Gå til innhold
Rør, illustrasjonsfoto: Caroline Roka

Forhandlingsordningen i kommunal sektor

Her finner du informasjon om lønnsoppgjøret for områdene KS, Oslo kommune, KS Bedrift og KS-Energi.

Hovedavtalen for avtaleområdet KS er prolongert for perioden 1.1.2016 – 31.12.2017, slik protokollen viser.

Protokoll revisjon av hovedavtalen NITO - KS 1.1.2016 - prolongasjon

Som en konsekvens av at KS Bedrift har blitt en egen arbeidsgiverorganisasjon, er det foretatt endringer i Del C.
Noe tekst er fjernet, det er lagt til forslag på ny tekst og tekst er blitt flyttet – såkalte redaksjonelle endringer.

Det skal i denne forbindelse nedsettes et redaksjonsutvalg som skal gjennomgå Hovedavtalen før trykking.

Protokollen innebærer også at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som utarbeide et faglige opplegg for gjennomføring av en felles opplæring og informasjon om Hovedavtalen.

Den reviderte Hovedavtalen for avtaleområdet KS vil bli lagt ut på NITOs hjemmesider så snart redaksjonsutvalget har avsluttet sitt arbeid.

KS

Forhandlingsordningen

I de sentrale forhandlingene er det Akademikerne Kommune som forhandler for NITO. På lik linje med de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne Kommune sender NITO sitt innspill til Akademikerne mot slutten av mars.

Før det har NITO invitert tillitsvalgte til å komme med innspill. Deretter blir NITOs krav/innspill et tema på den årlige sentrale avtalekonferansen som arrangeres i første halvdel av mars. Det er NITOs forhandlingsutvalg Kommune som endelig vedtar NITOs krav.

For NITOs medlemmer gjennomføres lønnsforhandlingene i den enkelte kommune, fylkeskommune, kommunale virksomhet. For NITO-medlemmer som er ansatt i undervisningsstillinger fastsettes lønn i hovedsak sentralt.

Øvrige deler av tariffavtalen, blant annet arbeidstid, overtidsgodtgjøring, pensjonsrettigheter, forhandles sentralt i forbindelse med hovedoppgjørene hvert annet år.

  • De Sentrale Generelle Særavtaler (SGS) blir også  forhandlet av Akademikerne på vegne av NITO.
  • De Sentrale Forbundsvise Særavtaler (SFS) blir derimot forhandlet av NITO sentralt direkte mot KS.

Lokale lønnsforhandlinger

Når det gjelder de lokale forhandlingene er det NITOs tillitsvalgte eller andre fra NITOs lokale bedriftsgruppe som forhandler for medlemmene. Dersom NITO ikke har tillitsvalgt eller en etablert bedriftsgruppe i virksomheten, kan enten forhandlingsfullmakt gis til en annen forening eller NITO sentralt bistå.

NITO anbefaler våre tillitsvalgte å forhandle frem en ramme, i % eller kroner, for lønnsoppgjøret. Deretter foretar arbeidsgiver en individuell lønnsfordeling, gjerne ut i fra kriterier som partene har blitt enige om på forhånd.

NITO mener kommunal sektor må ha mulighet til å bruke lønnssystemet på en slik måte at den kan rekruttere og beholde kvalifisert personell. Da er frie, lokale forhandlinger basert på individuell lønn det kanskje aller viktigste virkemidlet.

NITO mener at tjenestetilbudet til innbyggerne tilsier at kommunene har nødvendig kompetanse i alle ledd. Dette fordrer et konkurransedyktig lønnsnivå på linje med tilsvarende grupper i privat sektor.
NITO mener at lønn for våre medlemmer i undervisningsstillinger også må forhandles lokalt.

 

Oslo kommune

I de sentrale forhandlingene med Oslo kommune er det Akademikerne Kommune som forhandler for NITO.

På lik linje med de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne Kommune sender NITO sitt innspill til Akademikerne mot slutten av mars. Det er NITOs forhandlingsutvalg Kommune som endelig vedtar NITOs krav.

Byrådet i Oslo hevder at de ansatte er en viktig ressurs for å utvikle tjenestetilbudet i kommunen. Byrådet sier de vil føre en målrettet arbeidsgiverpolitikk med sikte på å rekruttere og beholde ansatte.

NITO støtter Akademikerne i at Overenskomsten (Dokument 25) og forhandlingssystemet må moderniseres.

Avtaleverket må gjøres til et rammepreget verktøy som gir de lokale parter stor frihet til å finne skreddersydde løsninger for virksomheten.

En del bestemmelser bl.a. arbeidstid, overtidsgodtgjøring og pensjon samt størrelsen på total lønnsvekst må fortsatt fastsettes av de sentrale parter, mens fordeling av lønn må fastsettes i lokale kollektive forhandlinger.

NITO og Akademikerne mener at akademikere ansatt i Oslo kommune, skal ha et lønnsnivå om lag på samme nivå som tilsvarende gruppe i privat sektor.

KS Bedrift

I de sentrale forhandlingene er det Akademikerne Kommune som forhandler for NITO.

På lik linje med de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne Kommune sender NITO sitt innspill til Akademikerne mot slutten av mars. Det er NITOs forhandlingsutvalg Kommune som endelig vedtar NITOs krav.

Den sentrale arbeidsgivermotparten i dette avtaleområdet er KS Bedrift. Dette er en arbeidsgiverorganisasjon som ivaretar de avtalemessige og næringspolitiske interessene for et bredt spekter av selskaper fristilt fra den kommunale forvaltningen, men allikevel med betydelige kommunale eierinteresser.

Det dreier seg om ordinære aksjeselskaper, interkommunale selskaper, kommunale foretak osv. På oppgavesiden finner man en flora av ulike bedrifter innenfor områder som renovasjon, brann, havner, revisjon, produksjon og distribusjon av energi osv.

Den kommunale Hovedavtalen har i del C egne bestemmelser for kommunale selskaper. Her finnes bestemmelser som regulerer tvisteløsningsmodeller, medbestemmelse, tillitsvalgtordningen etc.

Hovedprinsippet om lønnsforhandlinger i KS Bedrift

Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter i KS legger opp til at lønnsforhandlinger finner sted på den enkelte bedrift hvert enkelt år der partene er NITOs bedriftsgruppe og lokal arbeidsgiver. Fundamentet for forhandlingene skal være bedriftens økonomiske situasjon eller lønnsevne.

Forhandlingsresultatet uttrykkes gjerne i form av en prosentsats (eller uttrykt som den gjennomsnittlige fordelingen av lønnstillegg til NITOs medlemmer). Dersom forhandlingene om prosentsats resulterer med enighet mellom partene, fordeler deretter arbeidsgiver lønnstilleggene til den enkelte ut fra en individuell vurdering og kriterier nedfelt i tariffavtalen.

Ved uenighet om størrelsen på prosentsats til fordeling finnes det egne tvistebestemmelser som involverer de sentrale partene, dvs. NITO sentralt og KS Bedrift.

I mellomårsoppgjør (2017, 2019 etc.) ligger normalt det tekstlige i tariffavtalen urørt. Avtalen inngås jo for to år om gangen. Lønnsforhandlinger på den enkelte bedrift skjer på samme måte som beskrevet i avsnittet foran.

Det skal når det gjelder økonomi ikke være noen forskjell på om forhandlingene lokalt finner sted i et hovedoppgjør eller mellomårsoppgjør (selv om noen arbeidsgivere feilaktig og uten formell dekning har prøvd å gjøre et mellomårsoppgjør til et år for små eller ingen lønnsreguleringer).

Det er etter arbeidstvistloven anledning til å inngå lokale særavtaler mellom de lokale partene på områder som normalt (med utgangspunkt i lokale forhold/behov) kan supplere Hovedtariffavtalen. Lokale særavtaler kan følge virketiden til Energiavtale II eller ha egne regler om oppsigelse/reforhandling.

Et område som er typisk for en lokal særavtale er såkalt reise på egen tid (reise til og fra arbeidsoppdrag utenfor den ordinære arbeidstiden).

Avtaler og overenskomster i kommunal sektor