Gå til innhold

Sluttavtaler

Sluttavtaler inngås gjerne som et ledd i en nedbemanning eller der arbeidsgiver av andre grunner ønsker at arbeidstakeren slutter. En sluttavtale er ikke noe du har krav på, men arbeidsgiver kan være interessert i en slik løsning for å slippe og gå til oppsigelser, eller for å unngå en tvist om en påstått usaklig oppsigelse.


En sluttavtale innebærer at du sier opp selv mot økonomiske ytelser mv. som fremgår av sluttavtalen. Dersom du har mottatt en oppsigelse, innebærer en sluttavtale at du aksepterer at arbeidsforholdet avsluttes.

Det er svært sentralt at det du og arbeidsgiver blir enige om fremgår så presist som mulig i sluttavtalen.

Hvor mye man kan forvente å få i en sluttavtale er det vanskelig å si noe konkret om. Avtalens omfang vil avhenge av bedriftens økonomi og hvilke tradisjoner bedriften eller bransjen har når det gjelder sluttavtaler, og innholdet varierer ofte med hvor lang tid arbeidstakeren har vært ansatt. Arbeidsgivers vurdering av sjansene for å vinne frem i en tvist om usaklig oppsigelse vil også påvirke betalingsviljen.

Lønn og arbeidsplikt

En sluttavtale gir ofte arbeidstakeren rett til et visst antall måneders lønn. Beløpet kan utbetales løpende på ordinær lønningsdato eller som en
engangssum.

Feriepenger

Man har ikke krav på feriepenger av utbetalinger som ikke er vederlag for arbeid. Dersom sluttavtalen gir rett til lønn uten arbeidsplikt, bør man avtale at det skal betales feriepenger av det aktuelle beløpet.

Når man slutter i en jobb, skal alle feriepenger man har opptjent frem til sluttdatoen, utbetales sammen med siste lønn. Dette følger av ferieloven § 11 nr 3. Det skal trekkes forskuddsskatt av feriepenger som betales ut i samme år som de er opptjent. For å unngå dette, kan man avtale at feriepenger som er opptjent i inneværende år, først utbetales etter årsskiftet.

Bonus og andre utestående krav

Det må avklares om og i hvilken utstrekning arbeidstaker har utestående krav mot arbeidsgiver. Det kan dreie seg om bonus, ubetalt overtid, reiseoppgjør, ikke avspasert plusstid, ikke avviklet ferie mv. Dette må med i sluttavtalen, men man bør presisere at dette er allerede opptjente krav og ikke noe arbeidsgiver gir. 

Andre goder

Mange arbeidsavtaler omfatter rett til ytelser som fri telefon, mobiltelefon, aviser og tidsskrifter, hjemme-PC, firmabil, forsikrings- og pensjonsordninger mv. Det bør med i sluttavtalen hvor lenge og i hvilket omfang disse rettighetene skal opprettholdes.

Det kan avtales at arbeidstaker overtar datautstyr, mobiltelefon mv. Det skal betales skatt av utstyrets omsetningsverdi, evt. av differansen mellom det man betaler og utstyrets reelle omsetningsverdi.

Erstatning for tort og svie

Dersom arbeidsgiver går til oppsigelse uten at det foreligger saklig grunn, kan arbeidstakeren på nærmere vilkår kunne kreve erstatning for tort og svie. Slik erstatning kan utbetales skattefritt opp til en og en halv ganger folketrygdens grunnbeløp, såfremt vilkårene for skattefritak er oppfylt. Folketrygdens grunnbeløp reguleres årlig og er pr. i dag 90 068 kroner (mai 2015).

En avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om utbetaling av en skattefri oppreisningserstatning er for øvrig ikke bindende for skattemyndighetene. Den
klare hovedregel er at alle ytelser fra arbeidsgiver er å regne som skattepliktig inntekt, og skattemyndighetene står fritt til å vurdere avtalens punkter opp i mot forholdsvis strenge vilkår for skattefritak. I dette forhold ligger det at arbeidstakeren løper en risiko for et senere skattevedtak som medfører ekstraskatt og straffeskatt ifm. slik avtalt skattefri oppreisningserstatning.

For øvrig minnes det om at alle utbetalinger fra arbeidsgiver, herunder utbetaling av en oppreisningserstatning uten skattetrekk, skal oppgis i selvangivelsen.

Utdanningsstøtte

I forbindelse med avslutning av et arbeidsforhold kan arbeidsgiver gi skattefri støtte til utdanning med inntil en og en halv ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Det er et vilkår for skattefritak at det dokumenteres at pengene er brukt til utdanning. Det skattefrie bidraget fra arbeidsgiver kan brukes til reise og opphold i forbindelse med utdanningen samt til materiell, skolepenger, kursavgift mv.

Når utdanningsstøtte inngår i en sluttavtale, er det vanlig at det aktuelle beløpet stilles til disposisjon i et visst tidsrom, for eksempel ett år. Utbetalinger finner sted når regning for relevante utgifter legges frem.

Pensjon/avtalefestet pensjon

Dersom en sluttavtale inngås i forbindelse med at man går av med avtalefestet pensjon (AFP), kan man forhandle eksempelvis om en gavepensjon som sikrer at man opprettholder en viss prosent av lønnen man hadde da man gikk av. Dette kan for eksempel innebære at arbeidsgiver forplikter seg til å dekke differansen mellom pensjonsutbetalingen og 70% av sluttlønn, frem til
arbeidstakeren fyller 67 år.

En god del krav må være oppfylt for å gå av med AFP. Det er blant annet et krav at man som den klare hovedregel må stå fullt ut i arbeid på uttakstidspunktet for AFP. Man kan følgelig ikke avtale at man mottar 100 % lønn og arbeider 50 % i tid før man går av med AFP.

Når arbeidstaker fratrer stillingen, har arbeidstaker ikke rett til å fortsatt stå i arbeidsgivers pensjonsordning.

Konkurranseklausuler

En arbeidsavtale inneholder ofte bestemmelser som begrenser arbeidstakers mulighet til å arbeide for konkurrenter eller starte konkurrerende virksomhet.

Det bør avklares i sluttavtalen om arbeidsgiver vil påberope seg slike bestemmelser og eventuelt på hvilke vilkår. Arbeidsgiver kan som det klare utgangspunkt ikke påberope seg konkurranseklausuler dersom du har fått en oppsigelse som følge av virksomhetens forhold (dvs. nedbemanning, omorganiseringer).

Dagpenger

I den perioden man mottar lønn fra arbeidsgiver, har man ikke krav på dagpenger. Dersom lønn etter sluttavtalen utbetales som et engangsbeløp, regner NAV ut hvor lenge dette beløpet dekker lønnsbortfallet. I denne perioden ytes ikke dagpenger. En arbeidstaker som slutter frivillig, eller blir sagt opp på grunn av eget forhold, har ikke krav på dagpenger før etter en såkalt forlenget ventetid på åtte uker. Denne ventetiden begynner først å løpe fra det tidspunktet man normalt ville ha rett til dagpenger, se avsnittet over.

Dersom man aksepterer en sluttavtale, kan man unngå forlenget ventetid dersom arbeidsgiver bekrefter at avtalen ble inngått som et alternativ til oppsigelse ifm. omorganisering, overtallighet eller nedbemanning.

Vær grundig

Avslutningsvis vil vi understreke viktigheten av å være grundig når en sluttavtale utformes. Alle rettigheter og plikter mellom partene bør beskrives og avklares, også ting som oppfattes som selvfølgelige. Videre må konsekvensene vedrørende skatt, trygdeytelser og pensjon utredes.

NITO bistår selvfølgelig sine medlemmer med utforming og kvalitetssikring av sluttavtaler, og det anbefales at NITOs advokater eller jurister kontaktes dersom du skal inngå en fratredelsesavtale.

Til toppen

Publisert: Sist oppdatert: