordningen. For noen arbeidstakere kan dette få store konsekvenser.

Det er naturlig å kreve kompensasjon for de gruppene som taper mest på å bli overført til innskuddsordningen, det vil typisk gjelde arbeidstakere mellom 40 og 50. Det er viktig at kompensasjonsordningen er basert på realistiske forutsetninger.

9.3 Drøftinger med tillitsvalgte

Arbeidsgiver er forpliktet til å drøfte endringen i pensjonsordningen med de tillitsvalgte, dette følger av tariffavtaler. Om arbeidsgiver ikke er bundet av tariffavtale vil drøftingsplikt normalt følge av reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 8.

De tillitsvalgte bør påvirke arbeidsgiver til å opprettholde eller etablere en konkurransedyktig tjenestepensjonsordning. Skal de tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft er kvaliteten på pensjonsordningen også et viktig element. Viktige momenter er:

  • Innskuddsprosenten bør være høy, opp mot lovens maksimum
  • Pensjonsordningen bør omfatte uførepensjon, i tillegg er det lovbestemt at ordningen skal ha premiefritak, det vil si at sparingen til alderspensjon fortsetter selv om arbeidstaker blir ufør
  • Dersom ordningen ikke omfatter etterlattepensjon, bør det være høye engangsutbetalinger fra personforsikringen/gruppelivsforsikringen
  • Kompensasjonsordningen må baseres på realistiske forutsetninger når det gjelder utbetalingstid, avkastningsnivå og lønnsvekst. Innskuddsordningen bør beregnes med en livsvarig utbetalingstid, og avkastningen bør ikke settes over 5-6%

Pensjon og utland

10.1 Norske arbeidstakere i utlandet

Dersom arbeidstaker sendes til utlandet for å jobbe for arbeidsgiver, er du fortsatt medlem av folketrygden dersom arbeidsgiver betaler lønn og arbeidsgiveravgift og arbeidsforholdet er av begrenset varighet(opp til 12 måneder). Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, blir du meldt ut av folketrygden. Meldes du ut av folketrygden dekker ikke folketrygden medisinske utgifter i utlandet, du får ikke automatisk rett til behandling i Norge og du opptjener ikke pensjonsrettigheter i Norge. Det er imidlertid mulig å søke om frivillig medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Du kan fortsatt være med i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning, selv om du meldes ut av folketrygden. Det er gitt en egen forskrift som gir de nærmere vilkårene for dette, «Forskrift om medlemskap i pensjonsordning for personer som ikke er pliktig medlem av folketrygden».

10.2 Arbeidstakere fra utlandet

Arbeidstaker som kommer fra utlandet skal være medlem i folketrygden med fulle rettigheter, dersom de arbeider i Norge. Det gjelder uansett om de er å regne som bosatte her eller ikke. Kommer de fra et EU/EØS-land vil sykepenger kunne utbetales selv om de ikke oppholder seg i Norge i sykeperioden. Arbeidstakeren skal være medlem av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning i Norge.

Samlet oversikt over regelverk – folketrygd, AFP og tjenestepensjon

11.1 Folketrygden

Folketrygdloven inneholder reglene for både pensjonsytelser og annen stønad mv. Reglene om alderspensjon fremkommer av kapittel 19 og 20.

11.2 Tjenestepensjon – privat

I lov om innskuddspensjon finner en reglene om innskuddspensjon, hvem som skal være med og rammene for hvordan ordningen skal være.

Ytelsesordningene reguleres tilsvarende av lov om foretakspensjon.

Den nye hybride tjenestepensjonen er regulert i tjenestepensjonsloven.

11.3 Tjenestepensjon – offentlig sektor

I statlig sektor er tjenestepensjonsordningen lovfestet blant annet i lov om Statens pensjonskasse. I kommunal sektor er ikke pensjonsordningene lovfestet (med unntak for pensjonsordningen for sykepleiere). Pensjonsordningen fremkommer av vedlegg til Hovedtariffavtalen, og tilsvarende regler er også inntatt i pensjonsvedtektene for pensjonsordningene i KLP.

11.4 AFP – privat

I privat sektor er AFP-ordningen tariffavtalt. Hos www.afp.no finner en nærmere informasjon om ordningen, og regelverket for privat AFP.

11.5 AFP – offentlig sektor

I statlig sektor er også AFP-rettighetene lovregulert, i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. I kommunal sektor fremkommer AFP-rettighetene av vedlegg til Hovedtariffavtalen.

11.6 Arbeidsmiljøloven

I forhold til pensjonsområdet er det kanskje særlig arbeidsmiljølovens kapittel 8 om drøftinger og kapittel 16 om virksomhetsoverdragelser som er viktige.

Til toppen

Publisert: Sist oppdatert: