Gå til innhold

Tjenestereiser

Tjenestereiser er en del av arbeidshverdagen for en stor andel av medlemmene. Slike reiser kan være svært belastende. Særlig belastende er det hvis arbeidstakerne ikke sikres tilstrekkelig restitusjon etter reiser. Her redegjør vi for hvilke reiser NITO mener skal anses som arbeidstid, hvordan reisetid skal kompenseres og NITOs holdning til arbeidsmiljølovens krav om arbeidsfrie perioder.

Med tjenestereiser menes i denne sammenheng alle typer reiser som arbeidstaker gjør i tjenesten, uavhengig av om man lokalt bruker betegnelser som yrkesreise, arbeidsreise eller lignende.

Hvilke reiser skal regnes som arbeidstid?

For arbeidstakere som har en klar og avgrenset normal arbeidstid, vil reiser som foretas innenfor denne perioden regnes som arbeidstid. Reiser mellom arbeidstakerens hjem og fast arbeidssted, regnes ikke som arbeidstid.

For arbeidstakere som ikke har et fast arbeidssted, og som stadig får tildelt nye oppdragssteder, vil også tid som går med til å reise fra arbeidstakerens hjem til oppdragssted regnes som arbeidstid. Dette er slått fast i en dom fra EU-domstolen fra 2015. NITO mener dette prinsippet også må gjelde i Norge.

Kompensasjon for reiser i tjenesten utenfor normal arbeidstid

For reiser i tjenesten som ikke regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, mener NITO det skal avtales en kompensasjon. Dette gjøres best i tariffavtaler sentralt eller i lokale særavtaler. Størrelsen på kompensasjon vil variere. NITO mener statens regler kan være veiledende også for andre avtaleområder:

  • Reisetid utenom alminnelig arbeidstid regnes som time for time (1:1)
  • Arbeidstakerne gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag
  • Dersom beregnet reisetid ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn.

Arbeid på reise

NITO mener at alt faktisk arbeid som utføres på reisen, skal regnes som arbeidstid. Arbeidet tid utover alminnelig arbeidstid skal regnes som overtid. Dette må innarbeides i sentrale eller lokale avtaler om reise.

Utgifter på reise

Det er et viktig prinsipp at arbeidstaker ikke skal tape økonomisk på å reise i tjenesten. Alle nødvendige utgifter må dekkes av arbeidsgiver. Store utgifter, som eks flybilletter, bør forhåndsbetales av arbeidsgiver. For mindre utgifter er det praktisk at arbeidstaker legger ut og får dekket av arbeidsgiver så snart som mulig etter innlevering av reiseregning.

Krav til arbeidshvile

Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidsfri. Arbeidstaker skal minst ha 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende fri i løpet av sju dager. Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan avtale kortere perioder, men ikke kortere enn 8 timer i løpet av 24 timer og 28 timer i løpet av sju dager. Forutsetningen for slike avtaler er at arbeidstaker sikres kompenserende hvileperioder eller annet passende vern.

Kombinasjonen av arbeidstid og reiser kan gi svært lange dager. Av hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet, mener NITO at arbeidstakernes må sikres tilstrekkelig restitusjon. Dette kan gjøres ved at man sentralt eller lokalt avtaler at reisetid ikke skal inngå i perioden med døgn- eller ukehvile.

Registrering av reisetid

Det er et krav etter arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal ha en oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Av hensyn til belastningen som følger av kombinasjonen arbeidstid og reiser, mener NITO at all reisetid også skal registreres. Dette må også gjelde for arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger.

 

Spørsmål om lønn eller dine rettigheter?

NITOs temasider om lønn og arbeidsliv (fra A til Å)

Publisert: Sist oppdatert: